PÅ SOSIALE MEDIER: Falske annonser kamuflert som gratistilbud på sosiale medier, er en svindelmetode i sterk vekst.  Foto: Terje Bendiksby / Scanpix / Illustrasjonsfoto
PÅ SOSIALE MEDIER: Falske annonser kamuflert som gratistilbud på sosiale medier, er en svindelmetode i sterk vekst.  Foto: Terje Bendiksby / Scanpix / Illustrasjonsfoto

Slik har svindelmetodene på nett endret seg

Mens antall svindelforsøk per mail blir færre, blir stadig flere forsøkt lurt via sosiale medier.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De fleste har gjerne mottatt tilbudet en eller annen gang fra en ukjent person via e-post: «Hvis du gir meg et mindre pengebeløp som depositum, vil du motta flere millioner».

Dette har blitt en velkjent svindelmetode, også kalt «nigeriabrev». 

Men antall svindelforsøk på mail er på vei ned, og henvendelser knyttet til svindelforsøk via sosiale medier blir stadig flere, ifølge Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

– Ofte starter det med at man godtar en venneforespørsel fra noen man ikke kjenner, så begynner de å jobbe seg inn i livet ditt, sier leder i NorSIS Tore Orderløkken til TV 2.

Etter at TV 2 fortalte om Tore (49) som ble forsøkt svindlet på Facebook, har vi blitt kontaktet at en rekke personer som har hatt lignende erfaringer.

– Bygger tillit

I en fersk rapport fra programvareselskapet Symantec, hvor de største sikkerhetstruslene på Internett gjennom 2013 blir presentert, viser de til at sosiale medier er et typisk sted hvor svindlere oppretter falske profiler.

– Det tar ofte tid, de bygger opp et tillitsforhold, og mange synes jo det er hyggelig å bli kjent med folk. Til slutt med mer eller mindre plausible forklaringer på hvorfor de trenger penger, sier Orderløkken i NorSIS.

Spesielt dating-sider er utsatt, hvor svindlere tar kontakt med personer som er genuint opptatt av å møte en partner, ifølge rapporten.

Dette følges gjerne opp med forespørsler om penger, personlige opplysninger eller at de inviterer deg til en side for webkamera-samtaler, hvor du må oppgi kredittkortnummeret ditt.

Falske annonser øker

Typen svindelforsøk som øker mest på sosiale medier er imidlertid falske tilbud, ifølge rapporten, for eksempel gratis gavekort. Dette skjer ved at du blir invitert til å være del av et falskt event eller en gruppe, men siden blir bedt om å oppgi sensitive opplysninger eller sende en sms til et spesialnummer.

Denne metoden har gått fra å utgjøre omlag halvparten, til å utgjøre 81 prosent av svindelforsøk på sosiale medier fra 2012 til 2013.

Andre typer svindel på sosiale medier kan være falske apper, falske oppdateringer eller falske «liker»-knapper, ifølge rapporten.

Et eksempel er en reklame for en ny app som brukerne på sosiale medier kan sjekke ut, eller et tilbud om gratis nedlasting av en låt. Klikker du på annonsen, blir du bedt om å oppgi brukernavn og passord. Dermed stjeler de informasjonen.

I neste omgang søker svindlerne da å bruke din konto for å spre falske annonser, men det endelige formålet er å lure til seg penger.

Denne typen svindel kan også spre seg via private meldinger. 

Svindel på mobil

Skadelig programvare har eksistert i en årrekke, men med Android-telefoner har dette bredt om seg ytterligere.

Med friheten til å installere software på mobilen som finnes utenfor de offisielle markedene, åpnet man også døren til en rekke skadelig programvare, skriver Symantec i rapporten.

Selv om flere av disse programmene har eksistert på datamaskiner tidligere, har de nå begynt å dukke opp på mobiltelefoner.

Det som trekker svindlerne mot mobiler er både det faktum at vi bruker telefonene langt mer enn før, men også den store mengden personlig informasjon man kan finne der.

Her gjelder det å holde mobilen oppdatert, både apper og operativsystem. Ikke åpne e-poster og meldinger eller følg linker du synes ser mistenkelige ut - gjelder både sosiale medier, SMS og e-post.