KAMPTOLK: Tolken Mohammad (24) var ansatt som tolk for de norske styrkene i Maimana fra høsten 2011 til 2012. Her er han avbildet med skuddsikker vest sammen med en soldat fra latviske styrker, som han var utlånt til for et fem dagers oppdrag i Faryab-provinsen. Foto: PRIVAT
KAMPTOLK: Tolken Mohammad (24) var ansatt som tolk for de norske styrkene i Maimana fra høsten 2011 til 2012. Her er han avbildet med skuddsikker vest sammen med en soldat fra latviske styrker, som han var utlånt til for et fem dagers oppdrag i Faryab-provinsen. Foto: PRIVAT

Afghansk tolk (24) fikk asylavslag:
– Jeg måtte flykte til Tyrkia etter trusler

Den norskansatte kamptolken Mohammad (24) ble forlatt av Norge. Etter alvorlige trusler i Afghanistan lever han nå fra hånd til munn i Tyrkia.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter sin innsats i krigen mot Taliban forteller han at familien måtte flytte en rekke ganger og at han selv mottok trusler om halshugging og kidnapping.

Alt han satt igjen med etter sin innsats for Norge var et ubegrunnet avslag på asyl.

Overlatt til et liv i skjul i Afghanistan, var til slutt flukt fra sitt eget hjemland det eneste alternativet.

– Etter mange trusler kom tre menn og spurte etter meg i min hjemby. Jeg var heldigvis ikke hjemme, men min bror ringte meg og sa at jeg ikke måtte komme hjem, selv ikke for å si adjø. Han sa jeg bare måtte bare komme meg ut av Afghanistan, forteller Mohammad til TV 2 fra en småby utenfor Izmir i Tyrkia.

Siden september i fjor har han levd ut i fra en trillekoffert i Tyrkia. Og nå er sparepengene brukt opp. Uten arbeidstillatelse har det vært umulig å få jobb.

NORSKE SOLDATER: «Norwegian Armed Forces», står det på t-skjorten til soldaten til venstre. Mohammad var en av 50 tolker som fikk et nært forhold til de norske soldatene. Foto: PRIVAT
NORSKE SOLDATER: «Norwegian Armed Forces», står det på t-skjorten til soldaten til venstre. Mohammad var en av 50 tolker som fikk et nært forhold til de norske soldatene. Foto: PRIVAT

Nektes innsyn i sin egen sak

I tillegg får han ikke vite noe om grunnlaget for asylavslaget.

Utlendingsdirektoratet (UDI) anser ham engang ikke som part i sin egen asylsak og nekter ham derfor innsyn.

– Vedkommende (tolken) har ikke partsrettigheter i saken som følger av forvaltningsloven kapittel 4 og 5, siden disse ikke gjelder for saker fremmet om overføring etter utlendingsloven § 35, heter det i det byråkratiske svaret til UDI om innsyn.

– Jeg forstår ikke hvorfor jeg fikk avslag ettersom jeg er fra Faryab-provinsen. Det er fullstendig utrygt for meg der. Alle tolkene som var fra Faryab fikk opphold uavhengig av hvor lenge de jobbet for Norge, sier Mohammad fortvilet.

– Hadde tro på en framtid i Afghanistan

20. august 2011 begynte Faryab-afghaneren, som da var 21 år, i sin jobb som tolk for det norske forsvaret i Maimana i Afghanistan.

Et drøyt år senere fikk han sin oppsigelse. Norge skulle ut av Afghanistan og det var ikke lenger bruk for ham.

– Jeg var optimistisk med tanke på en bedre fremtid i Afghanistan, men det viste seg bare å være en drøm da nordmennene trakk seg ut av Faryab. Alle i min landsby vet at jeg jobbet for utenlandske styrker, forteller den tidligere tolken til TV 2.

Han sier han aldri kan vende tilbake til Afghanistan.

FÅ EIENDELER: Etter å ha flyktet til Tyrkia i fjor høst har 24-åringen levd fra hånd til munn og får seg ikke jobb. Foto: PRIVAT
FÅ EIENDELER: Etter å ha flyktet til Tyrkia i fjor høst har 24-åringen levd fra hånd til munn og får seg ikke jobb. Foto: PRIVAT

– Fikk norsk uniform og våpen

I arbeidskontrakten med Forsvaret er tittelen hans «kamptolk».

24-åringen har også sendt TV 2 et anbefalingsbrev signert major Thomas Toftevåg i Force Protection-kompaniet (FP Coy) i PRT 18-kontingenten. Deres oppgaver var blant annet patruljering, eskorte, beredskap og styrkebeskyttelse.

– Jeg brukte norsk uniform og fikk våpen, forteller tolken.

Foruten et liv på flukt, sitter han også igjen med minner fra krigshandlinger som har brent seg fast i minnet hans.

Blankt avslag

I august 2012 kom Utlendingsdirektoratet (UDI) til Faryab for å gjennomføre asylintervjuer med de 50 norskansatte tolkene. I tillegg ble om lag 50 kjøkken- og renholdsansatte intervjuet.

Spesialordningen som ble opprettet for de lokalt ansatte var slik at du måtte være ansatt 1. januar 2011 eller senere, noe som 24-åringen altså var.

Et halvt år senere, i februar, fikk han likevel det nedslående budskapet: «Søkeren har ikke blitt akseptert for opphold i Norge», står det i det svært korte brevet.

Ingen vurderinger. Ingen begrunnelse. Bare et avslag.

– Har bare ett håp

Mohammad tok kontakt med den norske ambassaden da han kom til Tyrkia i fjor høst. Heller ikke der var det hjelp å få.

– Alt de kunne gi meg var brevet med avslaget, som jeg allerede hadde fått av UDI i Afghanistan, sier Mohammad.

– Hva håper du for framtiden?

– Jeg har bare ett håp. Det er Norge.

TV 2 har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet. De ville ikke kommentere saken.