Tony Martin - fra velt til helt

Man kan nesten bli forelsket i syklingen til Tony Martin, skriver Tour-blogger Ole Kristian Stoltenberg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Selvsagt er Tony Martin godt kjent som en tempokonge med tre VM-gull på rad i denne disiplinen. Uten at det får like stor oppmerksomhet som seire i fellesstartritt.

Hva det betyr i praksis å være så sterk i den ensomme kampen mot klokka, har vi kanskje sett et par bevis på i årets Tour de France.

Det er lett å forelske seg i stilen til tyskeren. Spesielt når vi kjenner historien i rittet for Martin.

I 2012 var han uheldig og fikk et brudd i hånda. Han beit tenna sammen for å stille på 9. etappe hvor målet var etappeseier på tempoen. Det ble bare 12. plass og DNS dagen etter. Året etter veltet der Panzerwagen stygt allerede på første etappe. Metervis med plaster og bandasje gjorde at han fullførte jubileumsutgaven av Frankrike rundt.

Han vant også rittets tempo i fjor, som et lite plaster på store sår. Og han ble beskrevet som en med enormt høy smerteterskel.

Men i år har Tony Martin blomstret ytterligere. Solo-seieren på søndagens etappe var helt enorm. Endelig klarte han det uten at man trengte en eneste tidtager for å kåre en vinner. En revansje fra Spania rundt forrige år, der han på den sjette etappen ble kjørt inn 20 meter før mål. Den gang var Martin alene i et langt brudd. Det var og ble en umulig oppgave, men måten han den gang satte fart siste 30 kilometer gjorde at mange ville unnet ham seieren. Det var så nær man kan komme uten å vinne.

På søndag var det ingen over eller ved siden. Tony Martin tok en suveren seier. Til tross for at halve laget til Europcar satt og jobbet knallhardt bak. De grønne var sjanseløse, i likhet med de som hang på en stund i starten av bruddet.

Kanskje vel så imponerende var innsatsen på mandag. Totalt oppofrende for laget er varemerket til tyskeren. På Bastille-dagen tauet han avgårde med Omega Pharma sitt sammenlagthåp Kwiatkowski. Det var et stort brudd med tolv mann og en moped først i køen.

Tony Martin kjørte så hardt at ingen andre tok føringer, satt han ikke og tauet i over 100 kilometer? Og de som jaget bak hadde kanskje ikke kontroll. Lagspiller, en vinner, en som skaper sykling etter mitt hjerte. Litt som det Tour de France man kanskje bare har lest om. De lange bruddene, de totalt oppofrende hjelperne. Tony Martin har våget og han har vunnet både etappe og mange sykkelhjerter.

En klok mann har sagt: Det er ikke profilene som skaper rittet, det er rittet som skaper nye profiler. Store helter har dessverre ramlet ut av årets utgave, men vi har fått nye helter. I øyeblikket er både Andrew Talansky og Tiago Machado to av flere som også fortjener ros. De har overvunnet store smerter og fightet seg rett inn i hjertene til Tour de France-publikummet. Slik som også Tony Martin har gjort det. Det var også synd å miste Mark Cavendish med velt på første etappe. Men da har antagelig lagkamerat Martin fått en enda friere rolle, og vist seg skikkelig frem. Tyskeren har gjort det umulige mulig og underholdt oss med sin enorme kapasitet. Stilren, ikke en unødig bevegelse på sykkelen, og sterk. Fryktelig sterk.

Eller som Snøpus sa det på twitter: «@snepus: Der Panzerwagen er så sterk at han kan taue på lagbussen til OPQS mellom etappene.»

Det er nok flere enn meg som har blitt imponert. Jeg ba om folkets mening på twitter. Jeg legger ved noen av de og vil takke for innspillene!

«@Erik97Rbk: har han dagen er han en bedre hjelperytter enn tre vanlige hjelpere. Rett og slett en syk rytter #derpanservagen»

«@cterjesen: Herlig arbeidshest, og en utrolig viktig hjelper for en hver lagkaptein.»

«@gullklumpen: Han er rå, en veeeldig god drunn til å se på sykkel. Han overrasker stadig.»

«@glennjohnsrud: Tony Martin har tatt syvmilsteg mot og bli en komplett rytter denne ses, ikke lengre bare en fryktet temporytter #GoTonyGo»

«@ErlendBjerkvik: machineman #råstyrke»

«@NorwayPat: Hvis Martin har den samme formen i VM som nå, hadde det ingenting å si at Cancellara stod av. Beste arbeidshesten!»

Jeg skal ikke starte Tony Martin fanklubb avdeling Norge, men jeg melder meg inn hvis noen gjør det. Jeg har rett og slett blitt litt forelsket i måten den nye Tony Martin bringer det historiske inn i 2014-utgaven av sommerens vakreste eventyr