HJEMMEJUBEL PÅ NY: Også det andre verdensmesterskapet i fotball ble vunnet av vertsnasjonen. Her løfter de italienske spillerne Vittorio Pozzo etter at triumfen var et faktum. Foto: Bob Thomas / Popperfoto
HJEMMEJUBEL PÅ NY: Også det andre verdensmesterskapet i fotball ble vunnet av vertsnasjonen. Her løfter de italienske spillerne Vittorio Pozzo etter at triumfen var et faktum. Foto: Bob Thomas / Popperfoto

II: Italia 1934

For første og eneste gang deltok ikke den regjerende mesteren i et VM. Det brydde Italia seg fint lite om og kunne løfte VM-pokalen i været etter en dramatisk finale mot Tsjekkoslovakia.

Etter at Sør-Amerika fikk arrangere det første mesterskapet, var det nå Europa sin tur. En lang diskusjonsprosess endte med at Italia ble tildelt mesterskapet. Hele 32 lag ønsket å delta, men det var kun plass til halvparten, så for første gang i historien ble det spilt kvalifisering før et fotball-VM.

Noe annet spesielt var at Uruguay nektet å delta. Dette som en protest mot at flere europeiske land droppet mesterskapet fire år tidligere. Foreløpig er dette den eneste turneringen en regjerende mester ikke har deltatt i.

I mesterskapet, som bestod av 75% europeiske land, droppet man gruppespillet og gikk rett til utslagningsrundene.

Anklaget for hjemmedømming
Italia møtte USA i sin første kamp og vertsnasjonen var ikke verre på det enn at de banket amerikanerne hele 7-1. Kampen ble for øvrig dømt av Rene Mercet fra Sveits. Han dømte senere også Italia i semifinalen mot Spania, en kamp Italia vant 1-0.

Flere av Italias motstandere reagerte på det de mente var hjemmedømming. Etter mesterskapet ble Mercet suspendert av FIFA på grunn av hans åpenbare Italia-vennlige dømming.

Italia slo som nevnt Spania i den ene semifinalen, den andre ble spilt mellom Tsjekkoslovakia og Tyskland. Med sine tre scoringer ble Oldrich Nejedly kampens store spiller. Det tyske VM-håpet var knust.

Schiavio ble helten
I finalen sendte Antonin Puc Tsjekkoslovakia i ledelsen med tjue minutter igjen, men en scoring ti minutter senere av Raimundo Orsi sørget for balanse i regnskapet.

Angelo Schiavio sendte de fremmøtte på Stadio Nazionale i Roma til himmels med sin scoringer fire minutter ut i den første ekstraomgangen. Italia gjorde som Uruguay fire år tidligere og tok sin første VM-tittel som vertsnasjon.

Profilen: Giuseppe Meazza (Gullballen)
Meazza spilte store deler av sin karriere for Internazionale. Angrepsspilleren noterte seg for over 240 mål på drøyt 360 kamper for den italienske storklubben.

Inter-legenden Meazza ble den store spilleren i mesterskapet på hjemmebane. Foto: Popperfoto
Inter-legenden Meazza ble den store spilleren i mesterskapet på hjemmebane. Foto: Popperfoto

Inter-legenden, som senere fikk oppkalt klubbens hjemmebane etter seg, regnes av mange for å være den beste spilleren i sin generasjon og en av de beste spillerne verden noensinne har sett.

I rollen som en av de tre fremste spillerne på banen var Meazza en konstant trussel med sin eminente teknikk og nese for mål.

Lenge var hans 33 mål rekord på det italienske landslaget, men i 1973 gikk Gigi Riva forbi ham. Da uttalte Meazza : Denne Riva er god, han scorer masse mål mot Kypros og Tyrkia. Mine mål var langt viktigere.

Toppscoreren: Oldrich Nejedly (Gullstøvelen)
På 1930-tallet var den tsjekkoslovakiske angrepsspilleren en av verdens beste i sin posisjon. Med sin fantastiske teknikk, posisjonering og timing ble han elsket i sitt hjemland og fryktet i et hvert forsvar.

I mange år delte Nejedly toppscorertittelen med Edmund Conen og Angelo Schiavio som begge scoret fire mål i mesterskapet. Men i 2006 bestemte en komité i FIFA at det var Nejedly og ikke Rudolf Krcil som scoret Tsjekkoslovakias andre mål mot Tyskland, og dermed fikk han tittelen for seg selv, 72 år etter mesterskapet.

Nejedly, som spilte store deler av sin karriere i Sparta Praha, var også med i VM fire år senere, men da ble det med to mål for den populære angrepsspilleren.