Rekorden som måtte slås

En hyllest av en rekord jeg håpet ikke skulle komme.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg er en konservativ mann. Jeg liker at ting forblir som de er. Forandring kan ha en tendens til å uroe meg. Derfor synes jeg også ofte at ting var bedre før.

Fotballen var bedre før. Fotballkortene var bedre før. Atmosfæren var bedre.

Derfor har jeg også ofte et lite problem med å forholde meg til nye rekorder. Om folk spør meg om tidenes raskeste mål, svarer jeg fremdeles Bryan Robson mot Frankrike i 1982 på refleks, selv om jeg vet det er Hakan Sükür bare jeg får tenkt meg om. Jeg vokste opp med at Gerd Müller var tidenes mestscorende i VM. Og det tok faktisk ganske lang tid før jeg ble vant til at Ronaldo hadde tatt rekorden.

Det er først de siste årene jeg har klart å svare rett på akkurat det quiz-spørsmålet.

Derfor tenkte jeg også med gru på denne dagen. Jeg håpet at Miroslav Klose ikke skulle klare å tangere Ronaldos rekord på 15 VM-mål.

Både fordi jeg hater forandringer, og fordi Ronaldo var en spiller jeg var fryktelig glad i. Miroslav Klose har jeg helt ærlig aldri hatt noe særlig forhold til. Jeg hadde vel knapt hørt om han før han stanget inn mål etter mål mot Saudi-Arabia under VM i 2002.

Og han har aldri spilt i hverken ligaer, eller for lag, jeg har fulgt tettest.

Men han har alltid vært der i mesterskap. Stort sett satt dem fra kort hold. Han har så vidt jeg vet ikke scoret fra lenger avstand enn sju meter i VM.

Det er en egen spisskompetanse. Få er lurere i boksen. Å kunne lukte hvor ballen havner, og agere på det på instinkt, er svært få forunt. Og når han kommer i posisjon, er få kaldere enn 36-åringen.

Så da han kom inn mot Ghana, og 1 minutt og 50 sekunder etter at han krysset sidelinja på vei inn på banen, satte inn sitt VM-mål nummer 15, er det bare å strekke armene i været. En fantastisk prestasjon som man er nødt til å hylle, selv om man kanskje ikke liker det spesielt godt.

Ronaldo selv, bryr seg han også. Da Marco Reus ble skadet før mesterskapet, uttalte Ronaldo;

- Kunne det ikke vært Klose?

Det var en spøk. Men man kan godt forstå at ikke alle tok det på den måten. Da Ronaldo beklaget seg, sa han:

- Scorer han flere mål enn meg, så all ære til ham. Rekorder er til for å brytes, og noen vil ta rekorden fra meg. Jeg har aldri trodd at den ville vare til evig tid.

For slik er det med rekorder. De blir slått. Til og med Bob Beamons «perfekte hopp» på 8,90 fra 1968 ble slått. Den sto i nesten 23 år, til Mike Powell hoppet lengre i 1991.

Men så er det noen som meg, som husker at det var en vedtatt sannhet da jeg vokste opp, at Beamons rekord var uslåelig. At Thorbjørn Svenssen har flest landskamper for Norge og at Bryan Robson scoret det raskeste VM-målet.

Men mens noen henger igjen i minnene, skrives historie på nytt. Og det var historie som ble skrevet da Miroslav Klose dukket opp på bakerste og sikret poeng for Tyskland. Og samtidig tangerte Ronaldos 15 VM-scoringer. Det skulle heller ikke forundre meg om han står med rekorden alene om noen dager.

For meg vil Ronaldo alltid være en av de største. Og for meg ville det beste vært om Ronaldos rekord kunne stå enda en god stund til.

Men jeg både aksepterer og gratulerer Miroslav Klose. Mr. Dukk Opp scoret et mål som på en perfekt måte oppsummerte hans VM-karriere.

Og da er det bare å prøve å huske det til neste quiz. Men det er ikke sikkert man trenger å huske det altfor lenge.

Rekorder har nemlig en tendens til å bli slått. Til slutt.