Honduras' Andy Najar er hurtig, dyktig en-mot-en, uforutsigbar og slår presise innlegg. Dette er i praksis den eneste spilleren i troppen med potensial til å gjøre det uventede, skriver Tor-Kristian Karlsen i sin VM-analyse. (AP Photo/Moises Castillo, File)
Honduras' Andy Najar er hurtig, dyktig en-mot-en, uforutsigbar og slår presise innlegg. Dette er i praksis den eneste spilleren i troppen med potensial til å gjøre det uventede, skriver Tor-Kristian Karlsen i sin VM-analyse. (AP Photo/Moises Castillo, File)

VM-analyse: «Eneste spilleren i troppen med potensial til å gjøre det uventede»

Tor-Kristian Karlsen analyserer alle VM-lagene for TV 2. Først ut er Honduras.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nr. 32: Honduras. I et VM-sluttspill som mangler de helt sjanseløse underdog-nasjonene, kommer Honduras ut som det aller svakeste laget.

Valget kunne godt falt på tre-fire andre land – så forferdelig svake er tross alt ikke disse karene fra Sentral-Amerika – men jeg synes dette er en tam og uinspirerende årgang av Honduras. Fra 2010 har man mistet flere profiler – David Suazo først og fremst – uten at disse har blitt erstattet i noen særlig grad. Spillertroppen (som forøvrig inneholder Vålerenga-floppen Mario Martinez) er dessuten aldrende med en gjennomsnittsalder nært opp mot 30 år.

Til tross for en relativ grei forsvarsrekke, synes jeg Honduras mangler flyt, kreativitet og tempo i det offensive spillet. Utypisk for en samling latinamerikansk spillere er det heller ikke så mye av individuelle spissferdigheter å speide etter i dette småstusselig mannskapet. På den annen side, Honduras er et fattig land med infrastruktur og fasiliteter som står tiår bak mange av konkurrentene. At Honduras igjen har kvalifisert seg til et VM-sluttspill er allerede en veldig sterk prestasjon.

Trekningen kunne absolutt ha vært verre for landet – og et lite OBS! ved at de skal møte Sveits i hete og fuktige Manaus. Som vi kommer til å høre til de kjedsommelige i uke som kommer: her kan klimaet absolutt spille en interessant rolle. 

Hvordan tror du Honduras vil gjøre det i VM? Ta debatten nederst i artikkelen!

Honduras-laget fotografert 5. mars i år. Foto: AFP PHOTO/Orlando SIERRA
Honduras-laget fotografert 5. mars i år. Foto: AFP PHOTO/Orlando SIERRA

Veien til VM 

Høydepunktet på en til slutt overbevisende marsj til Brasil var 2-1 seieren borte mot Mexico på Estadio Azteca (ironisk nok landets eneste borteseier i kvaliken). CONCACAF-kvaliken kan være en prøvelse for de mindre landene, men storebror Mexicos uår – og de (typisk) ujevne prestasjonene til de karibiske statene – ble Honduras' store gevinst.

I tillegg til å slå USA hjemme i San Pedro Sula tidlig i kvaliken, var Honduras uheldige som ikke fikk med seg poeng i returoppgjøret noen måneder senere. Gruppetreer til slutt, Honduras kom seg helskinnet gjennom noen sliteoppjør på tampen til å booke landets tredje VM-billett.

Få oversikt: Her er kampoppsettet for VM

Sannsynlig lagoppstilling

4-2-3-1: Vallarares (37, Olimpia/HON); Peralta (25, Rangers/SCO), Bernardes (31, San Jose Earthquakes/MLS), Figueroa (30, Hull City/ENG), Izaguirre (28, Celtic/SCO); Garrido (23, Olimpia/HON), W. Palacios (29, Stoke City/ENG); Najar (21, Anderlecht/BEL), Espinoza (27, Wigan Athletic/ENG), O. Garcia (29, Houston Dynamo/MLS); Costly (31, Real Espana/HON).

Nøkkelspillere

Evertons Gerard Deulofeu (t.v.) i duell med Hulls honduranske forsvarer Maynor Figueroa. Foto: Scanpix
Evertons Gerard Deulofeu (t.v.) i duell med Hulls honduranske forsvarer Maynor Figueroa. Foto: Scanpix

Hull City-forsvareren, Maynor Figueroa, er den eneste mannen i troppen som spiller fast på et klubblag i en europeisk toppserie. Tidvis venstreback, tidvis midtstopper i Premier League, Figueroa er i all hovedsak plassert sentralt i midtforsvaret for hjemlandet. Selv om han kun kan regnes som en middels Premier League-spiller, så bringer 30-åringen rutine og ro til Honduras-forsvaret. 

Istedenfor å trekke frem (halv)kjente navn som Roger Espinoza og Wilson Palacios, vil jeg heller nevne den unge Anderlecht-vingen Andy Najar. 21-åringen, som er født i USA men etter mye om og men valgte å spille A-landslagsfotball for fedrelandet, slo seg allerede opp flere år siden som en mini-komet i MLS for DC United. Najar utrettet ikke de helt store tingene i kvaliken, men kan se tilbake på en respektabel første sesong i europeisk klubbfotball. En klassisk høyreving som liker å spille med krittet på sin høyre side, Najar er hurtig, dyktig en-mot-en, uforutsigbar og slår presise innlegg. Dette er i praksis den eneste spilleren i troppen med potensial til å gjøre det uventede. 

Mens man i 2010 hadde relativt anerkjente navn som David Suazo og Carlos Pavon i angrepsrekkene hviler mye av håpet om det første sluttspillmålet siden 1982 på skuldrene til Carlos Costly. Den hjemmebaserte midtspissen scoret vinnermålet mot Mexico og er den eneste i en syltynn spisskvartett som kan vise til en relativt god retningssans mot nettmaskene. Storvokste Costly har tidligere hatt mange suksessfattige opphold i europeiske klubber (kanskje husker noen et lånopphold i Birmingham City for cirka ti år tilbake) men kan vise til en stabil landslagskarriere (30 landslagsmål). Om ikke Costly finner formen er det vanskelig å se hvordan Honduras i det hele tatt skal flekke tenner til motstanderne. 

Trener

Man kan kun beundre jobben 54-årige Luis Fernando Suarez har utført med Honduras. Colombianeren som ledet Ecuador videre fra gruppespillet i 2006 – og som kuriøst nok har blitt henvist til samme gruppe som sine gamle venner i denne utgaven – har skapt et solid kollektiv og en sterk enhet ut av en samling formsvake og aldrende landslagsspillere. Suarez sier selv at hans trenerstil dreier seg mer om piske opp stemning og motivasjon enn å finjobbe inn taktiske detaljer, noe som kanskje ikke er et helt feilslått utgangspunkt til en jobb som landslagstrener. I kvaliken sverget Suarez til et klassisk 4-4-2-system, men når alvoret begynner er det forventet at han starter men kun én rendyrket spiss med enten Roger Espinoza (i en uvant sentral offensiv midtbanerolle) eller Jorge Claros bak det som forventes å være Carlo Costly på topp.

X-faktor

Blant denne gjengen som reiser til Brasil er det ingen stjerner – selv spillerne som tjener til livets opphold i store ligaer kan ikke kalles stjerner, knapt profiler. Fremover på banen finnes det dessuten lite kreativitet (bortsett fra tidligere omtalte Andy Najar). Det eneste håpet for Honduras er at faktorene som tok dem til sluttspillet – disiplin, samhold, rutine – skal kunne bringe noen slags resultater eller ”gode opplevelser” når det store showet starter.  

Sjansene

Selv om Honduras, etter min vurdering, er på papiret den svakeste VM-deltakeren er ikke sjansene for avansement helt totalt fraværende, men nesten. Mot Frankrike er det selvsagt ytterst få som levner Suarez sine menn noen som helst sjanse. Men landet har nok en gang blitt trukket i samme gruppe som Sveits – nasjonen som de kapret sitt eneste poeng mot i 2010 (i et søvndyssende 0-0-oppgjør), og deres latinamerikanske gruppekamerater, Ecuador kan heller ikke vise til en spesiell inspirerende sterk tropp. Realisten i meg, derimot, sier at Honduras kommer til å ende på sisteplass i gruppen med maks ett poeng.