Renate (39) har lånt bort livmoren sin fire ganger

Renate Furset har båret fram fire barn som er overlatt til barnløse. – Jeg har tilbudt dem å låne livmoren min, så de kan oppnå sin foreldredrøm, sier hun. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er jo ikke noe du gjør enkelt. Du gjør det fordi det er kjærlighet med i bildet. Kjærlighet til å ville bidra for at noen skal få en familie, sier Renate Furset til TV 2.

Den single 39-åringen har tre egne barn. Hele familien har god kontakt med de mennene som er biologiske fedre til de fire surrogatibarna.

Torstein Hatlevik fikk barn med Furset. Han har alt ansvar for den lille datteren. FOTO: Privat
Torstein Hatlevik fikk barn med Furset. Han har alt ansvar for den lille datteren. FOTO: Privat

Tre av barna bor i Sverige hos to homofile par. I vinter fødte hun en jente, som nå bor hos den biologiske faren på Vestlandet.

Hun innrømmer at det har vært store avgjørelser å ta.

– Shit. Hva er det jeg holder på med? Jeg tror det er ganske vanlig å få krisetanker når du begir deg ut i ukjent farvann, sier Furset til TV 2. 

Ble kjent på nett

Renate brukte lang tid på å bli surrogatmor. Etter å ha lest seg opp på temaet, fant hun det riktig å opprette kontakt med barnløse par. Alle fedrene har hun kommet i kontakt med på nett.

Hun brukte god tid på å bli kjent med personene. Sammen brukte de mye tid på å bli enige om vilkårene.

– Det er ikke for hvem som helst. Du må ha en stabil bakgrunn. Du må ha en stabil psyke, og du bør være frisk, forteller Renate.

Nå vil 39-åringen ha bedre rettigheter for surrogatmødre som befrukter egne egg for å hjelpe barnløse.

Skeptisk til surrogati med egne egg

Surrogati og eggdonasjon er forbudt i Norge. Svært få mødre ønsker å overføre all foreldrerett til far. For å få til dette må man søke om stebarnsadopsjon. Det er ikke gitt at adopsjon eller farskap godkjennes av myndighetene.

Det finnes mange skeptikere. Spesielt til surrogati ved bruk av egne egg.

– Det finnes mange grunner til at dette kan skape vansker på sikt. Spesielt for surrogatbarnet, sier professor i barnemedisin, Trond Markestad til TV 2.

Barnelegen mener derimot at Norge bør vurdere å tillate surrogati dersom surrogatmor ikke er beslektet med barnet.

Tette bånd

Renate legger ikke skjul på at man opparbeider seg tette bånd til barnet man bærer fram i egen kropp. Det ligger mye mental forberedelse før barnet overleveres de nye foreldrene.

– Barnet er deres. Jeg er en på siden. Det kjennes ikke i hjertet, i magen eller i hodet, forteller hun.

Hun vil presisere at det ikke ligger økonomiske motiv bak det hun har gjort.

– Jeg har jo ikke hatt utgifter. Slik det er i Norge i dag, regner jeg ikke med at det er tillatt å motta penger for det, sier 39-åringen.

Hun mener det har vært viktig at hele familien har vært involvert fra babyen kom hjem fra sykehuset. Deltakelse i bleieskift og mating knytter bånd. I årene etterpå er det naturlig å holde kontakt på tvers.

– Foreldrefordeling

I vinter overtok Torstein Hatlevik en jentebaby. Som biologisk far til barnet og enslig, mener han at han har vært ekstremt heldig som fikk tilbudet fra Renate.

– Vi har jo fått barn sammen, og jeg har alt ansvaret. Det jo en foreldrefordelingssak, sier Hatlevik til TV 2.

Selv om jenta har blitt seks måneder gammel, er Renate fortsatt barnets juridiske mor. Verken Folkeregisteret, NAV eller andre myndigheter er innstilt på valget de har tatt.

Opptatt av åpenhet

– Hvordan kan de vite hvordan barn av surrogater og barn av foreldre av surrogati tenker? Hvordan kan de vite hvordan foreldrene tenker når de ikke engang er villig til å sette seg ned og høre hva vi føler?

– Myndighetenes fokus er «barnas beste». Hva legger du i det?

– At de skal ha gode foreldre og en trygg oppvekst. Det skal være åpenhet om bakgrunnen deres. Med åpenhet kommer forståelse. Med forståelse kommer trygghet. Det er det viktigste, understreker Renate.

Skiller mellom foreldreskap og foreldreansvar

Renate bryter ikke norsk lov ved å få barn og gi opp foreldreansvaret så lenge ikke helsevesenet er involvert.

– Man kan frasi seg foreldreansvaret, men man kan ikke frasi seg foreldreskapet, sier professer Karl Harald Søvig ved Det juridiske fakultet, UiB, til TV 2.