Jackson Martinez er veldig hurtig (fysisk og mentalt), knallsterk i luften, avslutter lekende lett med begge bein og har en praktisk nærteknikk. Kvalitativt har Martinez egenskaper til å levere til Falcao-nivå, skriver Tor-Kristian Karlsen. REUTERS/Miguel Vidal
Jackson Martinez er veldig hurtig (fysisk og mentalt), knallsterk i luften, avslutter lekende lett med begge bein og har en praktisk nærteknikk. Kvalitativt har Martinez egenskaper til å levere til Falcao-nivå, skriver Tor-Kristian Karlsen. REUTERS/Miguel Vidal

VM-analyse: Han kan levere på Falcao-nivå

Tor-Kristian Karlsen analyserer alle VM-lagene. I dag: Colombia.

13. Colombia: Colombia gjør sitt VM-comeback etter 16 år utenfor det gode selskap. I likhet med forrige nasjon, Chile, regnes landet av mange blant de potensielle VM-bombene. Det bør selvsagt forventes at de søramerikanske landene makter å prestere maksimalt på eget kontinent.

Selv om denne utgaven av de gule og blå er en fargerik og spennende gjeng, finnes det noen få grunner til å justere ned forventningene. Likevel, selv uten skadede Radamel Falcao – landets toppscorer i kvaliken med ni mål - som kanskje blir å finne i den endelige troppen (men heller som turist enn aktiv bidragsyter), kan Colombia by på et offensivt fyrverkeri. På midtbanen finner man playmaker James Rodriguez, den formsterke vingen Juan Cuadradro – ti Serie A-mål siden nyttår – og den hardtskytende offensive midtbanespilleren Fredy Guarin (utestengt fra åpningskampen).

På topp har man flere typiske andrespisser av høy kvalitet; Adrian Ramos, Luis Muriel og problembarnet Teo Gutierrez. Samt de mer typiske midtspissene Carlos Bacca og Jackson Martinez – begge toppscorere fra respektable europeiske klubber (sistnevnte har hatt liten suksess på landslaget). I vennskapskampen mot Senegal (2-2) lørdag valgte trener Jose Pekerman å tilpasse formasjonen etter de tallrike offensive mulighetene. Med 4-3-3-formasjonen han startet med, blottla han lagets store akilleshæl som er midtforsvaret. Derfor er det uhyre vanskelig å forutsi hva slags formasjon og kombinasjon av angrepsspillere Pekerman velger mot Hellas i åpningskampen.

Defensivt har Pekerman hovedsaklig stolt på veteranene Luis Perea (eks Atletico Madrid) og Mario Yepes (eks PSG og AC Milan), som med en kombinert alder på 73 år klarte seg greit i deler av kvaliken. Men mot slutten begynte stopperparet å vise alder. Alternativene, Carlos Valdes og Cristian Zapata, er yngre, men er ikke av samme kaliber eller ute av form. Tar man i betraktning at det er lite defensiv hjelp å hente fra sidebackene – Zuniga og Armero – skulle man tro Pekerman har lite annet valg enn å spille med to dype midtbanespillere. Det bør også nevnes at Colombia vil merke tapet av den defensive midtbanespilleren Edwin Valencia, som spilte en viktig rolle i kvalifiseringen. Colombia vil bli ekstremt interessante å følge i Brasil.

Veien til VM

Plassen blant de 32 ble allerede sikret to kamper før kvalikslutt. Etter en noe shaky start fant Colombia omsider fotfestet i gruppen (som var redusert i kvalitet uten Brasil), presterte jevnt og vant ”pliktseirene” - bortsett fra tap i Quito og Caracas. Litt urovekkende, kanskje, at Colombia ikke klarte å kapre mer enn ett poeng mot Argentina - det virkelige kvalitetslandet i kvaliken. Høydepunktet var 4-0-seieren hjemme mot Uruguay.

Sannsynlig lagoppstilling

4-2-3-1: Ospina (25, Nice/FRA); Zuniga (28, Napoli/ITA), Perea (35, Cruz Azul/MEX), Yepes (38, Atalanta/ITA), Armero (Napoli/ITA); Aguilar (29, Toulouse/FRA), Sanchez (28, Elche/ESP); Cuadrado (26, Fiorentina/ITA), Rodriguez (22, AS Monaco/FRA), Ibarbo (24, Cagliari/ITA); Gutierrez (29, River Plate/ARG).

David Ospina.  AFP PHOTO/EITAN ABRAMOVICH
David Ospina. AFP PHOTO/EITAN ABRAMOVICH

Nøkkelspillere

Bak det temposvake midtforsvaret vil målvakten David Ospina spille en sentral rolle. Bevegelig og kvikk i hodet, Ospina må trolig vikariere som ”sweeper” når Colombia presser høyt og pusher forsvarsfireren høyere opp på banen. Ikke den største målvakten i mesterskapet, men Nice-keeperen er ekstremt modig og reaksjonssterk. Rundet nylig 50 landskamper til tross for sin lave alder (25). Undervurdert spiller, som har prestert utmerket i fransk fotball de siste tre sesongene.

Når Falcao ikke er på plass til å skape ting på egenhånd, blir James Rodriguez enda viktigere for Colombia. Den venstrebente playmakeren kan se tilbake på en imponerende debutsesong i Monaco etter overgangen fra FC Porto (ca 365 millioner kroner) i fjor sommer (mange trodde han ville slite i fysisk krevende Ligue 1). Rodriguez, som kom seg til Europa via argentinsk fotball, er opprinnelig ving, men har vist seg enda mer effektiv sentralt i banen. Utstyrt med et eventyrlig blikk for spillet, han er genial til å finne rom og besitter en fløyelsmyk venstrefot til å levere stikkere i bakrom og presise avslutninger. En estetisk nytelse for øyet.

Her kunne man trukket frem den eksplosive flankeekspressen Juan Cuadradro, lynhurtige Borussia Dortmund-klare Adrian Ramos, eller målreven Carlos Bacca. I stedet går jeg for FC Porto-spissen Jackson Martinez. På 30 landskamper har han fortsatt ikke truffet nettet et tosifret antall ganger. Om noen i troppen har potensial til virkelig å dekke over tapet av Falcao, vil jeg sette mine dollar på Martinez. Sjelden ser man en midtspiss med så mange sterke, varierte egenskaper: kanskje ikke verdens mest effektive oppspillspunkt, men Jackson er veldig hurtig (fysisk og mentalt), knallsterk i luften, avslutter lekende lett med begge bein og har en praktisk nærteknikk. Kvalitativt har Martinez egenskaper til å levere til Falcao-nivå.

Colombia-sjef Jose Pekerman. REUTERS/Enrique Marcarian
Colombia-sjef Jose Pekerman. REUTERS/Enrique Marcarian

Trener

Jose Pekerman gir sjelden intervjuer, snakker minimalt med media og har et utypisk, nesten innadvendt vesen til en latinamerikaner å være. Argentinerens spillerkarriere tok brått slutt på grunn av skade i midten av 20-årene og mellom jobber som ungdomstrener i hjemlandet (og i Chile), livnærte han seg av å kjøre taxi opp og ned Buenos Aires’ brede avenyer.

Hans store gjennombrudd kom som U20-trener for Argentina. Under hans stødige hånd ble landet verdensmestere tre ganger (!) på sju år. Pekerman er ikke bare anerkjent for å trene ungdomslagene til Argentina, men han la også igjen et stort arbeid med å utvikle spillere individuelt og igangsette utviklingsplaner man fortsatt drar stor nytte av i dag.

På bakgrunn av den fantastiske innsatsen for AFA, fikk den høye, tynne mannen i 2004 tilbud om å overta det argentinske A-landslaget. Pekerman hadde allerede arbeidet med de fleste av spillerne på ungdomsnivå og var av den grunn ansett som den riktige mannen til å lede landet mot 2006-VM – en erfaring som endte i en bitter straffekonkurranse mot Tyskland i kvartfinalen. 64-åringen var på vei inn i pensjonistenes rekker da tilbudet fra Colombia dukket opp i 2012. Siden har Pekerman gjort Colombia til et langt mer progressivt lag. Balltempoet kan fortsatt være lavt, men når det åpner seg for kontringer og overganger, er ”Los Cafeteros” langt mer konkrete og direkte enn tidligere.

X-faktor

Offensiv variasjon. Selv uten Radamel Falcao kan knapt noe annet VM-land kan vise til en lignende bredde av sylskarpe (og formsterke) angrepsspillere med et vidt spekter av spisskompetanse og ekstreme egenskaper. Fra kreative Rodriguez og Quintero på midtbanen, lynraske Ramos og Muriel på ving- eller spissplass, og ”snikskytteren” Bacca i boksen. Og da har man ikke nevnt den nær komplette midtspissen Jackson Martinez og wildcardet (smågale) Teofilo Gutierrez (kjent for å blant annet ha truet lagkamerater med pistol i garderoben). Dette utvalget gir Pekerman muligheten til å prøve ut forskjellige formasjoner og angrepsmønster. Colombia blir alt annet enn forutsigbare.

Sjansene

Denne gangen har ikke Colombia råd til å feile. I 1994 og 1998 var landet sin egen fiende, disiplinproblemer og taktisk naivitet (og uflaks i 1994…) satte raskt stopper for videre avansement, men med tiden har nasjonen luket vekk de største festløvene og Pekerman har strammet opp disiplinen også på banen. I Gruppe C bør Colombia ha overtaket på samtlige motstandere. Spesielt Hellas (i åpningskampen) bør beseires overbevisende, mens Elfenbenskysten og Japan trolig vil by på litt flere utfordringer men skal absolutt være overkommelige.