Bakrutene som ga både god utsikt og godt utseende

Aerodynamikk og vindtunneler er nådeløse begreper som gjennom de siste 50 årene har ødelagt mye av det som en gang i tiden var sprudlende og idérikt design i bilverden.

Det fantes ikke en eneste bildel som ikke kunne pyntes på, eller bli en del av en skulpturert helhet – vanligvis bare for å glede øyet. Den gang, altså. For i dag er det så godt som slutt – nå skal det bare spares drivstoff.

Selv bakrutene på bilene kunne en gang i tiden bidra til å gi bilen særpreg, samtidig som de selvsagt var der for en grunn. Her har vi funnet igjen noen høydepunkter – husker du flere, så del dem med oss i kommentarfeltet under!

1957 Oldsmobile og Buick

1950-tallet i USA var perioden og stedet der ”alt” var mulig, så det er ikke overraskende at vi finner noen høydepunkter derfra. Samtidig er en av våre designfavoritter når det gjelder nettopp bakruter en forholdsvis beskjeden detalj, som man gjerne ikke oppdager helt før man kommer litt inn på dem:

Mens GMs billigste merker Chevrolet og Pontiac delte de minste karosseristammene, hadde Oldsmobile og Buick et eget design dette året. På enkelte av modellene var bakruten tredelt – litt overraskende, kanskje, siden vertikal oppdeling av store vindusflater snarere virket litt gammeldags enn trendy den gangen.

Designet ble bare ett år gammelt, også. Men var, når man ser det i ettertid, svært flott, med pressede, opphøyede profiler i taket som kom og gikk tvers over "stolpene" og ned til baklokket. Elegant og subtilt – i hvertfall sammenlignet med andre designelementer den gang.

Les også: Varmetrådene i bakruta - når kom de egentlig?

Volkswagen Boble

Det går ikke an å snakke om designutvikling på bakruter uten å komme inn på den klassiske Bobla. Den var i salg så lenge at den ble detaljutviklet mange ganger – og få detaljer ble mer endret gjennom årene enn nettopp bakruten, og gjerne også motorens luftspalter som lå under og inntil bakruten.

Vi har ikke Boble-historien friskt nok i minne til å huske alle variasjonene, eller produksjonsdatoene da de forskjellige forandringene kom, men konstaterer at man gikk fra todelt til hel rute, og at størrelsen stadig ble større samtidig som hjørnene ble til nettopp hjørner underveis.

Aller vakrest er nok i våre øyne den ovale ruten som kom etter den delte, og var å finne på Boblene fra midten til slutten av 1950-tallet. Sammen med luftespaltene under utgjorde de et mykt og minimalistisk design på den runde bilen, som egentlig begynte å se ganske tilårskommen ut allerede da.

Les også: Ser du hvorfor denne Bobla vekker oppsikt langs veien?

1963 Chevrolet Corvette

Corvetten, hele Amerikas kjæledegge, har alltid vært omsorgsfullt designet. Og andre generasjon fra 1963 var oppsiktsvekkende på nær sagt alle måter: Det var da bilen ble moderne, den stive bakakselen pensjonert, og hele bilen var tegnet for at det virkelig skulle kunne gå unna uten at kjøreegenskapene forsvant.

Utseendet var også oppsiktsvekkende, selv om det skulle være funksjonelt. Men én ren pyntedetalj fikk designerne kjempet seg til å realisere på produksjonsmodellen, selv om den var direkte upraktisk: Den delte bakruten.

”Split Window” er den dag i dag kallenavnet på 1963-Corvetten i coupé-utgave, og prisnivået bærer preg av at dette ulogiske påfunnet forsvant allerede året etter. Noen bileiere irriterte seg også så kraftig over det at de skar opp åpningen og monterte en ny og større bakrute noen år etter – de skulle bare visst…

Les også: 300 ringte da spøkefulle kamerater annonserte Corvetten

1959 – 1967 Ford Anglia

Selvsagt må ”ostehøvelen” være med – bilen som gjennom hele sin levetid, og lenge etterpå, ble mobbet for at designeren angivelig døde før han ble ferdig med å tegne bilen, derav den ”bakvendte” bakruten. Dette er en bil som de fleste av oss voksne har en eller annen form for forhold til.

Riktignok kunne vi like godt ha knyttet dette designet opp til noe amerikansk fra Ford-konsernet, for den bakvendte bakruten forekom på både konseptbiler og flere produksjonsbiler fra både Lincoln og Mercury på denne tiden. Sistnevnte hadde dem som en signatur på sine Turnpike Cruiser og Monterey Breezeway-modeller, mens Lincoln til og med hadde fått inkludert dem i de åpne utgavene av sin enorme Continental fra 1958 til 1960.

Amerikanerne var dog modeller for de velstående – den engelske Angliaen inkluderte dramatisk design, åpenbart inspirert av de amerikanske konsern-brødrene, i modeller som de aller fleste hadde råd til. Og dermed fikk de også en spesiell plass i norske bilkjøperes hjerter.

Les også: Harry Potter gjorde Angliaen kjent for en ny generasjon

1977 – 1978 Oldsmobile Toronado XS

Oldsmobiles personal luxury car hadde et sjeldent dramatisk design da den kom i 1966. Men da 1970-tallet opprant lot det meste til å være glemt, og faktisk ble det ellers så konservative Buick som overtok rampelyset med ”boat tail”-designet på sin Riviera.

Dermed tok Oldsmobile skikkelig fart, og lanserte to spesialmodeller av Toronado til 1977: XS og XSR. Begge hadde tidenes kanskje største panorama-bakrute, som bragte tankene til det sene 1940-tallets Studebaker med ”glassveranda”.

XSR hadde i tillegg elektrisk T-tak, der takpanelene ble trukket inn i midtstolpen av taket og lagret oppå hverandre. Det gikk selvsagt hardt ut over takhøyden inne i bilen, og konstruktørene hos samarbeidspartner ASC fikk det aldri til å bli helt tett, dermed ble hele XSR-modellen droppet uten at mer enn en håndfull var blitt bygget.

XS ble dog solgt med den digre bakruten og helt vanlig takluke, om enn heller ikke den i enormt antall. Dermed er den en mulig kommende klassiker, sammen med Chevrolet Caprice i todørs coupé-versjon fra 1977 til 1979, som også hadde antydning til panorama-bakrute.

Les også: Nå er det slutt - slik husker vi Mercury

2002- Nissan Cube

Så, hvorfor tør ingen i dag? Setter aerodynamikken en stopper for alt som er gøy?

Heldigvis ikke helt, selv om spillerommet er blitt mindre for designerne. Men her er en modell som i hvertfall utfordrer noen av design-konvensjonene. Nissan Cube er navnet, og som synes er symmetri – eller mangel på sådan – et tema som man har forholdt seg til her.

Den Micra-baserte klossen var i første generasjon uhyre kjedelig, men fra andre generasjon i 2002 kom dette grunndesignet inn og ga den særpreg i bøtter og lass. Det var dog først med tredje generasjon i 2010 at bilen også ble eksportert til USA og noe nedover i Europa, og på de venstrestyrte bilene speilvendte man faktisk også det asymmetriske designet på bakparten.

Selve bakruten er kanskje ikke så fryktelig oppsiktsvekkende, men på denne lille knerten har man altså sørget for å få det til å se ut som man har en sammenhengende vindusflate som går rundt hele hjørnet på bilen. I det minste et lite forsøk på å trosse det monotone designet som luftmotstanden ellers ville diktere.

Les også: Kia Ray - enda en liten knert som ikke kommer til Europa