Fulham-spiller Ashkan Dejagah er en av stjernene på Irans lag. Landslagssjef Carlos Queiroz håper nok at midtbanespiller skal skinne i Brasil. AFP PHOTO/JUSTIN TALLIS
Fulham-spiller Ashkan Dejagah er en av stjernene på Irans lag. Landslagssjef Carlos Queiroz håper nok at midtbanespiller skal skinne i Brasil. AFP PHOTO/JUSTIN TALLIS

VM-analyse: Han kan være tøff å temme når han er i slag

Tor-Kristian Karlsen analyserer alle VM-lagene for TV 2. I dag: Iran.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Få oversikt: Her er alle VM-kampene 

Nr. 29: Iran: Under Carlos Queiroz sin ledelse har Iran klatret fra sjuende til førsteplass på den asiatiske fotballrankingen. En liten bragd når man tar i betraktning at klivet ble gjort i kjølvannet av økonomiske sanksjoner og boikott som har gjort det vrient for landet å arrangere attraktive vennskapskamper i utlandet og umulig å invitere sterke sparringspartnere til Teheran. Likevel er det knyttet moderate forventninger til landslaget som skuffet stort i 2006 og ikke kvalifiserte seg til forrige VM. Iran mangler kanskje profilene fra tidligere årganger - borte er karismatiske angripere som Ali Daei, Ali Karimi, Mehdi Mahdavikia og Vahid Hashemian - men mangelen på åpenbare stjerner er til en viss grad kompensert ved at Iran er blitt langt mer disiplinerte og taktisk strukturerte (holdt nullen i 10 av 16 kvalikkamper) enn hva som har vært tilfellet tidligere. Carlos Queiroz – tydelig inspirert av sin tidligere sjef, Alex Ferguson – har implementert en ”no-nonsense”-politikk mot primadonnaer og urokråker (iranske spillere er ikke kjent for å være tro til A4-livet) og skapt en sammenknyttet gruppe. I tillegg har det iranske forbundet de siste årene overbevist en rekke spillere av persisk opprinnelse fra utenlandskbasert diaspora til å representere landet, dette har også bidratt til en hevning av profesjonalisme og sportslig standard. Men utfordringene er store; den bakre fireren er i all hovedsak dannet av midtøstenbaserte spillere med begrenset erfaring med å temme de beste angriperne fra europeiske ligaer, midtbanen virker blottet for kreativitet og ingen av midtspissene kan vise til god klubbform. 

Veien til VM
Iran vant sin gruppe etter en episk borteseier mot Sør-Korea, Asias tradisjonelt sterkeste nasjon, i den siste kampen i gruppespillet (med tap ville Queiroz sine menn blitt dyttet ned på playoff-plass mens Usbekistan ville booket sitt første verdensmesterskap). Tidligere i gruppespillet tok Iran tidlig kommandoen med enkle seire mot svake nasjoner, men etter hvert gjorde de det vanskelig for seg selv med hjemmetap mot Usbekistan og bortetap mot Libanon. Til slutt var det dobbeltseirene mot hovedrivalen, Sør-Korea, som gjorde at Iran til slutt toppet gruppen.

Sannsynlig lagoppstilling
(4-2-3-1) Davari (26, Eintracht Braunschweig/GER); Montazeri (30, Umm-Salal/QAT), Hosseini (32, Persepolis/IRN), Sadeghi (32, Esteghlal/IRN), Beikhzade (30, Esteghlal/IRN); Nekounam (33, Al-Kuwait/KUW), Teymourian (31, Esteghlal/IRN); Shjojaei (30, Las Palmas/ESP), Jahanbakhsh (20, NEC/NED), Dejagah (27, Fulham/ENG); Ghoochannejhad (26, Charlton/ENG) 

Nøkkelspillere
Samlingspunktet til dette mannskapet er kaptein, Javad Nekounam. Med 140 landskamper på samvittigheten har allrounderen sentralt på midtbanen en mytisk status i hjemlandet. Mange vil huske kapteinen – som danner en robust midtbaneduo med den tidligere Bolton-spilleren Andranik Teymourian - fra flere produktive sesonger i La Liga med Osasuna, men selv om han i realiteten har ”pensjonert seg” til den qatarske ligaen er han fortsatt en ekstremt viktig skikkelse for det iranske landslaget. Disiplinert, hardarbeidene, taktisk klok, pasningssikker og utstyrt med en god høyrefot, 33-åringen er fortsatt Iran ubestridte leder og profil. 

Den tidligere tyske U21-landslagsspilleren, Ashkan Dejagha, har vært strålende for sitt fedreland etter at han lot seg overbevise til å svitsje landslagstilhørighet av Carlos Queiroz for to år tilbake. Vingen – som kan brukes på begge kanter - har også opplevd en slags ny mini-vår siden overgangen fra Wolfsburg til Fulham i fjor sommer. Dynamisk, hurtig, sterk en-mot-en – Dejagah kan være tøff å temme når han er i slag. Queiroz vil håpe at han kan fortsette å få det beste ut av den lunefulle angriperen som er, når alt kommer til alt, hans beste offensive kort.

Spissen, Reza Ghoochannejhad, som av naturlige årsaker kun kalles ”Gucci”, deler Dejagahs humørsyke vesen. For hans klubb denne våren, Championship-laget Charlton (og Standard Liege tidliere), har han vært virket helt røvet for selvtillit (kun ett mål på 15 kamper), mens for Iran har prestasjonspilen pekt i den helt andre retningen. Den hurtige, gjennombruddshissige, Nederland-oppvokste spissen har scoret sju mål på de siste ni landskampene for landslaget (inkludert det avgjørende vinnermålet borte i kvalikkampene mot Qatar og Sør-Korea i fjor sommer). Mot svakere asiatisk mostand har det fungert greit for Iran å legge seg dypt og utnytte Ghoochallejhads fart på overganger, men i Brasil må man komme opp med en mer sofistikert plan. Bak Gucci er det tynt i angrepsrekkene, spissen må fortsette å banke inn mål om Iran skal kunne håpe på avansement.  

Trener
Det er ingen tvil om at Carlos Queiroz har gjort en fantastisk jobb med dette landslaget. Ikke bare har han ledet Iran under en generelt vanskelig periode for landet – politiske sanksjoner og uroligheter i forbindelse med valg/politisk situasjon – men har portugiseren måttet ta en rekke upopulære beslutninger (blant annet si farvel til flere populære landslagsprofiler som Queiroz anså som forstyrrende for gruppen). Queiroz erfaring og status – mangeårig assistent til Alex Ferguson i Manchester United og en periode som hovedtrener for Real Madrid – har utvilsomt gitt han den nødvendige respekten og bakgrunnen til å fungere i et så tradisjonelt vanskelig arbeidsklima som Iran. Formasjonsmessig har Queiroz sverget til 4-3-3 mot asiatisk motstand, men det er forventet at han vil trekke vingene noen meter lenger bakover når det sparkes i gang i Brasil. Mannskapet er forventet til å ligge lavt, være kompakte og spille en ganske direkte form for kontringsfotball. Iran har enkelt nok ikke kvalitet nok i troppen til å føre kampene gjennom å holde på ballen i mange trekk og sette motstanden under press. 

X-faktor
Ser man bort fra 19-åringen, Sardar Azmoun – angriperen som spiller for Rubin Kazan – er det vanskelig å identifisere spillere i denne troppen med store individuelle ferdigheter. Kollektivet utgjør også et ganske greit sammenlagtprodukt - Queiroz har skapt en lojal og hardtarbeidende gruppe - men en x-faktor er vanskelig å spore opp. På det grunnlaget er det bare sjefen selv, Carlos Queiroz, som man kan definere som en slags skjult oppside. Den Mosambik-fødte 61-åringen har ledet VM-nasjoner tidligere (Portugal i 2010), han kjenner pressituasjonen, psykologien og atmosfæren rundt store kamper og mesterskap. Når Nigeria venter den 16. Juni vil det være kun én mann ”Team Melli” ser til for råd og inspirasjon. 

Sjansene
Selv om jeg anser Iran som det svakeste laget i Gruppe F, er det absolutt ingen umulighet at Iran kommer seg videre fra gruppespillet. Bak Argentina er det åpent. VM-debutant Bosnia-Herzegovina synes sterkere enn Iran, men det er lite som skiller de to landene. Mens Nigeria – som gjerne varierer mellom det lovende og det katastrofale – er tradisjonelt vanskelig å vurdere.