HÅPETS REPRESENTANT: Raheem Sterling spilte en stor kamp mot Italia. Men selv om han ga et håp om hva som kan komme, endte England uten noe som helst.FOTO: AP Photo/Martin Mejia/NTB SCANPIX
HÅPETS REPRESENTANT: Raheem Sterling spilte en stor kamp mot Italia. Men selv om han ga et håp om hva som kan komme, endte England uten noe som helst.FOTO: AP Photo/Martin Mejia/NTB SCANPIX

Et tent håp – eller en knust drøm

England viste karakter, men stod igjen uten belønning.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Engelskmennene drømte om poeng, men håpet å se et lag som gikk fryktløst til verks med ungdommelig entusiasme. Drømmen gikk ikke i oppfyllelse. Det gjorde håpet. Likevel står man på randen til tidlig VM-exit.

England har ikke tapt en åpningskamp i VM siden Mexico 1986 da Portugal vant 1-0 i meterhøyt gress. Gary Lineker så ikke ut til å kunne treffe vann om han hadde falt ut av en båt til sjøs. Det så bekmørkt ut da.

Men England kom tilbake den gangen. Og nå, 28 år senere, var åpningskampen langt bedre.

Nå ga spillet tro og håp. For et engelsk lag, der kun tre av de involverte hadde spilt VM tidligere, ga Italia bedre kamp enn man kanskje hadde trodd på forhånd. De turte å angripe. De turte å utfordre italienere som til tider var på hæla.

Og kanskje var det symptomatisk at det var 19 år gamle Raheem Sterling som ledet an. Det var et dristig trekk av Roy Hodgson å starte med tenåringen. Men det var han som skapte de aller fleste problemene for verdensmesterne fra 2006. Pasningen til Wayne Rooney i forkant av utlikningen var utsøkt.

Wayne Rooney sendte ballen videre inn til Daniel Sturridge som scoret. Men det var også det. Englands største stjerne var ukomfortabel på venstresiden. Han var ukomfortabel med underlaget. Og ikke overraskende var han ukomfortabel med klimaet.

Kanskje burde han aldri startet?

For mens denne kampen ga mange positive svar for England, ble man ikke klokere på det spørsmålet flere og flere har stilt i forkant av VM.

Er Wayne Rooney mannen som kan lede England til suksess?

Det er for tidlig å svinge øksen over noen. Dessuten fikk han ikke plagsomt mye hjelp av Leighton Baines på venstresiden. Senere ble han også flyttet inn sentralt, og antagelig hadde heller aldri spørsmålet kommet om han hadde satt en av mulighetene han fikk mot slutten av kampen.

Og det er for sent å ta ut mannen England hadde trengt det siste kvarteret. Andy Carroll.
Tallenes tale er klare. England kom seg rundt på kantene. Spesielt på høyresiden ved nevnte Rahemm Sterling, som var briljant. De kom til hele 25 innlegg (Italia hadde 8). Ett traff. Wayne Rooney til Daniel Sturridge. 1-1. De hadde 9 cornere (Italia hadde 2).

Hvem kunne tatt i mot innleggene? Hvem kunne skapt ordentlig kaos i Italias bakre rekker? Hvem kunne vunnet den duellen etter et innlegg som hadde gitt England poeng?

Andy Carroll.

Engelsk presse står som regel klar med den øksa jeg ikke vil svinge. Og den bruker å slå hardt. Det tror jeg ikke den vil gjøre denne gangen. Jeg tror engelskmennene så såpass mye positivt at de velger å fokusere på det.

Men nå er presset der. Uruguay må slås. Gjør de ikke det, blir knivene i hjemlandet nok en gang kvesset.

I 1986 gikk England videre. Gary Lineker ble toppscorer. Og de ble til slutt slått ut i kvartfinalen av de kommende mesterne Argentina etter et mål som aldri skulle blitt godkjent.
Tar de andreplassen i gruppa i år, vil Brasil høyst sannsynlig bli motstander i en eventuell kvartfinale.

Men det er langt dit.

Kampen mot Italia kan ha tent håpet om at noe stort er på gang. Men den kan også ha knust drømmen om et fortsatt verdensmesterskap etter gruppespillet.