VM-analyse: På landslaget får Mikel rollen han blomstrer i

19. Nigeria: Afrikas regjerende mester reiser til Brasil omringet av stor uvisshet. Siden triumfen i Sør-Afrika har «Super Eagles» stort sett tiltrukket negativ omtale; fra nesten-boikott av Confederation Cup forrige sommer grunnet uenighet over bonusutbetalinger (FIFA måtte rydde opp), offentlige konflikter mellom spillere og forbund og helt sist, anklager om mulig kampfiksing. Forhåpentligvis roer gemyttene seg inn mot i VM-oppkjøringen, men det befolkningsrike afrikanske landet møter likevel mange utfordringer i Brasil.

Den populære landslagstreneren Stephen Keshi har på klassisk nigeriansk vis stokket og vekslet enormt på troppen – til så stor grad at det er vanskelig å anta en klar lagoppstilling til åpningskampen mot Iran. Keshi har gravd langt ned i den enorme bunken av nigerianske spillere i Europa og i den såkalte bruttotroppen finner man flere nye fjes fra bortgjemte hjørner. I tillegg har Keshi hele tiden holdt landslagsplasser åpne for spillere fra den hjemlige nigerianske ligaen – resultatet er en ganske merkelig tropp, bestående av absolutt nykommere og etablerte navn fra store ligaer.

Det som er sikkert er at Nigeria ankommer sin base i Campinas med en tropp full av optimisme og selvtillit. En urokkelig tro på egne evner er et kjært nigeriansk særtrekk. Om landslaget ikke nyter noe særlig backing fra utenlandsk media, har de full støtte fra sine egne.

Tradisjon tro er denne troppen full av fart og fysisk styrke. Keshi har prioritert et dynamisk vingspill, med backer som stormer fremover ved enhver anledning, mens sentrallinjen igjen består av fysisk sterke spillere. Som de fleste andre land tidlig (eller i midtsjiktet) i rankingen, virker midtforsvaret som et potensiell faresone, der uerfarne – men talentfulle - Omeru forventes å danne et par med hardhendte og røffe Oboabona. Bak seg har de imidlertid en av VMs aller beste keepere i Vincent Enyeama. For all hurtighet og fysikk har imidlertid landet et stort problem, uten plass og rom har dette kontringsbaserte mannskapet vanskelig for å skape sjanser. Nigeria må uansett karakteriseres som et av VMs mest uforutsigbare lag.

Veien til VM

Noe annet enn en enkel gruppeseier ville være uakseptabelt for Keshis menn når motstanderne het Kenya, Namibia og Malawi. Og selv om Nigeria vant gruppen med tre seire og tre uavgjort, vakte det en viss bekymring at man ikke maktet å score flere enn sju mål på seks kamper mot slik svak motstand. Som kjent går alle gruppevinnerne i Afrika videre til et avgjørende playoff, og her feide Nigeria igjen vekk nok en svak motstander, Etiopia, enkelt 4-1 over to kamper.

Sannsynlig lagoppstilling

4-2-3-1: Enyeama (31, Lille/FRA); Ambrose (25, Celtic/SCO), Omeruo (20, Chelsea/ENG), Oboabona (23, Rizespor/TUR), Elderson (26, AS Monaco/FRA); Onazi (21, Lazio/ITA), Azeez (21, Almeria/ESP); Musa (21, CSKA Moskva/RUS), Mikel (27, Chelsea/ENG), Moses (23, Chelsea/ENG); Odemwingie (32, Stoke City/ENG).

Nøkkelspillere

Sisteskanse og kaptein, Vincent Enyeama, var trolig blant de ti beste keeperne i europeisk fotball denne sesongen. Lille-målvakten kom nær å sette ny rekord for å holde buret rent i Ligue 1 – slapp inn like etter passerte 1000 feilfrie minutter – i sin første sesong som førstevalg i den franske toppdivisjonen. Eneyama med fortid fra israelsk fotball, er en modig og reaksjonssterk målmann som er i ferd med å tiltrekke seg beundrere også utenfor Frankrike.

Et ganske opplagt valg, John Obi Mikel blir kanskje ikke verdsatt høyt nok i Chelsea eller generelt i Premier League, men for sitt hjemland er han den første som skrives ned på notatblokken til Keshi. Primært et midtbaneanker på klubblaget, for Nigeria har Mikel langt mer frihet til å bidra fremover på banen – i en rolle som ligner mer på hans opprinnelige posisjon fra ungdomslandslagene. I Brasil vil han sannsynligvis enten starte som en av to «dype» sentrale midtbanespillere – Mikel vil være den med lisens til å bidra offensivt og Onazi den som holder – eller som en rendyrket playmaker bak den enslige spissen. Begge rollene kan synes å kle Mikel bedre enn den han til daglig praktiserer i Chelsea.

Etter to år ute i landslagskulden er Peter Odemwingie tilbake i troppen etter å ha skværet opp med landslagssjefen. Reunion of convenience vil noen si (Keshi trengte en målscorer og Odemwingie var keen på et VM-sluttspill) og legge til at Stoke-angriperen har sett sine beste dager, men Keshi ville neppe ha gått til skrittet om full forsoning med 32-åringen om han ikke så en klar nytteverdi. For alle hans eksentriske påfunn, Odemwingie har glimt i øyet og er en slags sjarmerende urokråke som kan tilføre energi i en spillergruppe (over kort tid). Dessuten er den Usbekistan-fødte angriperen kapabel til å bekle samtlige roller på topp, et klart tilskudd til en gruppe som sliter med å finne nettet.

Trener

En tidligere midtstopper og landslagskaptein, som i all hovedsak utøvde sitt yrke i belgisk fotball på 80- og 90-tallet, Stephen Keshi har etablert seg som en av de mest populære trenerne på det afrikanske kontinentet. Karismatisk, vennlig og reflektert, bamseaktige Keshi kan vise til en imponerende CV fra et ofte uvennlig og utilgivelig fotballmiljø. Hittil i karrieren har nigerianeren kun ledet landslag; han tok outsideren Togo til 2006-VM, men fikk sparken (!) etter svake resultater i det afrikanske mesterskapet noen måneder før avreisen til Tyskland (at han ble reinstallert som trener noen måneder senere må ha vært i grenseland mellom fornærmelse og mager trøst). Deretter hadde 52-åringen en periode med Mali, før han tok over hjemlandet i 2011. Seieren i Afrikamesterskapet i fjor er naturligvis hans største bragd til dags dato. En entusiastisk og positiv leder som har klart å forene nigerianerne rundt «Super Eagles».

X-faktor

Optimismen. Nigerianere strutter av selvtillit, troen på eget produkt er endelig og absolutt. For nigerianere flest er «Super Eagles» det beste laget på kloden. Om (når) de stoppes, henvises det til tilfeldigheter og detaljer. Konflikter, rot, kontroverser skyves til side alvoret starter. Nigeria er landet, og Nigeria skal vinne. Om ikke flytte fjell, kan et slikt tankesett i alle fall løfte et kollektiv til en ekstra runde eller to.

Sjansene

Sett med nigerianske øyne kan de grønne allerede sikre seg avansement med seiere over Iran og Bosnia-Herzegovina i det to innledende kampene. Og på den måten kan man rotere mannskapet og ikke bry seg om resultatet i den siste kampen mot Argentina. Om VM var så enkelt. Nigeria kan gjerne avansere fra Gruppe F, men noen sjarmøretappe blir det neppe. Bosnia-Herzegovina er mer enn kapable til å gi Nigeria en fight for andreplassen.

Her finner du alle VM-analysene

Her finner du alle VM-analysene