2014-troppen inneholder en fin blanding av rutinerte menn mot sin karrierepeak (skjønt Drogba, Kolo Touré og Zokora muligens har rundet middagshøyden) og etablerte spillere i rett alder, skriver Tor-kristian Karlsen om Elfenbenskysten. PHOTO: REUTERS/Sarah Conard
2014-troppen inneholder en fin blanding av rutinerte menn mot sin karrierepeak (skjønt Drogba, Kolo Touré og Zokora muligens har rundet middagshøyden) og etablerte spillere i rett alder, skriver Tor-kristian Karlsen om Elfenbenskysten. PHOTO: REUTERS/Sarah Conard

VM-analyse: – Muligens den beste sentrale midtbanespilleren i verden 

Tor-Kristian Karlsen analyserer alle VM-lagene. I dag: Elfenbenskysten.

15. Elfenbenskysten: Selv om de lenge har blitt spådd som den første store afrikanske fotballnasjonen, har Elfenbenskysten fortsatt til gode å innfri når det virkelig gjelder. Dette er landets tredje VM-sluttspill på rad, og både i 2006 og 2010 måtte ivorianerne reise hjem etter endt gruppespill (landet har forresten kun vunnet Afrikamesterskapet ved én anledning, i 1992).

Men det er flere faktorer som peker i retning en bedre innsats denne gang. Ved de to tidligere anledningene havnet Elfenbenskysten i ekstremt vanskelige grupper. Denne gangen var kulene i glassbollene mer vennlige med afrikanerne. Ikke bare har de bedre spillermateriale enn Japan og Hellas (og kanskje Colombia), men kampene mot de to konkurrentene skal spilles i varmen i det nordlige Brasil, et klima som logisk nok gagner afrikanske land.

2014-troppen inneholder også en fin blanding av rutinerte menn mot sin karrierepeak (skjønt Drogba, Kolo Touré og Zokora muligens har rundet middagshøyden) og etablerte spillere i rett alder. Den brede troppen av strukturerte spillere – mer så enn fotballspillere fra andre afrikanske land - har også fin dekning på flere posisjoner. Eksempelvis er ikke Newcastles Cheick Tioté garantert en plass i oppstillingen, og både Wilfried Bony, Sedou Doumbia og Lacina Traoré (hvis skadefri i tide) pusher Didier Drogba på spissplass.

Midtforsvaret og keeper (upålitelige Barry, Kolo Touré, som muligens mister den åpningskampen på grunn av malaria, og Souleymane Bamba) er utvilsomt det svake punktet til dette laget, men som observante lesere av disse VM-analysene nok har registrert; et svakt midtforsvar er en gjennomgangsmelodi hos de fleste nasjonene. Landslagstrener, Sabri Lamouchi, lanserer et offensivt lag i Brasil. Elfenbenskysten er et av få lag som forventes å starte med en reell 4-3-3-formasjon med rene vinger (Kalou og Gervinho) pluss de ekstremt offensive backene, Serge Aurier og Arthur Boka. Valgmulighetene og den offensive fleksibiliteten er også imponerende. Her kan det angripes fra flanker, gjennom bakrom og via dype løp fra midtbanespillerne (Yaya Touré spesielt).

Veien til VM
Sammenlignet med de andre VM-klare afrikanske landene møtte Elfenbenskysten tøffere utfordringer. Først møtte man forholdsvis sterke Marokko (pluss Gambia og Tanzania) i gruppespillet. Elfenbenskysten vant samtlige kamper bortsett fra to uavgjorte oppgjør mot nettopp Marokko – og deretter ble man trukket mot en av forhåndsfavorittene til å kvalifisere seg, Senegal, i playoff. Igjen imponerte de oransje, og på hjemmebane vant Elfenbenskysten komfortabelt 3-1 – før man sikret VM-tur med 1-1 i Dakar.

Sannsynlig lagoppstilling
4-3-3: Barry (29, Lokeren/BEL); Aurier (21, Toulouse/FRA), K. Toure (33, Liverpool/ENG), Bamba (29, Trabzonspor/TUR), Boka (31, Stuttgart/GER); Romaric (31, Bastia/FRA), Y. Toure (31, Manchester City/ENG), Zokora (33, Trabzonspor/TUR); Kalou (28, Lille/FRA), Drogba (36, Galatasaray/TUR), Gervinho (27, AS Roma/ITA).

Nøkkelspillere
Yaya Touré er blant de mest opplagte nøkkelspillervalgene i historien. Hna er nybakt seriemester i Premier League og muligens den beste sentrale midtbanespilleren i verden. Årets spiller i Afrika tre ganger, den komplette 31-åringen er allerede en levende legende på det sorte kontinentet. Flankert av Romaric og Zokora (eller Tiote) – i utgangspunktet defensivt anlagte midtbanespillere – får Touré lisens til å klyve fremover i lengderetningen og oftere plassere seg i offensive posisjoner enn han vanligvis gjør for Manchester City. Selv om Drogba fortsatt er den store lederen i troppen, er det Yaya Touré som holder nøkkelen til ivoriansk VM-suksess.

Serge Aurier kan se tilbake på en fantastisk sesong for Toulouse og stormer frem som den mest spennende ivorianske forsvarsspilleren på en årrekke. Trives best som høyreback, men kan også spille på motsatt side eller som kant lenger frem på banen. Han er ekstremt offensiv i stilen. Aurier scoret seks mål i Ligue 1 denne sesongen – de fleste fra åpent spill - og supplerte mange målgivende med sin følsomme høyrefot. Han er noe rotete i posisjoneringen og må enkelte ganger redde seg på farten. Vikarierer ofte som kaptein for klubblaget. Formspiller som oser selvtillit. Kun 21 år, blir trolig Premier League-spiller etter VM.

En av de meste komplette midtspissene verden har sett er 36-åringen Didier Drogba. Han er fortsatt den forenede kraften i denne troppen. Siden trener Lamouchi sverger til sin 4-3-3-formasjon, finnes det kun én plass for Drogba og Wilfried Bony å krige om. Og selv om sistnevnte har hatt en bedre sesong enn Drogba, sitter vrakingen av landets største spiller gjennom tidende langt inne. Drogbas innflytelse og påvirkningskraft strekker seg langt utover kun det som skjer på banen. Fortsatt ikke vunnet internasjonale mesterskap med Elfenbenskysten, men et langt VM-eventyr vil være en passende exit på en fantastisk landslagskarriere.

Trener
Uerfarne Sabri Lamouchi huskes best som en glimrende midtbanespiller på 1990- og tidlig på 2000-tallet. Slepen tekniker med et eksepsjonelt blikk for spillet. Franskmannen av algerisk opprinnelse vant seriemesterskap med både Auxerre og Monaco, og var uheldig som ikke kom med i Frankrikes VM-tropp i 1998. Landslagsjobben i Elfenbenskysten er hans første trenerjobb. Hittil har resultatene vært akseptable, men hans fremtid som landslagstrener for ”Elefantene” beror i stor grad på resultatene i Brasil (kontrakten løper ut etter mesterskapet). Lamouchi tok over Elfenbenskysten fra ivorianeren Francois Zahoui i 2012, og mens kvalikkresultatene har vært positive, skuffet landet i fjorårets Afrikamesterskap i Sør-Afrika (utslått av Nigeria i kvartfinalen). Dette var en nedtur få trodde Lamouchi ville overleve. Mens mangel på erfaring fortsatt brukes mot Lamouchi. Han har skapt et dynamisk og velorganisert kollektiv. 4-3-3-formasjonen sikrer offensiv og attraktiv fotball, og han har spillermateriale til å sette den ut i praksis.

X-faktor
Rutine. Dagens ivorianske tropp er en gruppe spillere med stor erfaring fra europeiske toppklubber. 2014 er den siste sjansen til Touré-brøderne, Drogba, Zokora, Romaric og Boka til å smake på VM-suksess, eller om ikke annet, komme seg ut av gruppespillet og reise hjem med æren i behold. Samtidig som en annen «underflokk» av kvalitetsspillere, Bony, Doumbia, Kalou og Tioté befinner seg i akkurat riktige alder til å håndtere presset rundt et stort mesterskap.

Sjansene
Etter to mislykkede forsøk er dette Elfenbenskystens store mulighet til å komme seg videre fra gruppespillet. I teorien er dette mannskapet sterkere enn det greske og de japanske, og skal heller ikke stå langt tilbake for Colombia. Det laget mangler av taktiske ferdigheter, bør til en viss grad veies opp av de individuelle egenskapene som bor i dette laget.