Luis Suarez er kanskje den eneste spilleren i verden som fortjener å bli nevnt i samme åndedrag som Cristiano Ronaldo og Lionel Messi, skriver Tor-Kristian Karlsen .  REUTERS/Enrique Castro-Mendivil
Luis Suarez er kanskje den eneste spilleren i verden som fortjener å bli nevnt i samme åndedrag som Cristiano Ronaldo og Lionel Messi, skriver Tor-Kristian Karlsen . REUTERS/Enrique Castro-Mendivil

VM-analyse: Suarez kan score med hodet, venstre fot, høyre fot og med hånden

Tor-Kristian Karlsen analyserer alle VM-lagene. I dag: Uruguay.

11. Uruguay: Verdensmester sist gang VM ble arrangert i Brasil. Uruguay reiser til nabolandet i nord med langt flere spørsmål enn svar. Det største spørsmålet dreier seg selvfølgelig om helsen til Luis Suarez; er kneet i god stand etter operasjonen? Hvis ja, hvordan finner han toppformen fortest mulig? Så viktig er Liverpool-mannen for Uruguay at landets befolkning holder pusten i vente på nyheter om skaden.

Dette er i hovedsak det samme Uruguay-laget som endte på fjerdeplass i 2010 og vant Copa America et år senere (og ble nummer fire igjen i fjorårets Confederations Cup). Selv om man finner en solid stamme av førsteklasses fotballspillere i denne årgangen, så har Uruguay gitt inntrykk av å være et noe slitent lag - et lag med behov for fornyelse. VM-kvaliken var tung, og det kun et oppsving helt på tampen av kvaliken som gjorde at de lyseblå kapret playoff-plassen.

Treneren med det fantastiske navnet Oscar Washington Tabarez holder seg fortsatt til den samme gamle oppskriften. Under hans ledelse har Uruguay alltid vært et reaktivt lag. Taktisk tilnærming og laguttak (og til en viss grad, formasjon) er tilpasset motstanderen.

Uruguay er ikke et førende lag. På midtbanen finnes det ikke nok kvalitet til å basere spillet rundt ballbesittelse og tålmodig angrepsoppbygging. I stedet sitter laget dypt, forsøker å lese motstanderen og deretter praktisk talt improviserer seg frem til hvordan man kan utmanøvrere fienden.

En tankekors for Tabarez er hvordan hans lojale soldat Diego Lugano vil klare seg i Brasil. 33-åringen, som heller aldri var noe hurtigtog i sine glansdager, startet kun sju ligakamper for West Bromwich denne sesongen (hvorav de ikke vant en eneste kamp). I disse kampene så midtstopperen generelt ut som en old boys-spiller. Den sentrale midtbanen er også et problem; så lenge Tabarez kun spiller med to sentralt (4-4-2) fortrekker han slitere fremfor kreative spillere. Og så lenge flankespillerne heller ikke er av briljante slaget – ”Cibolla” Rodriguez og Christian Stuani er ”arbeidsvinger”, ikke lekne driblekanter – ligger hoveddelen av det kreative ansvaret hos Luis Suarez og spissmakker Edinson Cavani.

VMs mest glamorøse og profilerte spisspar vil gjøre livet vanskelig for samtlige motstandere – Suarez i mer flytende rolle og Cavani som en mer typisk midtspiss er den logiske rollefordelingen – men om de ni spillerne bak ikke spiller opp mot sitt maksimale potensial, kommer Uruguay ingen vei. Men en ting er sikkert: Uruguay vil ikke overgi seg lett. Denne troppen er gjennomsyret av den arketypiske uruguayanske fightermentaliteten.

Veien til VM

Uruguay var lenge på tynn is i kvaliken. Så mørk var VM-horisonten etter tapet borte mot Chile i mars i fjor – landets fjerde tap (4-1 i Bolivia var bunnpunktet) på seks kamper og den sjette uten seier – at Tabarez' stilling ble debattert. Og det tok en utrolig snuoperasjon, fem seire på de siste seks kampene, mot slutten av kvaliken til for å redde playoff-plassen. Slik endte Uruguay altså på femteplass, sju poeng bak vinneren, Argentina. I playoff-oppgjøret gjorde de lyseblå kort prosess med svake Jordan (5-0 i den første kampen i Amman, og målløst i returkampen).

Sannsynlig lagoppstilling

4-4-2: Muslera (27, Galatasaray/TUR); M. Pereira (30, Benfica/POR), Lugano (33, West Bromwich Albion/URU), Godin (Atletico Madrid/ESP), Caceres (27, Juventus/ITA); Stuani (27, Espanyol/ESP), Gargano (29, Parma/ITA), Arevalo Rios (32, Morelia/MEX), Rodriguez (29, Atletico Madrid/ESP); Suarez (27, Liverpool/ENG), Cavani (27, Paris Saint-Germain/FRA).

Edinson Cavani. AFP PHOTO / miguel ROJO
Edinson Cavani. AFP PHOTO / miguel ROJO

Nøkkelspillere

Det er helt opplagt at Luis Suarez er like alfa og omega for ”La Celeste”, som han ville vært for hvilket som helst annet lag eller land. Suarez er kanskje den eneste spilleren i verden som fortjener å bli nevnt i samme åndedrag som Cristiano Ronaldo og Lionel Messi. Selv om Liverpool-angriperen er en spiller man enten elsker eller hater, kan ingen så tvil om denne mannens talent og ubegripelige vinnervilje. Som dokumentert mange ganger, Suarez krysser grenser og tøyer normer i drift mot å prestere og å vinne. En forsvarsspillers ultimate mareritt - Suarez er sterk, hurtig, teknisk, sleip en mot en og løper seg tom hver bidige kamp. Et helt angrep på egenhånd, han kan score med hodet, venstre fot, høyre fot og med hånden, om han må. En av de mest ekstreme fotballspillerne i mitt minne. Inspirasjonen en slik spiller vekker hos lagkameratene er enorm.

Suarez' angrepspartner Edinson Cavani er også en fremragende fotballspiller, men ikke like kapabel til å skape sjanser på egenhånd. I det riktige hjørnet er Cavani blant verdens mest komplette midtspisser – nærteknikk, god fart for størrelsen, eventyrlig mottak, førsteklasses avslutningsegenskaper og bevegelser, og sammen utgjør de et fascinerende radarpar. Med sine latinske lokker kan Paris Saint-Germain-spissen gi inntrykk av å være en luksusspiller, men sannheten kunne ikke være fjernere. Cavani er nok en hardtarbeidene uruguayaner.

I kjølvannet av tvilen rundt matchformen til Diego Lugano, kan det bli Atletico Madrid-stopperen, Diego Godin, som må holde et ekstra godt øye med kapteinen. Han er langt mindre dominerende som stoppertype enn Lugano, men Godin er veldig dyktig til å lese spillet og plukke baller foran angriperne. Han er effektiv, rolig og plasseringssterk, og Godin har hatt en utmerket sesong med Atletico Madrid. Han er på ønskelisten til de største klubbene i Europa.

Uruguay-sjef Oscar Washington Tabarez. AFP PHOTO/ Miguel ROJO
Uruguay-sjef Oscar Washington Tabarez. AFP PHOTO/ Miguel ROJO

Trener

Oscar Washington Tabarez leder Uruguay i sitt tredje VM. Første gang, i 1990, ble det hjemreise etter den første knockout-runden. I Sør-Afrika for fire år siden endte som kjent Uruguay på en uventet fjerdeplass. Han har hatt jobben siden 2006. 67-åringen med det flotte kallenavnet ”El Maestro” (han er utdannet lærer), er blant trenerne i mesterskapet som har opplevd mest.

Han har trent klubblag i fem forskjellige land – inkludert prestisjetunge klubber som AC Milan, Peñarol og Boca Juniors – og hatt ansvaret for både A- og U20-landslagene til hjemlandet i to perioder. En sympatisk og lærd mann - ikke helt ulik Manchester City-trener Manuel Pellegrini i lynne og personlighet – som er respektert i fotballmiljøer verden over.

Han er en pragmatisk trenertype som tilpasser laget etter motstanderen. Gjennom karrieren har han beveget seg fra en markeringsorientert 3-5-2-formasjon til en slags sonebasert 4-4-2-variant. Tidligere har han også flørtet med 4-3-3, men den ideen ga han opp etter et ydmykende (0-3) tap for Peru i Copa America i 2007. Dagens versjon av Uruguay er typisk for et Tabarez-lag: Kontringssterke, gjenvinningshissige på midtbanen og fysiske, på grensen til det røffe, i forsvar.

X-faktor

Mentalitet. Italia har litt av den, Argentina også, men Uruguay har den plantet dypt i sitt DNA. Det uruguayanske fighterinstinktet er nasjonens fremste våpen. Kjøper man spillere fra dette lille landet med knapt tre og en halv millioner innbyggere, får man ikke bare en fotballspiller med fysiske egenskaper, men man får ofte en kriger med sterke mentale egenskaper, en som vil vinne koste hva det koste vil. Noen ganger følger man regelverket, andre ganger ikke. Det viktigste er å finne veien til tre poeng. Luis Suarez er det perfekte eksempelet.

Sjansene

Av mange karakterisert ved det slitte uttrykket ”dødens gruppe”, Gruppe D gir kun to avansementsmuligheter mellom tre store fotballnasjoner. At Uruguay, Italia og England er tre ekstremt forskjellige lag med ulike styrker og svakheter, gjør det nesten umulig å skille mellom dem. Lillebror Costa Rica er heller ingen pushover, men i utgangspunktet er det kanskje en fordel for Tabarez' menn å starte VM-eventyret mot det presumptivt svakeste laget. I denne gruppen kan det til slutt bli avgjort på målforskjell.