FOLKEHAV: Pyreneene blir med god grunn ofte kalt et amfiteater. Her er norske og baskiske fans iferd med å heie frem sine helter. Amets Txurruka (innrammet) var en populær mann i begge leire. Foto: AFP Photo/Lionel Bonaventure, @pedalaoweb, Twitter.
FOLKEHAV: Pyreneene blir med god grunn ofte kalt et amfiteater. Her er norske og baskiske fans iferd med å heie frem sine helter. Amets Txurruka (innrammet) var en populær mann i begge leire. Foto: AFP Photo/Lionel Bonaventure, @pedalaoweb, Twitter.

Txurruka til TV 2: – Derfor er Pyreneene så spesielle

Tirsdag står den første etappen i Pyreneene for tur. Nå skal Tour de France avgjøres.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Seks etapper gjenstår av Tour de France 2014. Tre av de er lagt til Pyreneene - fjellkjeden på grensen mellom Frankrike og Spania som enkelte vil påstå er Tourens spirituelle hjemsted. 

Noen av rittets mest sagnomsuste kamper har utspilt seg i de utilgivelig bratte fjellene, og etappene 16, 17 og 18 representerer den siste muligheten Alejandro Valverde, Thibaut Pinot, Romain Bardet og co. har til å prøve å knekke den tilsynelatende uslåelige Vincenzo Nibali. 

Om de har krefter til å makte det er høyst tvilsomt, men det skal ikke stå på støtten fra publikum.

– Det er veldig følelsesladet å sykle i Pyreneene
Hver sommer valfarter flere hundretusener til fjelltoppene i Pyreneene for å heie frem rytterne. Det store antallet mennesker gjør at rytterne ofte ikke har mer enn noen meters sikt der de nærmest må presse seg vei gjennom folkemengden.

– Pyreneene er så spesielle på grunn av kombinasjonen av enorme tilskuermengder, de mytiske fjelltoppene, hardhetsgraden... Alt. Men det er ekstra spesielt for oss baskere - utrolig mange fra hjemlandet vårt drar til fjellene for å heie på oss. Det er veldig følelsesladet å sykle gjennom en så stor og entusiastisk folkemengde, sier Amets Txurruka, mannen som kjenner fjellkjeden bedre enn de fleste, til tv2.no.

Txurruka vokste opp bare en liten sykkeltur unna de mest kjente fjelltoppene i Pyreneene, og har de siste fem-ti årene blitt et kjent navn også blant norske sykkelinteresserte etter et utall tapre brudd i fjellene hver sommer. 

Txurrukas Caja Rural-lag deltar ikke i årets ritt, men det betyr ikke at den vesle fjellgeiten ikke får med seg hva som foregår i verdens største sykkelritt.

OFFENSIV TYPE: Amets Txurruka (midten) ble kåret til Tourens mest aggressive rytter i 2007. Foto: AP Photo/Bas Czerwinski.
OFFENSIV TYPE: Amets Txurruka (midten) ble kåret til Tourens mest aggressive rytter i 2007. Foto: AP Photo/Bas Czerwinski.

Txurruka mener at «mye allerede er avgjort i årets Tour», og tenker da på Nibalis overlegenhet på de første 15 etappene, men venter likevel at de nærmeste utfordrerne i alle fall gjør et siste forsøk.

– Etappene i Pyreneene har i mange år avgjort Tour de France, men sannheten er jo at man kan vinne eller tape Touren på hver eneste etappe. Samtlige dager er kjempeviktige i Touren, men det blir selvsagt mange store kamper som skal utkjempes i Pyreneene også i år, tror han.

Peyresourde, Tourmalet, Hautacam...
Tirsdagens etappe er rittets lengste med sine 237,5 kilometer. Som om ikke det var gale nok, skal rytterne over fem kategoriserte stigninger. Den siste, Port de Balès, er 1753 meter høy, har blitt gitt en såkalt HC-rangering (den tøffeste kategorien av motbakker), og er plassert 20 kilometer fra mållinjen i Bagnéres-de-Luchon. 

20 kilometer med utforbakke fra toppen og ned til mål skal i teorien passe Nibali, kanskje feltets hvasseste nedover, perfekt. Det gjenstår dog å se om sammenlagtlederen er villig til å ofre alt på tirsdagens etappe - onsdag og torsdag venter nemlig enda hardere etapper. 

Onsdag skal blant annet Peyresourde og Pla d'Adet bestiges, mens Tourmalet og Hautacam står på programmet på torsdag. Alle fjellene har sin velfortjente plass i Tour-historien, men det gjenstår å se om stemningen på toppene blir fullt så god i år som den har vært tidligere. 

«Hjemmelaget», baskiske Euskaltel Euskadi, syklet nemlig sin siste Tour de France i fjor og eksisterer ikke lenger. For Txurruka, som opplevde sine største øyeblikk i karrièren i den karakteristiske oransje trøyen i Tour de France, er ikke etappene i Pyreneene helt det samme uten Euskaltel.

– Det er klart jeg savner Tour de France, men det er ikke alt med rittet jeg savner. Nervøsiteten den første uken, skadene, veltene... Ikke det, men alt det andre, som fjellene, bruddene og folkene... Klart det er et savn. Jeg tror også at Touren savner Euskaltel, forteller han.

– Godt jobbet, Norge!
Om Txurruka noen gang blir å se i Touren igjen gjenstår å se.

«Jeg vil gjerne returnere til rittet», vedgår han, «men det er heller ikke noe som stresser meg». Som det også er for lagkameratene i Caja Rural, er det Vuelta a España som er sesongens store mål.

Tidligere i sesongen har de dog vært å se på norske landeveier. I Tour des Fjords i mai vant blant annet Txurruka klatretrøyen, og norgesbesøket var på alle måter tilfredsstillende. 

– Jeg har virkelig likt meg i Norge. I fjor syklet jeg Glava Tour, og det var en stor opplevelse. I år var jeg med i Tour des Fjords. Landskapet var spektakulært og rittet veldig godt organisert. Sannheten er at jeg blir glad av å sykle i land som deres. Besøkene mine der har vært store opplevelser, forteller han. 

I rittet var det mange norske unggutter som fikk vist seg frem for et internasjonalt publikum, og Txurruka likte det han så.

– Norge har hatt veldig mange gode ryttere som jeg har vært så heldig å få sykle sammen med gjennom årene. De norske er veldig hyggelige og veldig dyktige. I tillegg har dere mange unge ryttere som kommer til å bli veldig gode om noen år - det så jeg i Tour des Fjords. Godt jobbet, Norge!, avslutter han på typisk entusiastisk vis.