De uruguayanske spillerne jubler etter å ha vunnet tidenes første fotball-VM. Foto: Popperfoto
De uruguayanske spillerne jubler etter å ha vunnet tidenes første fotball-VM. Foto: Popperfoto

I: Uruguay 1930

Uruguay arrangerte det første verdensmesterskapet i fotball. Og vertsnasjonen var ikke verre på det enn at de gikk til topps da Argentina ble slått i finalen. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter flere år som gren under sommer-OL, ble det første verdensmesterskapet i fotball arrangert i 1930. Primus motor og initiativtaker var Jules Rimet, FIFA-president på den tiden. Uruguay fikk arrangere mesterskapet siden de var det eneste landet som ville betale for utgiftene til de øvrige deltakerlandene.

Mesterskapet i Uruguay er det eneste uten kvalifisering. Ikke lenge før mesterskapet skulle starte sto man uten europeiske deltakere. President Rimet la seg i selen og fikk tilslutt overtalt fire nasjoner til å ta den lange sjøveien fra Europa til Uruguay.

Sør-Amerika var kanskje ikke overraskende det best representerte kontinentet med sju land, Europa hadde som sagt fire, mens Nord-Amerika hadde to land med.

Landene ble delt i fire grupper, hvor en gruppe besto av fire land, resten av tre.

Åpeningskampen i mesterskapet ble spilt mellom Frankrike og Mexico for i underkant av 4500 mennesker på Estadio Pocitos i Montevideo. Samtlige kamper ble forøvrig spilt i den uruguayanske hovedstaden.

Lucien Laurent ble historisk da han sendte franskmennene i føringen i det 19. minutt. Tidenes første scoringer i et fotball-VM var et faktum. Frankrike vant kampen 4-1.

Men det ble med den ene seieren for Frankrike. Argentina viste seg nemlig frem som Gruppe 1s beste lag, og tok seg greit videre til den ene semifinalen.

Fra de andre gruppene gikk Jugoslavia, USA og vertsnasjonen videre.

Semifinalene ble to svært målrike affærer. Den første ble spilt mellom Argentina og USA. Francisco Olazars gutter vist USA ingen nåde og vant hele 6-1.

Uruguay ville ikke være noe dårligere enn sine søramerikanske naboer da de møtte Jugoslavia dagen etter. Og vertsnasjonen feide jugoslavene av banen foran nesten 80 000 entusiastiske tilskuere på Estadio Centenario.

Det var nå klart at finalen ble mellom Uruguay og Argentina.

Pablo Dorada sendte 93 000 ekstatiske hjemmesupportere til himmels med sin scoring i det 12. minutt, men scoringer av Carlos Peucelle og Guilermo Stabile sørget for at gleden ble snudd til fortvilelse.

Etter hvilen var det dog ingen tvil om hvem som skulle vinne. Pedro Cea, Victoriano Iriarte og Hector Castro sørget for hjemmejubel. Uruguay vant finalen 4-2.

Profilen: Jose Nasazzi (Gullballen)
Som Uruguay-kaptein i 1930 ble Nasazzi den første til å løfte Jules Rimet-trofeet. Han regnes som en av mellomkrigstidens beste stoppere og Uruguays beste kaptein gjennom tidene.

Nasazzi begynte sin karriere i Lito. Ferden gikk så videre til Bella Vista. Her spilte forsvarsspilleren i en årrekke, før han avsluttet karrieren i Nacional.

Stopperen har også to OL-gull på merittlisten, fra 1924 og 1928. Også her var Nasazzi kaptein på det uruguayanske laget.

Ettersom Uruguay ikke deltok i verdensmesterskapet ble det med dette mesterskapet for spilleren som gikk under kallenavnet ”El Gran Mariscal”, den store lederen.

Profilen: Guillermo Stabile, Argentina (Gullstøvelen)
Spilte ikke Argentinas første kamp i mesterskapet, men noterte seg like godt for hat trick i sin første VM-kamp mot Mexico.

Fulgte så opp med å score i de resterende kampene. Dermed stoppet han på imponerende åtte mål på fire kamper noe som også gjorde ham til mesterskapets toppscorer.

Stabile spilte ikke flere kamper for Argentina etter mesterskapet i Uruguay og står den dag i dag med to mål i snitt per landskamp.