Propagandakrigen mellom Israel og Hamas: «Hva ville du gjort?»

Kampen på sosiale medier handler om hvordan krigen blir husket, og hvilke premisser den blir forstått ut i fra, sier stipendiat ved UiO Anja Sletteland.

Det er nå tre uker siden konflikten mellom Israel og Hamas for alvor blusset opp igjen. Siden da har over 600 mennesker blitt drept – minst 585 palestinere og 29 israelere, ifølge nyhetsbyrået Associated Press.

Samtidig foregår det en opptrapping på sosiale medier av propagandakrigen mellom det israelske militæret og Hamas. Hva som blir kommunisert ut via kanaler som Twitter, Facebook og YouTube kan påvirke opinionen verden over.

Bildene øverst i saken er postet av på det israelske forsvarets (IDF) Twitter-bruker @IDFSpokesperson til rundt 327.000 følgere.

Fakta om Gaza-konflikten:

  • Uroen på Gazastripen blusset opp etter drapet på én palestinsk og tre israelske tenåringer i juni.
  • 8. juli startet Israel luftangrepet «Operation Protective Edge» som svar på raketter fra palestinske områder.
  • Det israelske forsvaret sier at målene for angrepene er oppholdssteder til medlemmer av væpnede palestinske grupper, og tunneler brukt av disse.
  • I starten av august meldte Israel at de hadde ødelagt alle tunneler fra Gazastripen og inn i landet.
  • Tirsdag 5. august startet en 72 timer lang våpenhvile, men før den løp ut ble det skutt raketter fra Gaza mot Israel.
  • Natt til mandag 11. august trådte en ny 72 timer lang våpenhvile i kraft, hvilket betyr at de siste rakettene fra Gaza er et brudd på våpenhvilen.
  • En 50 dagers lang våpenhvile ble inngått 26. august. Siden dette er to raketter avfyrt. 
  • Over 2200 mennesker er blitt drept, hvorav 90 prosent er sivile. 522 av disse er barn, derav ett israelsk.
  • 4000 hjem er komplett ødelagt
  • 200.000 palestinere har søkt tilflukt i FN-skoler.

Kilde: NTB/FN/TV 2

Byer som New York, London og Paris er under angrep på bildene, med påskriften «Hva ville du gjort?»

Kontoen brukes til alt fra løpende oppdateringer, videoer av angrep og bilder – både manipulerte og ekte.

Anja Sletteland forsker på oppfatninger i og om Israel-Palestinakonflikten ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at det for Israel er viktig å være med i sosiale medier, for å påvirke hvordan krigen blir husket i ettertid og hvilke premisser den blir forstått ut fra.

– De føler selv at de ikke blir tatt på alvor av det internasjonale samfunnet. De er veldig opptatt av å vise at Israel som land er truet, og at de har helt spesielle sikkerhetsutfordringer, sier Sletteland til TV 2. 

Formålet med bilder som de ovenfor, handler om at Israel føler seg urettferdig behandlet, og at de vil vise at dersom raketter hadde blitt fyrt mot London eller New York ville det umiddelbart blitt krig, forklarer Sletteland.

USA på laget

Mens FN fokuserer på at okkupasjonen av Vestbredden og blokaden av Gaza er ulovlig, mener Israel at disse er en respons på landets sikkerhetsutfordringer.

FØLGER KONFLIKTEN: Doktorgradsstipendiat Anja Sletteland. Foto: UiO.
FØLGER KONFLIKTEN: Doktorgradsstipendiat Anja Sletteland. Foto: UiO.

– Få andre gjør det, men her har Israel USA med seg på laget. De er uenig i mye, mer her er de enige, sier Sletteland.

– Twitter-krigen handler om å få gjennomslag for at dette er selvforsvar fra israelsk side.

Meningene om konflikten i Midtøsten er mange og polariserte, også her i Norge. Media har ved en rekke anledninger fått kritikk for ikke å dekke saken nøytralt.

Sletteland mener at den norske dekningen er mer «norsk» enn den er pro-palestinsk, fordi man her i stor grad tar utgangspunkt i folkeretten. Ut fra dette perspektivet blir gjerne sympatien for Palestina sterkere.

– Litt av problemet er at konflikten handler om så ufattelig mange ting. Men mennesker leser det inn i en større ramme. Det handler rett og slett om at man føler at ens eget perspektiv ikke blir hørt, sier Sletteland.

Hamas konto stengt

Inntil nylig har også Hamas' militære fløy tvitret flittig via kontoen Al Qassam Brigades (@qassamfeed), men denne ble suspendert onsdag. De hadde imidlertid kun rundt 11.000 følgere. 

Meldinger og propaganda fra denne kontoen har blitt referert i blant annet saker fra BBC og The Guardian. Der ble det blant annet vist fram bilder av blodige og drepte, samt en rekke oppdateringer om angrep mot Gaza.

I et svar til The Christian Science Monitor sier Twitter at de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker, men viser til sitt generelle regelverk.

Også på Facebook har en rekke av Hamas' sider blitt fjernet.

– Vi tillater ikke terroristgrupper på Facebook, sier representant for selskapet Israel Hernandez.

Likevel blir Al Qassam hyppig brukt i hashtagger, og en uoffisiell, engelskspråklig konto har blitt opprettet i protest mot de kontoene som er blitt suspendert; @Qassam_English.

De to hashtaggene #IsraelUnderFire og #GazaUnderAttack brukes svært hyppig av støttespillere og motstandere for den ene eller den andre siden. 

Mellom 7. juli og 15 juli ble førstnevnte brukt 36,200 ganger, skriver New York Times. I den samme perioden ble #GazaUnderAttack brukt over 622.000 ganger.