VM-analyse: En notorisk urokråke på sidelinjen

Nr. 30: Algerie: Det er med blandede følelser jeg loggfører Algerie på dette tidlige tidspunktet i rankingen. Til tross for en del åpenbare mangler så har troppen et veldig ungt mannskap med mange spennende typer, en miks som av og til kan slå ut i uventede resultater. Tidligere har ”ørkenrevene” (Les Fennecs) vært best kjent for å forsvare seg (i Sør-Afrika scoret ikke Algerie et eneste mål) – de mest profilerte spillerne har gjerne vært midtstoppere – men hos dette mannskapet finner man den virkelige kvaliteten på den offensive delen av midtbanen. Ikke uventet er dette en tropp i hovedsak bestående av franskfødte mann og selv om de største talentene med algeriske aner tradisjonelt har valgt å spille for Frankrike  (eksempelvis Zidane, Benzema, Nasri), ser man nå tegn på at tendensen er i ferd med å snu. Det store spørsmålstegnet i denne troppen er keeper – hjemmebaserte Mohammed Zemmamouche fra USM Alger – og om midtforsvaret (Bougherra og Medjani) klarer å holde fortet på dette nivået. Offensivt er spillere som Feghouli, Taider, Brahimi og Boudebouz kapable til å improvisere raske kombinasjoner som kan skape problemer for motstanderen, men for alt talentet; samtlige mangler rutinen og prestasjonsstabiliteten som ofte er gjeldene i et VM-sluttspill.  

Hvordan tror du Algerie gjør det i VM? Ta debatten nederst i artikkelen!

Veien til VM
Etter å ha toppet sin kvalikgruppe relativt enkelt (vant alle kampene bortsett fra et knepent bortetap i Mali), ble playoff-kampene mot Burkina Faso en thriller for Algerie. I det første oppgjøret tapte nordafrikanerne 3-2 i Ouagadougou, men returkampen ved Middelhavet ble et nesten-mareritt for de grønnkledde. Algerie tok ledelsen etter en heading av Bougherra like etter pause, gjestene presset enormt de siste ti minuttene og traff treverket to ganger i sluttminuttene. Resten er histore; Algeria slapp unna med skrekken og sikret Brasil-tur på bortemålsregel.

Sannsynlig lagoppstilling
(4-2-3-1) Zemmaouche (29, USM Alger/ALG); Mesbah (29, Livorno/ITA), Bougherra (31, Lekhwiya/QAT), Medjani (29, Valenciennes/FRA), Ghoulam (23, Napoli/ITA); Yebda (30, Udinese/ITA), Bentaleb (19, Tottenham/ENG); Feghouli (24, Valencia/ESP), Taider (22, Internazionale/ITA), Boudebouz (24, Bastia/FRA); Slimani (25, Sporting Lisboa)

Få oversikt: Her er alle VM-kampene 

Nøkkelspillere
I en (antatt) lagoppstilling med defensive svakheter vil jeg trekke frem Napoli-forsvareren Faouzi Ghoulam som et lite unntak. 23-åringen, som til vanlig spiller venstreback men kan også gjøre en jobb i midtforsvaret, er fint utrustet fra fysikkens side: sterk i kroppen, storvokst og har godt tempo i kroppen. Spesielt den siste forutsetningen kan være nyttig for å dekke rom rundt den relativt temposvake stopperen til hans høyre side, Carl Medjani. 

Av Algeries fine offensive midtbaneprofiler – Brahimi, Feghouli, Taider – vil jeg trekke frem Bastia-vingen, Ryad Boudebouz. Riktignok er det ingen garanti for at 24-åringen blir å se i startoppstillingene – spesielt etter at han ble vraket fra flere kvalikuttak etter en feide med landslagstrener Hahlilhodzic – men den venstrebeinte vingen har flere sider ved seg som gjør han til en potensial joker. Driblesterk, hurtig, tekning veldig begavet – talentfulle men ustabile Boudebouz har kapasitet til å gjøre kampvendende saker på hvilket som helst tidspunkt. 

Et slags amerikansk uttak vil trolig avgjøre hvem som starter på topp i den innledende gruppekampen mot Belgia. Blant to relativt like midtspisser er det trolig Sporting Lisboas Islam Slimani – den andre er Nabil Ghilas fra FC Porto - som vil få det anerkjennende nikket av Halilhodzic når avgjørelsens time faller. Toppscoreren fra kvaliken har ikke klart å omsette landslagsform til klubblaget, i debutsesongen etter overgangen fra algerisk klubbfotball har spissen scoret relativt moderate åtte mål. Kanskje ingen fryd for øyet men Slimani kan være en et irritasjonsmoment for motstanderen med sin ”klengte” stil, sterke kropp og gode hodespill. En blant få medlemmer av troppen med bakgrunn fra hjemlig klubbfotball.

Trener
61-årige Vahid Halilhodzic er en ringrev som har hatt en omflakkende trenerkarriere siden han ledet Paris Saint-Germain til Cup-triumf for ti år tilbake (høydepunktet i karrieren er seriemesterskap med Lille i 2000). Født i Jugoslavia – men skolert i Frankrike – den temperamentsfulle bosnieren har en lei tendens til å komme på kant med ledere, spillere og ikke minst media. Som en elev av den gamle skolen, Halilhodzic – en notorisk urokråke på sidelinjen - snakker fra levra og er aldri redd for å sette skap på plass, selv ikke når det lander på tærne til feil mennesker. Har følgelig vært i konstant ordkrig med algerisk presse siden han ledet Algerie til tidlig hjemtur i det afrikanske mesterskapet i fjor. Media ville ha bosnieren sparket, men Halilhodzic – som trives med konfrontasjoner – har fulgt sitt eget løp. Vanligvis tro til sitt 4-3-3-system, men mye tyder på at han vil legge om til en mer balansert 4-2-3-1-variant i Brasil. 

X-faktor
Med en stall pakket med unge, fremadstormende (offensive) spillere fra en rekke forskjellige europeiske ligaer, så er det nettopp håpet om at den ungdommelige kjemien skal slå ut i full blomst som kan sende Algerie videre til neste runde. I tidligere mesterskap har nasjonen slitt offensivt. Man har fremstått rigide og planløse offensivt og ekstremt kyniske defensivt, men nå reiser man altså til Brasil med en kjerne av spillere med helt andre, mer positive egenskaper. I Halilhodzic har man en litt ”crazy” trener som i teorien har sin styrke som motivator og til å bygge relasjoner mellom spillerne, så vil tiden vise om bosnieren makter å binde alt dette sammen til noe slagkraftig.

Sjansene
Algerie er blant landene som er mest vanskelig å plassere. Gruppe H er på papiret en av de mest åpne. Belgia ansees som favoritt, men er samtidig et land nordafrikanerne sannsynligvis vil tro at de kan slå om absolutt alt klaffer. Hurtige og direkte Sør-Korea er derimot det landet som står lengst unna Algerie spillestilmessig – og som de trolig vil slite mest med, mens Russland heller ikke står langt foran hva gjelder spillermateriale. Alt tyder på en ekstremt jevn gruppe der knockout-plassene først vil bli avgjort etter komplettert gruppespill.