STATUS: Avdelingsdirektør ved Felles kontraterrorsenter, Inger Haugland,
 sier fremmedkrigere som denne unge mannen fra Østlandet (innfelt) vil kunne 
få en spesiell status blant ekstremister når de kommer hjem. (Foto: 
Sverre Saabye / TV 2 / Privat)
STATUS: Avdelingsdirektør ved Felles kontraterrorsenter, Inger Haugland, sier fremmedkrigere som denne unge mannen fra Østlandet (innfelt) vil kunne få en spesiell status blant ekstremister når de kommer hjem. (Foto: Sverre Saabye / TV 2 / Privat)

PST: Slik er norske islamister i Syria

Det er unge menn uten jobb med lav utdannelse som i hovedsak blir radikalisert og rekruttert som fremmedkrigere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En ung mann fra Østlandet delte i forrige uke et bilde av seg selv, sittende på et amerikansk kjøretøy med irakiske kjennemerker. Kjøretøyene er trolig krigsbytte som terrororganisasjonen ISIS tok da de angrep flere byer i Irak. Den unge nordmannen har vært i Syria siden i fjor.

De norske fremmedkrigerne i Syria er analysert, og rapporten ble offentliggjort onsdag kveld. 

– En del av de som ender som fremmedkrigere ute, nå spesielt i Syria, de slår dårlig ut på tilknytning til samfunnet. De scorer lavt på utdannelse, de er dårlig tilknyttet arbeidslivet. De er ikke godt integrert eller tilknyttet det norske samfunnet, sier sjef i PST, Benedicte Bjørnland til TV 2.

Analyserer for å forebygge

PST-sjefen mener det må satses mer på forebygging, fordi vi nå vet hvem som er sårbare for radikalisering.

– Tidlig inngripen er det aller viktigste vi som samfunn gjør.

Rapporten er laget av det nye Kontraterrorsenteret og skal bidra til å forebygge radikalisering gjennom kunnskap om hvem fremmedkrigerne er. 

Tilnærmet ingen familiær Syria-tilknytning

Inger Haugland er sjef for Kontraterrorsenteret, som er et samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten.

– Det er mange relativt unge menn. Vi ser at det er påfallende få, tilnærmet ingen, som har familiær tilknytning til Syria. Det er mange som er født og oppvokst i Norge, og det er også etnisk norske konvertitter, sier Haugland. 

De er bekymret for hva som skjer når fremmedkrigerne kommer hjem.

– Mange av de vil kunne få en spesiell status i ekstreme miljøer i Norge. De vil få en type krigsveteran-status som det kan gi stor påvirkningskraft i miljøene.

– Og de kommer hjem med et internasjonalt nettverk og en handlingsvilje og gjennomføringsevne. Så vi mener at de kan ytterligere radikalisere miljøene, og også bidra til økt rekruttering, sier Haugland.

Returnerte fremmedkrigere utgjør en skjerpet trussel mot Norge og norske interesser, heter det i rapporten som peker på flere faktorer:

  • Det er sannsynlig at fremmedkrigerne får økt kapasitet gjennom erfaring med våpenbruk og kamphandlinger.
  • Det er en risiko for at noen av fremmedkrigerne kan returnere med oppdrag om å utføre terrorangrep på vestlig eller norsk jord, gitt av lederskikkelser i gruppene de tilhører i Syria.
  • Det er sannsynlig at fremmedkrigerne blir ytterligere radikalisert gjennom å oppholde seg i et miljø av overbeviste ekstreme islamister over lengre tid, og hvor mange også opplever at svært grove voldshandlinger blir rettferdiggjort av lederskikkelser.
  • Det er også en risiko for at noen av fremmedkrigerne på eget initiativ kan planlegge angrep som følge av denne radikaliseringen.