AT DET VAR...?: NSA sendte mandag ut denne kryptiske meldingen. Dette skal de fortsette med hver mandag. Foto: Twitter
AT DET VAR...?: NSA sendte mandag ut denne kryptiske meldingen. Dette skal de fortsette med hver mandag. Foto: Twitter

Klarer du å knekke denne koden? Da kan du få jobb som spion

Twitter-brukerne trodde først at NSA hadde lommetastet. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den var krypisk, Twitter-meldingen NSA Careers sendte ut til sine nærmere 10.000 følgere mandag:

«Tpfccdlfdtte pcaccplircdt dklpcfrp? Qeiq lhpqlipqeodf gpwafopwprti izxndkiqpkii krirrifcapnc dxkdciqcafmd vkfpcadf».

Kontoen tilhører den amerikanske etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA).

Mange Twitter-brukere trodde at organisasjonens Twitter-ansvarlige hadde lommetastet, men den gang ei.

På jakt etter skarpe hoder

Daily Dot skriver at meldingen er en kode, og at NSA med kryptiske Twitter-meldinger fremover skal rekruttere nye ansatte. 

– NSA er kjent for å lage koder - og knekke dem. Som et ledd i vår jakt på de beste og skarpeste hodene, vil vi sende ut tilsvarende beskjeder ut hver mandag denne måneden, sier NSA-talskvinne Marci Green Miller til nettstedet.

Flere har kjørt kodene gjennom kryptogram-tyderen Quipqiup og funnet svaret.

Klarer du å knekke koden uten å jukse? Kom med ditt forslag til svaret i kommentarfeltet under!

GEDIGENT: National Security Agencys datasenter i Bluffdale i delstaten Utah.
GEDIGENT: National Security Agencys datasenter i Bluffdale i delstaten Utah.

Norsk kodeknekking

I fjor la norske Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ut flere koder i sin blogg, også som et ledd i å rekruttere nye medarbeidere med kodeknekkerferdigheter.

NSM la ut i alt åtte utfordringer med ulik vanskelighetsgrad, der den vanskeligste koden var en som selv ikke de britiske kodeknekkerkollegene i GCHQ har klart.

Responsen var mye større enn forventet, sa NSMs kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy til TV 2.

De fikk inn nærmere 200 svar, også på de vanskeligste kodene. 

Direktoratet er underlagt Forsvarsdepartementet, og har som oppgave å motvirke spionasje, sabotasje og terrorhandlinger som kan bli rettet mot skjermingsverdig informasjon eller objekter.

Slik startet kodene

Kryptering av skrift brukes for å skjule sensitivt innhold, og ble brukt allerede 1900 f.kr. i det gamle Egypt. Senere fulgte den såkalte Cæsar-metoden, som gikk ut på å forflytte alle bokstavene i alfabetet et visst antall plasser.

Under andre verdenskrig begynte man å gå over til å bruke maskiner for å kryptere meldinger, og da Norge ble medlem i Nato skjøt arbeidet på dette feltet fart.

Norsk etterretning utviklet stor ekspertise på den teknisk-vitenskapelige siden, og E-staben konstruerte og leverte maskiner og utstyr til flere Nato-land.

I Norge ble denne ekspertisen under den kalde krigen brukt til å fastslå operasjonsmønsteret til sovjetisk militær aktivitet i nordområdene.