Guri (42) lot tiggeren Elena flytte inn hos seg

For nordmannen ble det uholdbart å sove i egen seng mens romfolket ble jaget rundt i Oslos mørke gater om natta.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Guri Riksaasen (42) jobber på Grønland i Oslo. Dag etter dag, på vei til og fra jobb, gikk hun forbi tiggende romfolk. Hun irriterte seg over maset om mynter i koppen, akkurat som om det ikke var nok mas i hverdagen fra før.

I ukas siste «Sommertid», forteller 42-åringen hvordan irritasjonen til slutt snudde til noe helt annet. Noe som skulle føre til en radikal livsendring for tiggeren Elena Gheorghe (58).

– En dag kjente jeg at «nå er jeg ikke den personen jeg har lyst til å være». Man kan selvsagt ikke hjelpe alle, men man må kunne hjelpe én. Så da la jeg noen kroner i koppen hennes, etter at jeg så mange ganger hadde gått forbi uten å gjøre noe. Det ble en greie av det, og så begynte vi å prate sammen. Og så har vi ikke blitt ferdig, forteller Riksaasen. 

Se intervjuet med Guri og Elena ovenfor!

Lot romparet flytte inn hos seg

Elena og mannen Gheorghe Dimitru (57) bodde under Sinsenbroen. Tanken på at de ikke hadde tak over hodet, gnaget til slutt hull i samvittigheten til Riksaasen. 

– Situasjonen da de kom tilbake i mars i år, var vanskeligere. Vi kjente hverandre bedre. Det var uholdbart at jeg skulle sove i senga mi og være trygg, mens de ble jaget rundt om natta i Oslo, sier hun i «Sommertid».

Deretter tok hun avgjørelsen: romfamilien fikk flytte inn hos henne denne sommeren.

Selv om de to kvinnene smiler og ser varmt på hverandre, understreker nordmannen at hun ikke uten videre oppfordrer nordmenn til å ta med tiggere hjem til seg.

– Det var en veldig lang prosess, og vi har kjent hverandre i over ett år. Jeg har gjort det på min måte, og andre får gjøre det på sin måte. Jeg har ikke tatt to fremmede inn i huset mitt, vi har brukt lang tid på å bli kjent, vi kjenner hverandre godt, vi er glad i hverandre. Så det er ikke sånn at jeg har to fremmede boende hos oss, sier hun.

Forteller om dårlige levekår og stor gjestfrihet

Gjestfriheten mellom Riksaasen og Gheorghe går begge veier. I februar i år var 42-åringen og hennes kjæreste i Romania for å se hvordan de to tiggerne hadde det på hjemmebane. Det gjorde inntrykk. 

– Det var en enorm gjestfrihet! De hadde tatt fram det fineste de hadde, og de disket opp med det flotteste de kunne finne, samtidig som vi selvsagt så hvor vanskelige levekårene var for dem der. De har et lite hus som er en tredjedel av leiligheten min. De har to rom, men bruker bare ett fordi de bare har råd til å noenlunde varme opp ett. Og i det rommet gjør de alt. De har heller ikke innlagt vann, og det er veldig dyrt å fyre, skildrer den norske kvinnen. 

Et supermarkedbesøk var det som kanskje ble den største oppvekkeren.

– Vi gikk på et nokså moderne marked, som var billig. Der fylte vi en handlekurv med olje, sukker, mel, såpe, egg, melk, juice, kaffe, te og sånne vanlige ting, og da vi skulle betale, var det akkurat 206 lei, som er 412 norske kroner. Da sier mannen til Elena «åja, 206 lei, det er akkurat det samme som vi får i trygt i måneden, til sammen». Og det var overhodet ikke nok til å mette to mager i en måned, og da kommer fyringsutgifter, som er den store utgiften, i tillegg, forteller Riksaasen.

– Trenger nærheten

For 42-åringen, er det ikke bare veldedighet som er grunnen til at Elena og ektemannen får bo hos henne. 

– Da jeg så ansiktet til Elena, kjente jeg at «her er det noe». Hun har en varme i seg og en tilstedeværelse som jeg liker veldig godt. Og så liker jeg veldig godt måten hun kan komme nær meg på, som jeg trenger.