BOKSÅPNEREN: Mathieu Valbuena må være Frankrikes kreative kraft i Franck Ribérys fravær. Foto: REUTERS/Philippe Laurenson.
BOKSÅPNEREN: Mathieu Valbuena må være Frankrikes kreative kraft i Franck Ribérys fravær. Foto: REUTERS/Philippe Laurenson.

VM-analyse: Deschamps må stole på Valbuena i Ribérys fravær

Det finnes en stor trang til å rette opp det patetiske inntrykket fra 2010 hos franskmennene, skriver Tor-Kristian Karlsen i sin VM-analyse av Frankrike.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

7. Frankrike: Fem dager før det store showet starter i Brasil stiger «Les Bleus» frem som et av de mest fascinerende lagene å følge i mesterskapet.

I Frankrike er entusiasmen for landslaget i ferd med å våkne etter kaoset og negativiteten som ble utløst av spilleropprøret i Sør-Afrika i 2010. Hos troppen som reiser til Sør-Amerika, finnes det en stor trang til å rette opp det patetiske inntrykket fra 2010 da franskmennene reiste hjem i skam etter at de ikke vant en eneste kamp.

Bare harmoni er det dog ikke i den franske leiren. Når Samir Nasris navn ikke fantes blant de 23 VM-klare, utløste dette stor oppstandelse. I ettertid har skadene til Franck Ribéry og Clement Grenier gjort livet litt vanskeligere for landslagstrener Didier Deschamps.

Men Frankrike setter kursen mot et VM under en langt mer positiv atmosfære enn hva som var tilfellet for fire år siden. Som et absolutt minimum, må Frankrike komme seg enkelt videre fra gruppespillet.

For det er mange tegn som peker i riktig retning for Deschamps’ Frankrike. Selvsagt er Franck Ribérys skadeforfall et tilbakeslag, men likevel er det nok bredde og kvalitet i denne troppen til at det er farlig å utelukke noen ting som helst. Spesielt det bakre leddet er imponerende. Foran Hugo Lloris, etter manges oppfatning den beste målvakten i Premier League, finner man et solid stopperpar. Uansett om det blir Varane, Sakho eller Mangala som starter ved siden av Laurent Koscielny, så stiller Frankrike med et av verdensmesterskapets absolutt beste forsvar. Sidebackene, Debuchy og Evra, holder også høyt nivå.

Den sentrale midtbanen er definitvt blant de sterkeste man vil se i Brasil. Summen av løpskapasiteten til Matuidi, kraften og teknikken til Pogba og playmakeregenskapene til Cabaye utgjør en komplett midtbane. Nylig har Deschamps lagt om til et 4-3-3-system nettopp for å maksimalt utnytte løpskapasiteten til Matuidi og Pogba. Helt fremme vil trolig Mathieu Valbuena erstatte Ribéry, og den hurtige vingen Antoine Griezmann på motsatt flanke har potensial til å bli en av VMs store «kometer», selv om han riktignok er et etablert navn i Spania.

Selv på spissplass har Franskmennene sunn konkurranse. At Olivier Giroud og Loïc Remy pusher Karim Benzema for en plass i startoppstillingen, vitner om en tropp som byr på luksusproblemer. I realiteten har Deschamps plenty av kvalitetssterke valgmuligheter uansett hvilken formasjon han velger. I motsetning til noen av de andre store VM-nasjonene er den franske troppen overlastet med formsterke spillere. Spesielt de Premier League-baserte franskmennene (pluss Pogba, Griezmann og Matuidi) har hatt flotte sesonger og ankommer Brasil med stor selvtillit. Man bør feste en liten hake i margen ved dette landet.

Veien til VM

Gruppen på fem land var i praksis et internt oppgjør mellom Frankrike og Spania. Finland, Georgia og Hviterussland var sjanseløse. Siden det første oppgjøret endte uavgjort og Spania vant i Paris mot slutten av kvaliken, så måtte franskmennene ta til takke med playoff-plassen. Der holdt det på å gå skikkelig galt da de tapte 0-2 for Ukraina i den første kampen borte. På hjemmebane vant de imidlertid 3-0 og sikret VM-billetten.

Sannsynlig lagoppstilling

(4-3-3): Lloris (27, Tottenham Hotspur/ENG); Debuchy (28, Newcastle United/ENG), Varane (21, Real Madrid/ESP), Koscielny (28, Arsenal/ENG), Evra (33, Manchester United/ENG); Pogba (21, Juventus/ITA), Cabaye (28, Paris Saint-Germain/FRA), Matuidi (27, Paris Saint-Germain/FRA); Valbuena (29, Olympique Marseille/FRA), Benzema (26, Real Madrid/SPA), Griezmann (23, Real Sociedad/SPA)

Nøkkelspillere

Kanskje ikke etter alles smak på grunn av hans proaktive keeperstil, men Hugo Lloris er utvilsomt blant Frankrikes absolutt viktigste spillere. Han er en fantastisk «shot-stopper» med førsteklasses reflekser, men samtidig veldig eventyrlysten når det kommer til tokt utenfor egen 16-meter. Når Tottenham-keeperen er i det umulige hjørnet, stenger han målet. Lloris er blant mesterskapets absolutt beste målvakter.

En av verdens mest komplette sentrale midtbanespillere, Paul Pogba, er vidunderbarnet som glapp for Manchester United. Med sin løpskraft, arbeidskapasitet, fysikk og teknikk er Juventus-spilleren akkurat den profilen de røde fra Manchester manglet på midtbanen denne sesongen. I Brasil kan Pogba for alvor etablere seg som en verdensstjerne.

I Franck Ribérys fravær må Deschamps stole på Mathieu Valbuena for kreativiteten på Frankrikes midtbane. Mens Griezmann på motsatt flanke er en mer ren ving/andrespiss-type, slo Valbuena først gjennom som en typisk «nummer ti» eller playmaker. Han er teknisk begavet, har lavt tyngdepunkt og har et imponerende blikk for spillet. Den lille Marseille-spilleren beviste nylig sin effektivitet mot nettopp Norge.

Trener

Didier Deschamps er som trener som han var som spiller: hardtarbeidende, fokusert og sterk i troen på egne ferdigheter. Som spiller var Deschamps en ryddig defensiv midtbaneorganisator, verken spesielt kreativ eller hardtaklende, men en leder med gode basisferdigheter og et synsk innblikk i taktikkens verden. Høydepunktene i en fantastisk karriere, som blant annet inneholdt klubbopphold i Olympique Marseille, Juventus og Chelsea, var å lede Frankrike til VM-tittel på hjemmebane i 1998 og til europamesterskap to år senere. Etter avsluttet karriere gikk Deschamps umiddelbart løs på trenerutdanning i Italia, og allerede som 33-åring tok han over AS Monaco, som han førte til klubbens første Mesterliga- finale i 2004 og Coupe de France-tittel.

SAMME TYPEN: Didier Deschamps er den samme typen trener som han var som spiller. Foto: AFP PHOTO / FRANCK FIFE
SAMME TYPEN: Didier Deschamps er den samme typen trener som han var som spiller. Foto: AFP PHOTO / FRANCK FIFE

Siden har han ledet Juventus, som han førte tilbake til Serie A etter tvangsnedrykke, og Olympique Marseille, hvor han førte klubben til sin første Ligue 1-tittel på 18 år. Som trener har Deschamps sakte dreid fra å være forsiktig, konservativ og i overkant fokusert på organisasjon til en mer fleksibel og balansert filosofi. Prinsippene om stram organisering og disiplin vil alltid forbli en hjørnestein i Deschamps’ tankegang, men siden han tok over landslaget i juli 2012 har 45-åringen åpnet for mer individuell frihet i de offensive posisjonene. Kombinasjonen av stor erfaring tross relativt ung alder, gjør sterk fotballfaglig kompetanse og en autoritær personlighet Deschamps til en svært spennende trener.

X-faktor

Samhold. Forrige VM var en nasjonal skam for Frankrike. Disiplinproblemer, spilleropprør og total underminering av trener Raymond Domenech – spillerne nektet å trene i solidaritet med hjemsendte Nicolas Anelka – satte det franske landslaget i et ekstremt dårlig lys. Klok av skade har Didier Deschamps valgt hensyn overfor troppen fremfor å prioritere enkeltspillere, som i tilfellet Nasri. For første gang på flere år virker det som samhold og felles formål er tilbake i den franske troppen.

Sjansene

Frankrike er storfavoritt til å vinne den relativt svake Gruppe B. Allerede i åpningskampen mot Honduras bør tonen settes med en komfortabel seier. På en god dag kan Sveits lage problemer for franskmennene, men uansett bør de blå sikre avansementet mot ordinære Ecuador i den siste gruppespillkampen i Rio.