– Å gå inn på flyet til Norge som en familie, det var veldig spesielt

Hege Dahl Isumvolden (43) og ektemannen Stig Solheim (44) adopterte søstrene Linda (3) og Anna (2) fra Ungarn.

Etter syv mislykkede forsøk med prøverør begynte Hege Dahl Isumvolden (43) og ektemannen Stig Solheim (44) fra Moss å tenke på muligheten for å adoptere.

Det var ikke første gang de hadde tenkt tanken, men nå føltes det riktig.

Adopsjon fra Ungarn

  • Den norske adopsjonsforeningen InorAdopt har hatt Ungarn som samarbeidsland siden 1991.
  • I enkelte fylker i Ungarn prioriteres barnløse par. Yngre søkere velges som oftest til de yngste barna.
  • Det kan ikke være mer enn 46 år mellom barn og foreldre.
  • Ventetiden beregnes fra godkjenning av Bufetat i Norge. Ventetiden for helt nye søkere ser i dag ut til å bli på 2-3 år.
  • De fleste barn som frigis for utenlandsadopsjon er mellom 2 og 5 år.
  • Tiden mellom tildeling og utreise vil variere noe, men er normalt 3-5 uker.
  • Oppholdstiden i Ungarn vil være om lag 5-6 uker.

Kilde: InorAdopt

– Det å gjennomføre mange prøverørforsøk er en fysisk og psykisk belastning. Man må også vente mellom hvert forsøk, så tiden går. Prosessen tar mye fokus, som gjør at andre gode alternativ kan havne i skyggen. For oss medførte det at vi brukte lang tid på å bestemme oss for adopsjon, sier Stig til TV 2

Da det kom til at ekteparet skulle velge adopsjonsland, ville de ha kort ventetid, og derfor ble Ungarn et naturlig valg. På tampen av 2011 startet de søkeprosessen, og ett år senere var papirene på plass i Ungarn. Da var det bare å vente.

Første møte

Telefonen fra adopsjonsforeningen kom 22. juli 2013: søstrene Linda (3) og Anna (2) kunne bli deres barn. Paret brukte ikke lang tid på å bestemme seg.

– Vi var egentlig på vei for å pusse opp på hytta, men isteden dro vi rett hjem for å pusse opp barnerom, sier Hege.

En måned senere satt de på flyet på vei til Ungarn, og bare tre dager etter at de hadde landet var de klare for å møte jentene.

– Jeg husker jeg sa: «herregud, der er Anna, og der er Linda», forteller Hege.

Blant barna som løp rundt hadde hun fått øye på sine døtre for aller første gang.

Se hvordan Hege og Stig beskriver det første møtet med Anna og Linda i videoen øverst

Ble familie på fire

For første gang var alle samlet. Møtet ble starten på et opphold som skulle vare en måned, hvor Hege og Stig skulle få lære å kjenne sine nye barn. Det ble fire uker med mange sterke inntrykk.

– Som da jeg kjøpte de første bleiene og var kjempefornøyd fordi jeg tenkte at nå er jeg faktisk ute og kjøper bleier til mine egne barn, sier Stig.

ADOPTERTE FRA UNGARN: Ekteparet Stig Solheim og Hege Dahl Isomvolden. Foto: Ida Falch-Olsen / TV 2
ADOPTERTE FRA UNGARN: Ekteparet Stig Solheim og Hege Dahl Isomvolden. Foto: Ida Falch-Olsen / TV 2

Jentene ble raskt vant til sine nye foreldre, men av og til var det vanskelig å få dem til å sove på dagtid, noe de absolutt trengte.

– Men de var veldig glad i å kjøre bil. Så da tok vi lange kjøreturer. Vi satt helt stille i førersetene, mens jentene sov i baksetet, forteller Hege.

Helt fra starten av snakket de norsk til Linda og Anna, og det tok ikke lang tid før de begynte å forstå hverandre. De nybakte foreldrene jobbet iherdig hver dag for å gjøre alt riktig, ofte var de så sliten at de sovnet bare få timer etter jentene hadde lagt seg.

– Det å gå opp flytrappen, og dra hjem til Norge som en familie var veldig spesielt. Masse tanker, forventninger og glede skapte en rørende opplevelse, sier Hege.

Søstrene har hverandre

Vel hjemme i Moss ble begge foreldrene hjemme i seks uker, for å skape mest mulig tilknytning og trygghet for jentene. I dag har familien funnet seg vel til rette, og ekteparet føler adopsjonen har gått over all forventning. Så snart jentene var hjemme i huset i Moss, forstod de at det var her de skulle bli.

– Når vi skal dra steder gjentar både vi og jentene alltid at det er «mamma, pappa, Anna og Linda», at alle skal hjem igjen, og at de skal være trygge på det, sier Stig.

Døtrene begynner i barnehagen til høsten, og Stig og Hege er glade for at søstrene har hverandre.

– Slik står de sterkere i livet, sier Stig.

– Alle sier at det må jo være en kjempeomveltning for oss, men slik er det jo for alle som får barn, sier Hege.

De ser begge på adopsjon som noe veldig fint og naturlig. Det er en del ting man ikke får, men så får man så mye annet, mener Stig.

– Uansett blir det ens egne barn, og den følelsen er der fra første møte, sier Stig.

– Angrer dere på at dere ikke adopterte tidligere?

FAMILIE PÅ FIRE: Pappa Stig, mamma Hege og døtrene Anna og Linda. Foto Ida Falch-Olsen / TV 2
FAMILIE PÅ FIRE: Pappa Stig, mamma Hege og døtrene Anna og Linda. Foto Ida Falch-Olsen / TV 2

– Nei, da ville vi jo ikke fått akkurat disse to, sier Stig fornøyd.

Samtidig innser han at de kunne gitt seg tidligere med prøverør.

– Hadde vi visst mer om adopsjon, og hatt et mer realistisk bilde av hva det innebærer og hvor kort tid det kan ta, tror jeg vi hadde startet den prosessen tidligere.

Dårlig rykte med lang ventetid

Ekteparet forstår at de som sliter med barnløshet gjerne prøver andre ting først. Men for dem har adopsjon vært et godt alternativ, noe de vil formidle slik at andre får muligheten til å ta reelle valg.

De tror at utenlandsadopsjon til Norge har et dårlig rykte når det kommer til ventetid, og at det ikke behøver å ta så lang tid som mange frykter. Er man åpen med tanke på hvilket land man velger, trenger det ikke ta så lang tid som mange har inntrykk av.

– For oss tok hele prosessen 1 år og 9 måneder, hvorav ventetiden i Ungarn kun var 8 måneder – kortere enn et svangerskap! Det er også viktig å huske på at det handler om å gi et barn en bedre tilværelse, som jo er det viktigste aspektet ved adopsjon, sier Stig.

Nå tar døtrene sin plass i huset – og de får plass.

– De eier tilværelsen her nå, og holder på. Det er godt å se, sier Hege.

Krav til adoptivforeldre

  • Det er et grunnleggende vilkår i adopsjonsloven og Barnekonvensjonen at det bare kan gis adopsjonsbevilling når det kan antas at adopsjonen vil bli til gagn for barnet.
  • Retningslinjene for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem utleder hva som ligger i dette.
  • Nedre aldersgrense for å bli adoptivforeldre er 25 år.
  • Det finnes ingen øvre aldersgrense, men retningslinjene er at søkere ikke bør være over 45 år.
  • En vurdering av alder beror også på en vurdering av søkers omsorgsevne i et fremtidsperspektiv på minst 15-20 år.
  • Det stilles krav til trygg og stabil økonomi, god fysisk og psykisk helse og ekteskapets varighet og stabilitet.
  • Enslige kan adoptere, men dette har blitt vanskeligere.
  • I tillegg til disse krav, må søkere tilfredsstille krav fra organisasjonenes samarbeidsland.

Kilde: Bufetat