TALENTFULL TRIO: Men kun Alexander Kristoff (t.v) og Edvald Boasson Hagen (t.h) endte opp som sykkelproffer. Her fra Ungdomsmesterskapet (UM) 2002 i Brumunddal. Foto: sykkelekspressen.no.
TALENTFULL TRIO: Men kun Alexander Kristoff (t.v) og Edvald Boasson Hagen (t.h) endte opp som sykkelproffer. Her fra Ungdomsmesterskapet (UM) 2002 i Brumunddal. Foto: sykkelekspressen.no.

– Jeg har egentlig alltid vært litt raskere enn Edvald i spurt

Men én mann måtte Alexander Kristoff se seg slått av.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen konkurrerte ofte mot hverandre i oppveksten. De to 1987-modellene trente hardt og ble fort fast inventar på pallen i sykkelritt, men én mann slet de med å slå.

Et bilde fra Brumunddal i 2002 viser de to norske proffene smile for 2. plass og 3. plass. Vinneren var, som det pleide å være på den tiden, Martin Lundberg.

– Det var vi tre som duellerte i nesten alle ungdomsårene. Det er et passende bilde sånn sett, sier Kristoff til TV 2 da han får se bildet.

– Jeg husker jeg tapte spurten for Martin Lundberg. Han var raskere enn meg i spurten på den tiden. Edvald ble nummer tre i spurten. Jeg har egentlig alltid vært litt raskere enn Edvald i spurt, men han var sterkere ellers, minnes Katjusja-rytteren.

Martin Lundberg dominerte stort i aldersklassen til de to sykkelproffene, men på juniornivå begynte Kristoff og Boasson Hagen å spise opp forspranget til Lundberg.

I et intervju med Procycling forteller Lundberg hvorfor han til slutt ga seg.

– Det ble et valg mellom skole og trening. Jeg gikk på Norges Toppidrettsgymnas og jo eldre man blir, jo mer trener man. Jeg merket at jeg ble mer og mer sliten av det, og at det gikk utover skolen. Jeg hevdet meg helt til jeg ga meg, men jeg hadde mindre gode resultater mot slutten enn jeg hadde i begynnelsen. På den måten følte jeg at det gikk litt nedover, sier Lundberg til procycling.no.

Men mye har forandret seg siden 2002. Kristoff er ikke spesielt imponert over fargene og stripene han hadde i håret på den tiden.

– Det ser jo veldig nydelig ut. Jeg tror det var selvgjort også, humrer han.