Spionene som aldri ble dømt

I to år har opposisjonen bedt regjeringen om svar.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

 

Mer enn 300 Stasi-agenter rapporterte over en tjueårsperiode om norske forhold til det kommunistiske Øst-Tyskland, skriver Høyre-politiker og medlem i justiskomiteen Anders Werp i sin blogg.

Spionasjen foregikk helt til Berlin-murens fall i 1989, men ingen av agentene er dømt i Norge.

Svært mange av rapportene som finnes i Stasi-arkivet omhandler forsvar, politikk og etterretningstjeneste, påpeker Høyre-politikeren i blogginnlegget «Den usynlige invasjonen», som han la ut onsdag.

Høyre vil at all informasjon om Stasis virksomhet i Norge kommer på bordet, og har tidligere krevd svar fra justisminister Grete Faremo om hva norske myndigheter gjør for å få opplysningene utlevert fra CIA.

– Letter ikke tåkesløret

– Dessverre bidrar ikke norske myndigheter til å lette dette tåkesløret over en viktig del av nyere norsk historie. Tvert i mot, regjeringens fullstendige passivitet er påfallende, mener Werp.

Det norske Stasi-materialet har vært en het potet for Arbeiderpartiet og justisminister Grete Faremo. Hun måtte gå av som justisminister i 1996 etter avsløringene om at det daværende POT overvåket Berge Furre mens han var medlem av Lund-kommisjonen.

Faremo betegnet det som skjedde som et «politisk røvertokt uten sidestykke i vår moderne politiske historie».

Disse spionrapportene om norske forhold ble levert til Stasi. Foto: Anders B. Werp
Disse spionrapportene om norske forhold ble levert til Stasi. Foto: Anders B. Werp

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere svart Werp at tjenesten ikke har kapasitet til å gå gjennom sitt historiske arkiv, og heller ikke har oversikt over hvor mange agenter Stasi hadde i Norge.

På 1990-tallet ble det imidlertid kjent at POT hadde spurt tyskerne om 33 navngitte personer. Riksadvokaten mente det var rimelig grunn til å se på ni av sakene, og i 2011 bekreftet daværende justisminister Knut Storberget at Politiets sikkerhetstjeneste har dokumenter fra Stasis arkiver.

Bakgrunnen for sakene var mistanke om at norske borgere var agenter for Stasi, het det i Storbergets skriftlige svar til Fremskrittspartiet.

Sendte over 600 rapporter

Oversikten fra en forskergruppe ved Center for koldkrigsstudier i Odense viser at de ni mest aktive agentene som ga opplysninger om Norge til det østtyske kommunistregimet, sendte over 600 rapporter fra 1969 til 1989.

Registrering av en 93 siders rapport til Stasi fra den norske agenten LANZE. Faksimile SIRA/BStU
Registrering av en 93 siders rapport til Stasi fra den norske agenten LANZE. Faksimile SIRA/BStU

Bak disse agentnumrene og kodenavnene finnes det agenter som ikke er tiltalt i Norge, men noen av disse er blitt etterforsket av overvåkingstjenesten:

  • XV/5368/62, LANZE: Norsk agent, rekruttert i 1962
  • XII/33/72, HEIN: Norsk agent, rekruttert i 1972
  • XV/378/68, GERALD: Vesttysk Stasiagent
  • XV/333/69, TOPAS: Rainer Rupp, arrestert i 1993
  • XV/483/68, ROEDEL: Ansatt i det vesttyske forsvarsdepartementet
  • XV/381/69, HARRY: Agent i den vesttyske regjeringen
  • XV/4607/75, GERHARD: Sekretær ved USAs ambassade i Bonn
  • XV/6427/60, MERTEN: Ansatt i det vesttyske utenriksdepartementet
  • XV/15905/60, ADLER: Ansatt i det vesttyske utenriksdepartementet

 

Stasi-materialet viser at flere nordmenn var registrert som agenter da muren falt.

Ifølge en redegjørelse fra den daværende overvåkingssjefen, datert februar 1997, har PST i sine arkiver opplysninger fra samarbeidende tjenester om at sju norske borgere var aktive som Stasi-agenter i 1989.

Statistikksjefen var agent

Lederen i Vennskapsforeningen Norge-DDR leverte ifølge overvåkingspolitiet opplysninger til både Stasi og KGB. I 1974 ble Oslo kommunes statistikksjef Sigurd Mortensen beskrevet som en «særdeles nyttig mann, både for de østtyske myndigheter og for russerne», heter det i tobindsverket om overvåkingspolitiets historie.

Den tidligere konsentrasjonsleir-fangen som i mange år var aktiv i tidsskriftet «Orientering» – og som ble ekskludert fra Arbeiderpartiet for sitt arbeid i komiteen for den såkalte «Østersjøuken» – innrømmet på dødsleiet at han hadde vært KGB-agent i over 20 år.

Mellom 20-30.000 vesttyskere ble rekruttert av Stasi. Tysk kontraetterretning har anslått at Stasi sto for så mye som 80 prosent av spionasjen mot Nato-landene. KGB-avhopperen Oleg Gordijevsky har hevdet at Stasi gjorde en bedre jobb enn KGB. En nylig utgitt rapport fra Cold War International History Project dokumenterer det tette samarbeidet mellom Stasi og KGB, og viser hvordan Stasi var underlagt KGB helt fra starten i 1950.

CIA kuppet arkivnøkkelen

På ukjent vis klarte den amerikanske etterretningstjenesten CIA å kuppe nøkkelen til det omfattende materialet som Stasi etterlot seg. Rosenholz-filene inneholdt 300.000 filmede kartotekkort fra Stasis utenlandstjeneste HVA, og de ulike kartotekene viste blant annet registreringsnumre og kodenavn på utenlandske Stasi-agenter.

Men det skulle ikke vise seg enkelt for Tyskland å få innsyn i egne hemmeligheter. Tyske myndigheter hadde gjennom 1990-tallet en drakamp med CIA, som insisterte at de bare skulle få Rosenholz-materiale som dreide seg om tyske borgere.

Amerikansk etterretning ga rundt 100 britiske navn til sine nære kolleger i Storbritannia sommeren 1993, og først våren 2000 fikk tyske myndigheter den første av i alt 381 CD-ROM-plater av USA.

En av CD-platene fra Rosenholz-arkivet. Foto: BStU
En av CD-platene fra Rosenholz-arkivet. Foto: BStU

I Tyskland er interessen for å «å se mappa si» stadig økende, meldte talspersoner for arkivet tidligere i år. Over 88.000 tyskere har søkt om innsyn i materialet etter Øst-Tysklands fryktede og hatede hemmelige politi.

– Jo bedre vi forstår hva et diktatur er, jo bedre kan vi gjøre demokratiet, sier sjefen for Stasi-arkivet, Roland Jahn.

Han mener at denne delen av europeisk historie fortsatt er viktig å komme til bunns i.