Englands Phil Jagielka (t.h.) og Gary Cahill (t.v) får hendene fulle med å stoppe Cavani og Suarez i kveld.  REUTERS/Dylan Martinez
Englands Phil Jagielka (t.h.) og Gary Cahill (t.v) får hendene fulle med å stoppe Cavani og Suarez i kveld.  REUTERS/Dylan Martinez

Disse to skal kneble Uruguays superduo

Cahill og Jagielka blir svært viktig for å ta ut duoen Suarez/Cavani, skriver Kim Robin Haugen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når England og Uruguay møtes til dyst på Arena Corinthians i Sao Paulo i kveld, er det mye som står på spill.

Begge lag startet turneringen med tunge tap. For de fleste var det kanskje ikke noen bombe at Hodgsons menn tapte 1-2 mot et godt Italiensk landslag, men at Uruguay skulle gå på et 1-3 tap mot Costa Rica, det hadde nok de færreste trodd.

Vi skal ikke dvele altfor mye rundt Englands tap mot Italia. England spilte en brukbar kamp, men når alt kom til alt, ja så var Italia rett og slett et litt bedre lag. I England er man godt vant til medias store etterpåklokskap, men denne gangen har ikke "three lions" fått veldig mye tyn etter sin åpningskamp, foruten heftige diskusjoner rundt bruken av Wayne Rooney til venstre på midten/angrepet. Jeg tror vi vil se en forandring rundt bruken av Rooney, men det skal jeg komme tilbake til senere.

For Uruguay startet det altså med en solid nedtur mot Costa Rica, svært overraskende for undertegnede. Ikke fordi Costa Rica ikke har gode fotballspillere, men fordi jeg trodde Uruguay skulle være et mye bedre lag. En annen faktor jeg trodde ville spille inn, var det helt åpenbare: Uruguay gikk inn i kampen mot Costa Rica med visshet om at de neste motstanderne het England og Italia, noe som på ingen måte er ensbetydende med poeng.

Heller ikke i dag tror jeg vi vil få se den store rotasjonen, hverken hos England eller Uruguay.

Hos England tror jeg bare det vil handle om en liten rotering innad i laget, Rooney trekkes inn sentralt i en offensiv posisjon på midten, med Sterling og Welbeck på kantene. For Uruguays del blir det et par naturlige bytter. Det røde kortet til høyreback Pereira mot Costa Rica, betyr at Porto spiller Fucile går inn på den plassen. Det bør gå rimelig greit, Fucile var med i VM 2010, er snart 30 år og nærmer seg 50 landskamper med stormskritt.

Et annet nødvendig bytte blir midtstopper Diego Lugano, som er skadet. Etter min mening er dette en svekkelse for Tabarez' Uruguay. Lugano er en solid midtstopper som har vært med i gamet lenge. Han har store lederegenskaper, enorm erfaring med snart 100 landskamper og solid i luftrommet. Lugano blir etter alle solemerker erstattet av Liverpool stopper Sebastian Coates. Coates er selvfølgelig en god stopper, men ikke på samme nivå som Lugano. Jeg ble mektig imponert av Coates på aldersbestemte landslag i Uruguay, men jeg føler på mange måter han har stagnert litt og ikke fått ut sitt potensial. På den annen side vil Coates ha den meget solide Atletico Madrid-stopperen Diego Godin ved sin side, så det behøver ikke bety all verden at Lugano er ute.

Det vil helt sikkert bli drøssevis av dueller i kampen. Noen vil kanskje forundre seg over at jeg ikke har vært innom Luis Suarez, men det gjør jeg altså nå. Suarez er på vei tilbake fra kneoperasjon, og jeg mistenker at Uruguay sparte Suarez slik at han skulle bli klar til kveldens kamp,fordi de nok regnet med at et Uruguay på sitt "normale" ville slått Costa Rica.

Med Suarez eventuelt tilbake fra start, skyves Forlan ut av laget. En spissduo med Suarez og Cavani har et potensial som er skyhøyt. De er begge blant verdens beste spisser når de er skadefrie og i form. Med Gary Cahill i midtforsvaret har Roy Hodgson en stopper som har hatt et godt tak på Suarez i Chelsea-trøya. Han blir sammen med Jagielka svært viktig for å ta ut duoen Suarez/Cavani.

Jeg kjenner ikke til Tabarez' plan før kampen, men jeg ser ikke bort fra at Uruguay vil ligge noe lavt og slå mye i lengderetningen mot Suarez/Cavani, slik at de kan strekke det engelske laget. Da blir det viktig for Uruguay å komme etter, slik at de ikke blir baktunge. Ser man på midtbanen til Uruguay med Gargano og Arevaldo senralt, har jeg som mange andre medier problemer med å se at de skal dominere spillet og ta ut den engelske midtbanen.

Det er et ganske rutinert Uruguay vil vil se i dag, men såfrem ikke Cavani/Suarez tryller, noe de absolutt er i stand til, tror jeg Hodgson endelig vil få betalt og at spillere som f.eks Sterling, Welbeck og Sturridge vil gjøre livet surt for Uruguay.

La oss på ny ta en titt på statistikk og historie rundt begge lag. Det behøver ikke bety noe som helst i forhold til kveldens kamp, men vi kan få et innblikk i hvordan lagene tradisjonelt står mot hverandre og hvordan de har prestert.

De to nasjonene har møtt hverandre to ganger i VM-historien. Det første oppgjøret var helt tilbake til VM i 1954. Da måtte England, med spillere som Finney, Matthews og Wilshaw, se seg slått 4-2 i kvartfinalen av et sterkt Uruguay med blant annet Schiaffinoe på laget. Selv om England gikk hele veien og vant VM i 1966, ble det ikke noe revansje i turneringens første kamp, hvor de nettopp møtte Uruguay. England stilte med store stjerner som Banks, Charlton x 2, Greaves og Ball for å nevne noen. Men de klarte ikke å overliste Mazurkiewiczi Uruguay buret og det hele endte 0-0.

Den siste kampen mellom lagene var i 2006, da en vennskapskamp som England vant etter scoringer av Crouch og Cole.

Uruguay har sterke resultater fra nettopp Sao Paulo sist gang VM ble arrangert i Brasil (1950). I den turneringen spilte de 2-2 mot Spania og vant 3-2 mot Sverige.

Det er bare å benke seg foran tv-en, kampen starter på TV 2 kl. 20.00. Kanskje får dere se det første landslagsmålet til Wayne Rooney i et VM noensinne (på ni vm kamper). Eller blir det kanskje Suarez som kan juble over mål i sin landskamp nummer 78.

Enig? Uenig? Si din mening, jeg svarer!

@TV2kimrhaugen