Shinji Okazaki har vært en stor hit i Bundesliga etter overgangen fra Stuttgart til Mainz i fjor sommer. Undervurdert angriper som fort kan bli allemannseie i sommer, skriver Tor-Kristian Karlsen. AFP PHOTO / DANIEL ROLAND
Shinji Okazaki har vært en stor hit i Bundesliga etter overgangen fra Stuttgart til Mainz i fjor sommer. Undervurdert angriper som fort kan bli allemannseie i sommer, skriver Tor-Kristian Karlsen. AFP PHOTO / DANIEL ROLAND

VM-analyse: Japans spiss kan bli allemannseie i sommer

Tor-Kristian Karlsen analyserer alle VM-lagene. I dag: Japan.

20. Japan: Som den første Brasil-klare nasjonen, har Japan hatt plenty med tid til å forberede seg til sitt femte strake VM-sluttspill.

Om kanskje ikke Japan har tatt det endelige store skrittet nærmere de europeiske og søramerikanske fotballstormaktene, kan ingen heller påstå at de er i ferd med å bli akterutseilt – i motsetning til mange andre asiatiske land som omfavnet sportens store inntog på 90-tallet.

Dagens Japan-lag er (som et resultat av mangeårig påvirkning og inspirasjon fra Brasil) et teknisk velspillende lag – absolutt blant de mest stilfulle i VM – med et imponerende høyt pasningstempo og lynhurtige offensive bevegelser som sine varemerker. Spesielt fremover på banen er dette et attraktivt lag. Samspillet, kombinasjonene og bevegelsene som utspiller seg når Honda, Kagawa, Kiyotake og Okazaki virkelig byr opp til dans kan skape trøbbel for absolutt samtlige VM-deltakere. Og det er også i stor grad de offensive spillerne, pluss de dyktige sidebackene Uchida og Nagatomo – som kommer på uendelige løp i lengeretningen – Japan må stole på for å vise seg fra sin beste side i Brasil.

De to holdende midtbanespillerne – Endo og Hasebe – er av høy standard, men vil i stor grad måtte fokusere på defensivt arbeid. Hovedgrunnen til nettopp dette er at midtstopperparet – som trolig vil bestå av Yoshida (for øyeblikket på vei tilbake fra en leddbåndskade) og Konno – vil måtte trenge hjelp fra medspillere (og høyere makter) når man møter sterk motstand. Yoshida har knapt spilt for Southampton denne sesongen, og de få gangene han har fått muligheten har han virket ukomfortabel. Partneren, Konno, er mer erfaren, men til gjengjeld trives han best som midtbaneanker. Japan vil være avhengig at disse to fungerer perfekt for å komme seg ut av den relativt åpne Gruppe C.

Veien til VM

Få land virket så komfortabel i kvaliken som Japan. Riktignok var den avgjørende kvalikgruppen – med Australia, Oman, Jordan og Irak – ikke den vanskeligste, men bortsett fra en ukarakteristisk svak opptreden borte mot Jordan (tap 1-2) cruiset ble blåkledde inn førsteplassen i gruppen, med sju poeng ned til playoff-plass.

Sannsynlig lagoppstilling

4-2-3-1: Kawashima (31, Standard Liege/BEL); Uchida (26, Schalke 04/GER), Yoshida (25, Southampton/ENG), Konno (31, Gamba Osaka/JPN), Nagatomo (27, Internazionale/ITA); Endo (34, Gamba Osaka/JPN), Hasebe (Nürnberg/GER); Kagawa (25, Manchester United/ENG), Honda (27, AC Milan/ITA), Kiyotake (24, Nürnberg/GER); Okazaki (28, Mainz/GER).

Manchester Uniteds Shinji Kagawa har slitt i England, men få rmuligheten til å skinne i VM. (AP Photo/Jon Super)
Manchester Uniteds Shinji Kagawa har slitt i England, men få rmuligheten til å skinne i VM. (AP Photo/Jon Super)

Nøkkelspillere

Verken Keisuke Honda eller Shinji Kagawa kan se tilbake på suksessrike sesonger med klubblagene, men begge har imidlertid holdt et respektabelt nivå for landslaget det siste året – og begge er ekstremt viktige for at den offensive samhandlingen til Japan fungerer i praksis. Mens Honda er mer tålmodig og ”strategisk” i sine valg, må Kagawa helst utfordre, drible og utføre sine involveringer i stort tempo for å være effektiv. Førstnevnte trives best sentral i en 10-er-rolle, mens Manchester United-spilleren benyttes vekselsvis på kantene for landslaget. VM representerer en fantastisk mulighet for disse to til å rette opp et svakt år og vise verden at de er sitt lands to store generasjonsspillere.

Kanskje litt i skyggen av de to ovenfornevnte stjernene, Shinji Okazaki har vært en stor hit i Bundesliga etter overgangen fra Stuttgart til Mainz i fjor sommer. Fra en benketilværelse fikk den hurtige og fotrappe angriperen tillit i sin nye klubb og betalte tilbake med 15 seriemål for Mainz. For landslaget blir Okazaki til tider brukt i en vingrolle (begge sider) men i Brasil forventes han å starte som enslig spiss. Markerte seg allerede med to mål i fjorårets Confederation Cup og gjennom scoringen i borteseieren mot Belgia noen måneder senere. Undervurdert angriper som fort kan bli allemannseie i sommer.

Mannen med ansvaret for å holde balansen på midtbanen når de offensive kreftene slippes løs er Yasuhito Endo, veteranen med snart 150 landskamper for Japan. Defensiv midtbanespiller med et utmerket blikk for spillet og en utsøkt pasningsfot, Endo er blant Asias absolutt beste fotballspillere de siste ti årene. Praktisk talt aldri skadet, 34-åringen leser spillet som en klarsynt og har en ro som mange vil hevde er utypisk for en japansk spiller. 14 sesonger for Gamba Osaka, forble lojal til klubben selv etter nedrykk til J.League 2 forrige sesong.

Japa-sjef Alberto Zaccheroni.  (AP Photo/Kyodo News)
Japa-sjef Alberto Zaccheroni. (AP Photo/Kyodo News)

Trener

Et interessant og modig valg av Japan som ønsket seg en trener med en markert offensiv filosofi, Alberto Zaccheroni var i praksis ved veis ende i italiensk seriefotball – hadde nettopp fullført en fire måneders vikarjobb for Juventus - da han for to år siden overraskende fikk tilbud om å lede et av verdens mest spennende landslag. Før det korte Juventus-oppdraget var ”Zac” uten arbeid i over to år etter et skuffende halvår med Torino (og før Torino hadde han igjen gått to år uten oppdragsgiver). Italienerens storhetstid var sent på nittitallet. Da ledet han et høytscorende Udinese til flotte resultater med sin banebrytende 3-4-3-formasjon – Zaccheroni har nylig forsøkt denne yndlingsformasjonen med Japan i flere treningskamper – og som en følge tok over AC Milan, der han vant Serie A på første forsøk (men omsider floppet spektakulært). Den generelle oppfatningen av den sympatiske italieneren er at hans innflytelse og suksess gradvis forsvant etter hvert som motstanderne forsto hvordan hans lite fleksible 3-4-3 kunne gjennomskues og avsløres. Men klok av skade, Zaccheroni har i dag flere kort i ermet – veksler ofte mellom forskjellige formasjoner og taktiske tilnærminger - og arbeidet han har utrettet i Japan fortjener respekt.

X-faktor

Tempo og teknikk. Få lag henger med når øst-asiatiske land som Japan og Sør-Korea setter opp tempoet. Som skøytesprintere fra samme land virker det som japanske fotballspillerne periodevis også utfører sin idrett med langt høyere takt en ”seige” europeere. Resultatet, når alt klikker, er et spektakulært angrepsspill bestående av hurtige kombinasjoner og briljante, koordinerte bevegelser. Hittil har de store resultatene uteblitt, men flere tyr til store ord om at man i angrepsspillet til Japan (og Sør-Korea) kan se konturene av fremtidens fotball.

Sjansene

I Gruppe C kan absolutt alt skje. Japan står ikke langt tilbake for Colombia eller Elfenbenskysten. De to sistnevnte har jevnt over bedre spillermateriale, men asiatene er mer ryddige, bedre organisert og er i stand til å holde et høyere tempo i lengre perioder. I teorien skal Japan også være sterkere enn gruppens presumptivt svakeste land, Hellas, men de fysiske grekerne kan være avventede nok til at de utmanøvrerer offensive japanere.