– Alle ville  kappkjøre med Norges første Ford Mustang

Ford Mustang fyller 50 år i år, og det har blitt markert mange steder. Her på Broom kunne du for en stund siden lese om det som var Norges aller første registrerte Mustang, den 159. bygde bilen i historien, som rullet av samlebåndet på den aller første produksjonsdagen 9. mars 1964.

25. juni det samme året ble bilen registrert på sin første eier, Johannes Martin Aas, i Oslo, før den startet på en hendelsesrik historie. En historie som til slutt endte med bilen i temmelig loslitt stand under en bjørk - treffende nok på Bjørkelangen - en gang på 1980-tallet. Der kunne det vært slutt, om ikke entusiasten Jan Bakker fra Ørje hadde kjøpt vraket i 1997 og påbegynt en restaurering, som i dag snart er fullført.

Les også: Trengte noe billig å sveise på - fikk Norges første Mustang!

Norsk Mustang Club sitt omfattende register har full eierhistorikk på bilen, og kunne fortelle oss at første eier - til tross for at han hadde den på A-skilter hjemmehørende i Oslo - hadde bostedadresse i Horten da han kjøpte den.

Overraskende enkelt å finne eieren

Gjennom årene har undertegnede forsket i eierhistorikken på ganske mange biler, prosesser som har tatt helt opp til tre år å komme i mål med. Dermed virket det nesten litt for enkelt da det denne gangen dukket opp en kar med akkurat samme navn, fremdeles bosatt i Horten. Men joda - det var samme mann. Og etter nesten 50 år hadde han blitt oppmerksom på at han faktisk hadde Norges aller første Mustang bare noen uker før.

– Ja, bladet «Vi Menn» skrev en artikkel om Mustangen, og de ringte meg for å spørre om jeg hadde noen bilder av bilen min, som visstnok var den aller første, forteller Aas da vi ringer ham.

Aldri hadde han trodd at den gamle bilen hans skulle vekke så mye oppstyr så lang tid etter. Men han synes det er gøy - for det var en artig bil, også, understreker han.

Les også: Hva er egentlig best - forhjulstrekk eller bakhjulstrekk?

Vår artikkel om at bilen ble reddet i tolvte time, og er i ferd med å få tilbake livet etter en nesten 20 år lang restaurering har han imidlertid ikke fått med seg, og overraskelsen over at den har overlevd er stor. Ikke minst tatt i betraktning hvordan den så ut da han solgte den i oktober 1969, etter drøyt fem års eierskap.

Rustet mye på sine første fem år

– Ja, jeg har aldri sett en bil ruste så fælt. I bagasjerommet var det store hull hvor man så rett ned på asfalten, minnes han.

– Men så hadde jeg brukt den godt også. Over 100.000 kilometer ble det på de årene, legger han til.

I dag er han en særdeles aktiv pensjonist, og altså bosatt i Horten sammen med sin kone Sissel Hanche Aas. Da Mustangen var ny var han forholdsvis nyutdannet kirurg, og i løpet av eierskapet flyttet familien også fra Horten til Minnesund, der han fikk jobb på Stensby sykehus. Det første av familiens tre barn ble født tidsnok til å få oppleve Mustangen som familiebil, og det var da Johs. Martin fant ut at det var på tide å bytte til noe mer praktisk.

– Tvillingene er født tidlig i 1970, så hvis vi solgte Mustangen i oktober 1969 så var det nok på tiden, ler Sissel.

Les også: Må stå i nedoverbakke for å kunne fylle bensin på Stutzen sin...

Ble tipset om bilen av faren

Hun har også mange gode minner fra bilen, selv om hun ikke satte veldig stor pris på å kjøre den. Det var noe med setejusteringen som ikke fungerte helt som det burde ha gjort, og dermed fant hun ingen kjørestilling hun trivdes med.

– Men hvorfor ble det da nettopp Mustang?

– Det tror jeg faktisk faren min hadde litt av «skylden» for. Jeg hadde vel hørt om bilen, men ikke sett den. Men det hadde muligens han, for han tipset meg om at det var en bil jeg burde se nærmere på, minnes han.

– En kostbar bil å kjøpe for en 28-åring den gangen?

– Ja, den kostet vel omtrent det dobbelte av det en vanlig Volvo ville gjort. Men jeg hadde klaget så mye på bilene jeg hadde hatt tidligere, at faren min syntes jeg burde kjøpe meg en «skikkelig» bil, og det syntes jeg også virket fornuftig, forklarer Aas.

Les også: Mustang-drømmen som ekspertene nærmest fnyser av...

Hans første bil var en Simca 1000, som ble vraket i en frontkollisjon med en Boble - en smell mellom to bakmotoriserte biler som viste at den gamle Bobla var en ganske kraftig konstruksjon likevel. Bobla var kjørbar etterpå - Aas sin Simca var det absolutt ikke, og han kjente den smellen en stund.

– Deretter hadde jeg en Ford jeg ikke husker navnet på - litt større enn en Anglia. Men den likte jeg aldri. Dermed ble det til at jeg beklaget meg så mye over den at min far mente jeg burde sjekke Mustangen som sto i en bilforretning i Oslo, forteller han.

Tror ikke den var demonstrasjonsbil

Som vi tidligere var inne på var denne bilen en av de aller tidligst produserte som ble sendt som «første smaksprøve» til Ford-importører i Europa. Trolig var den på plass i Norge allerede i april eller mai, men den ble altså ikke registrert på Johs. Martin Aas før den 25. juni.

– Vet du om den hadde vært demonstrasjonsbil først?

– Nei, jeg kjøpte den hos en bilforhandler som jeg tror het Haugen. Jeg tror ikke det var en Ford-forhandler, men jeg mener å huske at hans sønn egentlig skulle hatt den. Planen ble forandret da han synes denne bilen med den minste 6-sylindrede motoren gikk for dårlig, og i stedet bestemte seg for å kjøpe en med V8-motor, forteller han.

Les også: Den første Mustangen skapte de reneste opptøyer hjemme i USA

For ham var bilen derimot midt i blinken. Og han fnyser av datidens biljournalister, som dømte bilens egenskaper nord og ned som følge av at den var lett bak og hadde en tung motor foran.

– Ja, jeg tror jeg kan si at det den dag i dag er den bilen jeg har hatt som hadde finest kjøreegenskaper. Den kunne kjøres virkelig aktivt - men man måtte lære seg hvordan den oppførte seg først. Jeg tror jeg brukte tre uker på å virkelig bli kjent med den - deretter kunne jeg virkelig kjøre hardt med den, forteller han.

Vant duellene på motorveien

Nettopp det fikk han rikelig anledning til. På vei mellom hjemmet i Horten og jobben i Oslo skulle absolutt alle, uansett forutsetninger, kappkjøre med Mustangen.

– Det var jo ingen andre Mustanger å se den første tiden jeg hadde den. Alle kjente den igjen, og det lå stadig folk helt opp i bakstøtfangeren min og yppet seg på motorveien, forteller han.

Og innrømmer at noen av dem fikk lov å vise hva de hadde å stille opp med, også.

– Du vet, det var jo ikke så mange fartskontroller den gangen. Verst var de som kjørte Volvo Amazon - og det var gøy å kappkjøre med dem. Mustangen hadde jo tretrinns manuell mens de fleste andre biler hadde firetrinns, og selv om jeg dro fra dem på det lange førstegiret tok de meg igjen mens jeg giret opp. Men Mustangen kom voldsomt etterhvert, sier Aas.

Les også: Ordknapp annonse skjulte tidenes Mustang-kupp i Gudbrandsdalen

Han briljerer ikke med sine «ungdomssynder», men vi forstår det dithen at han vant de fleste duellene. Og beholdt førerkortet - han var smart nok til å slakke av der hvor det var uforsvarlig å kjøre hardt, og der hvor kontrollpostene mest sannsynlig sto. Ikke alle som kappkjørte med ham kom seg videre uten å bli stoppet…

Mange rundturer i Europa

Mustangen tok ham og kona på flere turer i Europa, i tillegg til å tjene som hverdagsbil i Horten og senere på Minnesund. Flere av bildene han har er fra turene i Europa, og han husker at den der vakte like mye oppsikt som hjemme i Norge de første årene.

– Jeg husker blant annet at vi punkterte i Jugoslavia, på noen spesielle høyfartsdekk jeg hadde kjøpt før jeg dro hjemmefra. Ingen snakket engelsk, og ikke hadde de sett hverken Mustanger eller slangeløse dekk før, så jeg var veldig spent på hva de egentlig hadde gjort. Etter å ha kjørt forsiktig hjem til Norge tok vi av dekket, og da viste det seg at de hadde satt på en sykkelbot på innsiden, ler han.

Minnene omfatter også en tur til Oslo for å storhandle bleier, da en forretning hadde supertilbud. Hele bilen var stappfull, noe som også fikk folk til å sperre opp øynene. Og den siste turen med Mustangen har også brent seg fast i minnet.

Les også: Mustang II - kåret til tidenes dårligste oppfølger av en suksess

Så baklysene forsvant - så var den borte

– Jeg syntes jeg fikk for dårlige bud da jeg skulle bytte den inn i en ny Volvo 145, så jeg reiste litt rundt. Ett eller annet sted ikke langt fra Minnesund kjørte jeg opp gjennom en allé til en bilforhandler, der det viste seg at en ung gutt hadde stått inne i butikken og sett meg komme kjørende. Han ba om å få prøve den - og da jeg så baklysene forsvinne ned alleen var det faktisk siste gang jeg så bilen. Litt etterpå fikk jeg bare beskjed om at det var greit, og oppgjøret i hånda, forteller han.

Deretter ble det altså ny Volvo 145, en mer passende familiebil for en familie med etterhvert tre barn. Og Volvo har han holdt seg til - i dag kjører han XC70, den femte Volvoen i rekken.

– Jeg har alltid kjøpt hvite biler etter Mustangen, bortsett fra den vi nå har, som kona fikk velge farge på. Har ikke byttet ofte heller, har hatt dem helt opp til 14 år, forteller han, og legger til at det blir mye kjøring med hytter både på fjellet og ved sjøen.

– Du har aldri vurdert å kjøpe Mustang igjen?

– Nei, de ble jo borte fra markedet i Norge like etterpå også, så den tanken slo meg aldri. Men nå hører jeg de skal komme tilbake, det blir jo gøy å se, sier Aas - som dog ikke regner seg selv som en særlig aktuell kjøper denne gangen...

Les også: 2015 Mustang blir helt ny - og skal selges i NORGE!