KAN AVGJØRE: Italias Mario Balotelli kan skyte Italia til topps i VM. REUTERS/Alessandro Garofalo (BRAZIL  - Tags: SPORT SOCCER WORLD CUP)
KAN AVGJØRE: Italias Mario Balotelli kan skyte Italia til topps i VM. REUTERS/Alessandro Garofalo (BRAZIL - Tags: SPORT SOCCER WORLD CUP)

VM-analyse: Elsket og hatet, men Balotelli kan skyte Italia til VM-suksess

Tor-Kristian Karlsen mener Italia igjen seiler opp som en «outsider» i VM.

6. Italia: Lenge ansett som sjanseløse til å repetere 2006-prestasjonen, Italia seiler allikevel opp som en interessant luring i dagene før ballet sparkes i gang. Etter å ha tatt seg relativt enkelt til Brasil har «Gli Azzurri» skuffet stort i de siste vennskapskampene - spesielt forrige ukes 1-1-resultat hjemme mot Luxembourg vakte oppsikt. Allikevel er det noe som er i ferd med å ta form med dette italienske laget. Og selv om 2014 hittil har vært et uår for Serie A og italiensk fotball, er landslagets eventuelle suksess i store mesterskap sjelden relatert til klubblagenes mangel på resultater Europacuper (som bevist 1982 og 2006) eller generelle skandaler hjemme.

Trener, Cesare Prandelli, har fortsatt til gode å bestemme seg for formasjon (det meste tyder på at han går for sin «tried and tested» 4-3-2-1-formasjon) samtidig som at han ennå grubler over flere nøkkelposisjoner foran åpningskampen mot England. Vil han velge den ferske Torino-spilleren Darmian foran lynraske (men defensivt svake) Abate på høyreback? Hvem blir tredjemann sentralt på midten ved siden av Pirlo og De Rossi? Og ikke minst, hvem skal spille på hver side av Mario Balotelli på topp? Blir det den dribleglade vingen, Lorenzo Insigne, som imponerte i vennskapskampen mot det brasilianske klubblaget Fluminense i går eller gir man Torino-vingen, Alessio Cerci, 26-åringen med det fantastiske venstrebeinet en ny sjanse? Hva med løpskraften til Marchisio? Og slik kan man faktisk fortsette i de fleste posisjoner.

Uansett hvordan Italia liner opp i Brasil så stiller man med maksimalt to-tre anerkjente «verdensklassespillere» i oppstillingen, men det er dybden i troppen og de tekniske profilene til spillerne som gjør den veldig spennende. Spesielt sentralt på midtbanen og offensivt kommer de blå med sterk ansamling av spillere med vidt forskjellige ferdigheter. Man har løpsskraft og styrke hos De Rossi, Parolo, Marchisio, Thiago Motta og Candreva mens Pirlo og Veratti byr på «geometri» og kreativitet. På topp har også Serie A-toppscoreren for Torino (og nå Borussia Dortmund-klare) Ciro Immobile befestet seg som et troverdig alternativ til Mario Balotelli. Sannsynligvis vil Prandelli være den treneren som trikser og mikser mest med lagoppstillingene i forkant av VM-kampene.

Dette er ikke et Italia pakket til randen av stjerner eller som nødvendigvis er en fryd for øyet, snare et pragmatisk og «ærlig» lag som – om de kommer seg forbi Uruguay og England – kan jobbe seg langt videre i dette mesterskapet.

Veien til VM
Italia endte opp på toppen av en gruppe som ikke var helt fri for potensielle bananskall. Danmark, Bulgaria og Armenia kan være utfordrende når alt klaffer, men Italia gjorde nok i den tidlige fasen til at man kunne senke prestasjonsnivået mot slutten. Selv med tre uavgjort på de siste fem kampene vant Prandellis utvalgte gruppen ubeseiret seks poeng foran Danmark.

Sannsynlig lagoppstilling:
(4-3-2-1): Buffon (36, Juventus/ITA); Darmian (24, Torino/ITA), Bonucci (27, Juventus/ITA), Chiellini (29, Juventus/ITA), De Sciglio (21, AC Milan/ITA); Thiago Motta (31, Paris Saint-Germain/FRA), Pirlo (35, Juventus/ITA), De Rossi (30, AS Roma/ITA); Marchisio (28, Juventus/ITA), Insigne (23, Napoli/ITA); Balotelli (23, AC Milan/ITA)

Nøkkelspillere:
Elsket og hatet, Mario Balotelli er ikke til å komme utenom når man evaluerer Italias VM-sjanser. Vanskelig, sær, humørsyk men enormt talentfull, Balotelli har en tendens til å levere nå presset virkelig står på (glimrende for landslaget i Euro 2012 og ofte utslagsgivende i Milano og Manchester-derby). Havner ofte i klemme med trenere, men har et nært, tillitsbasert forhold til Cesare Prandelli. Potensielt blant verdens ti beste angrepsspillere. Toppscorer i kvaliken med fem mål.

Andrea Pirlo, sammen med Gianluigi Buffon, Daniele De Rossi  og Andrea Barzagli de eneste igjen fra 2006-laget, er oljen i det italienske maskineriet. Opprinnelig en typisk «nummer 10» som ble omskolert av Carlo Ancelotti i Milan-perioden tidlig på 2000-tallet. Dødballspesialisten er blitt kåret til Serie As beste spiller de siste to årene. På landslaget er 36-åringen endelig i ferd med å få etterlengtet konkurranse fra 21-åringen, Marco Verratti, men det forventes at Pirlo fortsatt vil beholde plassen han har holdt i over 100 landskamper. Vidunderlig dyptsittende playmaker – nesten alt av lagets ballbesittelse skal gjennom denne mannen - med blikk og teknikk i ypperste verdensklasse.

Den kompromissløse Juventus-forsvareren, Giorgio Chiellini, er kanskje ikke like dominerende som tidligere - allikevel er han bautaen i Italia-forsvaret. «Mannen som kan markere tre motstandere samtidig» ble det en gang sagt om den venstrebeinte stopperen som også kan gjøre en jobb på (venstre)backplass. Knallhard med stor rutine og ekstremt god mentalitet på og utenfor banen. En sentral del av lagets Juventus-baserte kjerne.

Trener:
Cesare Prandelli tok over «Gli Azzurri» etter Marcelo Lippis skuffende andreskift som landslagstrener (utslått i gruppespillet i 2010). Ankom med store løfter om å «spille som Spania» og etter en entusiastisk start – med fine prestasjoner spesielt i Euro 2012 (hvor Italia nådde finalen gjennom en kolossal semifinale-prestasjon mot Tyskland) - har Prandelli endt opp på middelveien mellom det klassiske italienske (stram organisering og taktisk disiplin) og noe mer lekent og fritt. De svake resultatene det siste halvåret (vennskapskamper) har riktignok pisket frem noe skepsis langs støvlelandet, men Prandelli er fortsatt en populær media blant supportere og media. Før karrieren som landslagssjef gjorde 56-åringen en glimrende jobb som Fiorentina-trener; på fem sesonger – for øvrig det lengste uavbrutte treneroppholdet i klubbens historie - i Firenze tok Prandelli byens lag til Champions League tre ganger. I tillegg til et klassisk, velutdannet italiensk fotballhode har Prandelli – med sitt sympatiske vesen - en høy standing blant spillerne.

X-faktor:
Mentalitet. Slue, fotballsmarte, taktisk forberedte Italia kan aldri undervurderes før et mesterskap. Kvaliteten på spillermaterialet har variert fra år til år, men Italia finner likevel ofte veien til semifinaler eller finaler når det virkelig gjelder. Selv om landet ikke produserer like mange «attraktive» spillere som tidligere er taktisk smarthet, vinnerinstinkt og en gjennomført profesjonell tilnærming en selvfølge for italienere uansett om man representerer klubb og eller spiller med flagget på brystet. Italienske spillere er kanskje ikke lenger er best med beina, men de er fortsatt utstyrt med de beste fotballhjernene.

Sjansene:
Siste lag ut fra den ekstremt jevne Gruppe D. Italia åpner mot England i Amazonas-heten i Manaus, et klima som sannsynligvis gagner tilpasningsdyktig, tempolav italiensk fotball fremfor en stresset engelsk høytempo-stil (engelskmennene viker ofte inkapable til å mestre en annen type fotball). Sannsynligvis møter de blå større problemer mot Uruguay (hvis spillemåte ikke er altfor ulik deres egen), mens Costa Rica imidlertid er et land Italia bør beseire uten altfor store problemer.