KONGEN AV PARIS: Thor Hushovd vant avslutningsetappen i Tour de France på Champs-Élyseés i 2005. Vår sykkelblogger Ole Kristian Stoltenberg hyller nå «Oksen fra Grimstad». FOTO:  AFP PHOTO / PASCAL GUYOT
KONGEN AV PARIS: Thor Hushovd vant avslutningsetappen i Tour de France på Champs-Élyseés i 2005. Vår sykkelblogger Ole Kristian Stoltenberg hyller nå «Oksen fra Grimstad». FOTO:  AFP PHOTO / PASCAL GUYOT

Oksen som lærte oss sykkel

Ole Kristian Stoltenberg hyller Thor Hushovd i sin sykkelblogg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er selvsagt vemodig når store idrettsmenn setter punktum for fantastiske karrièrer. Vi ønsker oss litt til, bare en siste seier. La oss håpe på det før Thor Hushovd setter konkurransesykkelen innerst i Grimstad-garasjen for godt. Men Thor har ikke mer å bevise. Tidenes norske syklist takker av etter VM til høsten. Det er vi som elsker sykkel som nå skal takke! Thor «Oksen fra Grimstad» Hushovd introduserte sykkelsporten for det norske folket gjennom sine prestasjoner. Uten Thor hadde neppe så mange fargerike nordmenn fartet i hopetall og prydet veiene i Tour de France om sommeren. Det hadde selvsagt vært noen, men ikke «halve folket» stående stablet opp langs en skrin fjellside i Alpene, for å se rytterne passere kjappere enn en racerbil kjører gjennom Simostranda i Modum kommune.

Den krampeaktige starten

Allerede som «kalv» gjorde Thor seg bemerket. Sykkelkjennerne skjønte at her er det noe stort på gang. For i 1998 vant han både U23-VM på tempo og U23-utgaven av Paris-Roubaix. Så inntok han Tour de France, ikke med seier, men med krampe. Riktignok endte debuten i 2001 med en DNF på 12. etappe, men han var en sterk bidragsyter til Credit Agricole sin seier på lagtempo det året. Så kom krampa. Det kunne vært tøy og bøy i slageren «Trim for eldre», det var vår mann i feltet som allerede på 2. etappe av 2002-utgaven måtte tøye. Mye. På den flate etappen til Saarbrücken kom han heroisk nok i mål, men over 19 minutter bak spurterne som gjorde opp om seieren. Desidert sist, over ti minutter bak nest sisteplass. Fortsatt ikke folkehelt, fortsatt ikke lagt merke til, bortsett fra at TV-seerne rundt om i verden lærte hvordan syklistene tøyer.

Men i Jura-fjellene slo Oksen fra Grimstad grusomt tilbake. Den 18. etappen i 2002 var varm og kupert. Det ble brudd, og Thor Hushovd fra lille Norge var med. Etter å ha passert 1. kategorien Col de Richemont halvveis, fortsatte det med noen bakker mot slutten. Det ble kjørt i bakkene oppover og Hushovd ramlet litt av. Men en tirret okse er en farlig okse. Hushovd kjørte som et svin nedover, hentet inn restene av bruddet og vant spurten i Bourg-en-Bresse. Resten er et stort kapittel norsk sykkelhistorie!

Hva har vi lært av Oksen fra Grimstad?

For å trekke ut noe: Mangfoldet i feltet. Hadde hele feltet vært en gjeng okser, har vi etterhvert forstått at de faktisk beiter på ulikt gress. Noen har litt av mye og går for sammendraget, noen har raske muskelfibrer og kjemper om grønn trøye, noen er utelukkende lagspillere og tauer inn utbrytere og henter vann til kapteinen. Vi har tempohester og klatregeiter. Det har gjennom de siste årene faktisk blitt akseptert også i Norge, at det å gjemme seg i feltet hele dagen, for så å vise seg frem på slutten og ta spurten, er lov. Det var bare litt rart til å begynne med, vi var jo vant til intervallstart fra vinteridrettene våre. Det er ikke så lenge siden vi ikke skjønte at spurterne sparer krefter på fjelletappene. Og omvendt for sammenlagtkanonene på spurtetappene. Det er ikke så lenge siden det stod å lese i avisene at Thor Hushovd bare ble nummer 168, hele 28 minutter bak vinneren, på etappen til Alpe d'Huez.

Jeg tror Thor Hushovd har lært oss å se alt det nydelige som gjemmer seg i et sykkelfelt. Vi verdsetter spurtere, grønne trøyer og polkatrøyer. Han har dratt lasset med sine enorme prestasjoner, sammen med at TV 2 har vist oss dette og forklart oss dette de siste 11 årene. Med TV 2 våknet en større del av folket. Det å ta ferie i juli for bare å se på Tour de France på TV er helt i orden anno 2014. Vi har sett både sykkelsporten og Frankrike gjennom øynene til Oksen fra Grimstad.

Takk, Thor!

Nå har norsk sykkelsport både vært mye før Hushovd, og blitt mye mer enn Thor Hushovd de siste årene. Og Thor Hushovd har definitivt vært mye mer enn en Tour de France-rytter. Vi har hatt helter før Thor og vi har fått nye. Men ingen har vært eller er større enn Oksen fra Grimstad. Tidenes norske sykkelrytter, med god margin. I alle fall etter at vi har lært at spurtere også er sykkelryttere. Ti etappeseire og to grønne trøyer har gitt overskrifter som «Thor de France» i media. VM-gullet i 2010 var en gigantisk prestasjon. Han har vunnet mye, ikke alt. Men han har banet vei og norsk sykkelsport har nå både mange flere fans og mange flere hjemlige ryttere enn før. Jeg skal ikke påstå at Thor har skylda for sykkelboomen vi opplever, men jeg tror han er sterkt delaktig. Før han slo til, før jeg selv begynte å følge med, var det snakk om at landeveissyklingen i Norge ville dø. Folk skulle ut i terrenget, asfalt var kjedelig. Nå tror jeg vi ser det er plass til begge deler. Men hvordan takke en gigant? Jeg synes det er veldig fint at vi nå vet når punktum settes. Thor tar litt fri nå, så setter han seg på sykkelen igjen for sine siste tråkk. Da kan vi være tilstede og hylle og ta farvel med sykkelrytteren Thor. Det spørs om det er mulig å avslutte det hele med VM-gull. Men det betyr ikke noe. Resultatene står der allerede som en bauta innen norsk idrett.

La oss dyrke denne herlige Oksen en siste runde. Og Thor, tusen takk for alle de magiske øyeblikkene!