GT-klassiker smekk full av underholdning!
Sjekk "skattekista" som følger med i bagasjerommet!
Lyst på biler fra flere kanter av verden, men bare én garasjeplass og vondt for å bestemme deg? Da kan en Jensen Interceptor være bilen for deg.
Sære sportsbiler med italiensk herkomst og amerikansk motorisering var ikke helt uvanlig på 1960- og 1970-tallet. I dette tilfellet er det dog designet som stammer fra Italia - men selve byggingen ble utført med britisk håndverk og finansiering.
Ble drept av oljekrisen
Hører du til de som mener at et kompromiss aldri kan bli helt bra, så blir du kanskje skeptisk av å høre slikt. Likevel har nettopp Jensens produkter klart seg unna de helt store skandalene, og heller ikke blitt dømt helt nord og ned av kritiske bransjerøster. Til tross for at det altså gikk galt midt på 1970-tallet.
Les også: Stadig nytt håp om å gjenopplive De Tomaso
Men det skjedde jo også med deler av britisk bilindustri som hadde langt stødigere bein å stå på enn den marginale lille sportsbilprodusenten som bygget dyre, tradisjonelle sportsbiler med en typisk amerikansk glupskhet på bensin midt i den første oljekrisen.
Det kunne jo bare ikke gå bra.
Men legender har de altså blitt, Interceptorene. Og fine eksemplarer omsettes gjerne for høye summer, spesielt om de som eksemplaret på disse bildene er bygget for markedet utenfor de britiske øyer, og dermed har rattet på den venstre siden.
Med rattet på rette staden...
Nettopp dette eksemplaret skal visstnok være taksert til rundt 450.000 kroner av forsikringsselskapet, leser vi i annonsen.
For bilen er til salgs, og det for sammenligningsvis ikke direkte skremmende 285.000 kroner.
For den prisen får du en av rundt 6.500 produserte Interceptorer som ble til mellom 1966 og 1976, og en bil som ser ut til å være hel og fin. Markeringslysene avslører at det er snakk om en USA-import, og i forhold til det man kan forvente av sterkt sollys og tørt klima ser det ut til at skinninteriøret også har klart seg bra.
GT-vogn og sportsbil - i ett
Slike ting har alltid litt å si - og i et tilfelle som dette faktisk også svært mye. For dette er ingen enkel og spartansk sportsbil, men en fullblods GT-vogn med åpenbar luksusbil-sjel, noe som viser seg både i kompleksitet, detaljrikdom og i selve kvaliteten på materialene i interiøret.
Jensen ville nemlig lage en bil som var alt på én gang da de dro i gang dette prosjektet. Italienske linjer skulle gi særpreg og «opplevd eksklusivitet» lenge før et slikt begrep var oppfunnet, og utstyrsnivået ga seg selv som følge av dette. Samtidig skulle bilen gå som et oljet lyn, og akkurat det var kanskje den enkleste utfordringen.
Les også: Også Golf-eventyret startet med italiensk design-hjelp
Under panseret installerte man nemlig det største og kraftigste man til enhver tid kunne få av V8-motorer fra samarbeidspartner Chrysler i USA, hvilket i dette tilfellet betyr en 440 kubikktommers eller 7,2 liters motor. Selgeren oppgir den til hele 513 hester etter litt ekstra frisering i USA, noe som i så fall må gi den tunge coupeen ganske imponerende kraftressurser.
Ingen åpenbar fordel av bakdelen
Designet var forfra lett gjenkjennelig og ganske typisk for italiensk designtradisjon på denne tiden. Mer omdiskutert var bakdelen av karosseriet, med en ganske tung og diger glassluke over bagasjerommet.
Det kunne ha påvirket salget hvis det var snakk om en volummodell, men her var det håndbygging og eksklusivitet som var stikkord, og de bilene man rakk å produsere gikk unna i noenlunde det tempoet man ønsket - i hvertfall helt til oljekrisen kom og ødela all moroa.
Den «vanlige», bakhjulsdrevne Interceptoren havner ofte i skyggen av sin søstermodell Jensen FF - en så godt som identisk, men noe lenger bil med Fergusons firehjulstrekk-system. For FFs del er det dog snakk om helt andre produksjonstall, og derav helt andre priser også på både biler og reservedeler. Ergo kan en Interceptor være langt mer overkommelig, og i de fleste tilfeller også akkurat like morsom å kjøre.
Les også: Amerikansk bil + italiensk design = Audi? Hva skjedde?
En betydelig "bonus" i bagasjerommet
I hvertfall hvis den er hel, pen og i orden, slik mye tyder på at denne kan være. For igjen; her snakker vi om tross alt ganske sære biler med høy snobbefaktor den gang, og slikt har en tendens til å henge i lenge når det gjelder prisnivå for å gjøre en ganske fin bil helt strøken.
Mulighetene til å handle seg en Interceptor i Norge er ikke helt håpløse, men det er heller ikke dagligdags å finne en tilsynelatende komplett og kjøreklar bil med venstreratt og koffertrommet fullt av 8-spors musikkassetter, med alle landeplagene fra den gang bilen var ny.
For nettopp det er en av de kuriøse bonusene du tydeligvis kan nyte om du slår til på denne bilen. Det ville blitt et definitivt stilbrudd å begynne å dra med seg iPoden inn i en slik bil som dette - selv om den i seg selv altså er et ganske omfattende kompromiss mellom deler og inspirasjon fra tre vidt forskjellige bilbygger-tradisjoner.
Les også: Italiensk-inspirert coupé får nytt liv - etter 40 år i skogkanten!