PST advarer mot russiske spioner

Ukraina-krisen har ført til at russiske etterretningsoffiserer i Norge har «spisset aktiviteten» mot petroleumssektoren og beslutningstakere, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I et intervju med TV 2 advarer sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot russiske spioner i Norge.

PST-sjef Benedicte Bjørnland ønsker ikke å navngi andre land enn Russland når hun snakker om spionasje på norsk jord.

– Det er ikke bare russisk etterretning som er aktive i Norge, det er også andre stater som har informasjonsbehov som de ønsker dekket nå.

– Hvilke stater er det? 

– Jeg ønsker ikke å kommentere spesifikt på land bortsett fra Russland, som også er en aktør i krisen i Ukraina.

– Flere årsaker til at de er ute etter informasjon

PST-sjefen sier til TV 2 at russiske etterretningsoffiserer har en vedvarende høy aktivitet i Norge, og at Ukraina-krisen har ført til at russiske etterretningsoffiserer har «spisset aktiviteten» særlig mot petroleumssektoren og beslutningstakere.

PUTINS SPIONSJEFER: Russlands president Vladimir Putin med Mikhail Fradkov, sjefen for utenriksetterretningen SVR og FSB-sjefen Alexander Bortnikov  under en tilstelning i Moskva før jul. Foto: AP/NTB scanpix
PUTINS SPIONSJEFER: Russlands president Vladimir Putin med Mikhail Fradkov, sjefen for utenriksetterretningen SVR og FSB-sjefen Alexander Bortnikov  under en tilstelning i Moskva før jul. Foto: AP/NTB scanpix

– Vi ser en dreining i etterretningsvirksomheten i Norge som følge av krisen i Ukraina. Fremmede stater, blant annet Russland, innretter sin informasjonsinnhenting blant annet for å få svar på spørsmål om olje- og gassproduksjon, hvordan Norge er rustet til å levere. Vi er også et land som er medlem av NATO, og vi har grense til Russland, så det er flere årsaker til at de er ute etter informasjon om oss, sier PST-sjefen i intervjuet som ble gjort tirsdag ettermiddag.

I trusselvurderingen for 2014 beskriver PST metodene til utenlandske etterretningsoffiserer slik:

  • Tyveri
  • Bestikkelser
  • Bedrageri
  • Utpressing

– Etterretningsoffiserene arbeider blant annet under dekke av å være diplomater, journalister eller tilreisende teknologer. Yrkene de arbeider under dekke av, kan gi dem troverdig innpass i norsk forvaltning. Etterretningsoffiserer er skolert i det å skape tillitsforhold til personer som kan påvirke politiske prosesser. De er også utdannet i hvordan de skal få betrodde ansatte til å utlevere informasjon fra graderte nettverk, skriver PST i trusselvurderingen for 2014.

På spørsmål om det at en del av de som driver ulovlig etterretning i Norge er diplomater, er en utfordring for PST, svarer Benedicte Bjørnland:

NAVNGIR RUSSLAND: For første gang går PST offentlig ut og advarer mot russisk spionasje på norsk jord. Foto: TV 2
NAVNGIR RUSSLAND: For første gang går PST offentlig ut og advarer mot russisk spionasje på norsk jord. Foto: TV 2

– Det å forebygge ulovlig etterretning, enten det er diplomater eller under annet dekke, det er alltid krevende. Det er vanskelig.

– Avslører dere noen?

– Vi avslører, men vi avslører ikke alt. Og derfor er vi også opptatt av å forsøke å redusere sårbarhet hos de i Norge som sitter på spesielt sensitiv informasjon.

Sverige: – Russland forbereder seg på krig

I forrige måned advarte det svenske sikkerhetspolitiet SÄPO, for første gang siden den kalde krigen, om at Russland utgjør en trussel mot Sveriges sikkerhet.

– Russland forbereder seg på krig, og det er litt urovekkende. Vi ser en økt russisk etterretningsvirksomhet på grunn av det som skjer i Ukraina og på Krim. En del av denne virksomheten tolker vi som krigsforberedelser, sa sjefsanalytiker Wilhelm Unge i SÄPOs kontraspionasje til Svenska Dagbladet.

Ifølge SÄPO er det den russiske militære etterretningstjenesten GRU som har økt sin aktivitet i Sverige. Det svenske sikkerhetspolitiet mener at russiske spioner forsøker å verve personer til spionasje, i tillegg at de driver med elektronisk inntrengning av IT-systemer og signaletterretning.

– Fremmede makters etterretningsvirksomhet kan føre til et svekket omdømme for svenske myndigheter, både internasjonalt og hos egen befolkning, heter det i den siste årsberetningen til SÄPO.

PST-sjefen vil ikke kommentere om det er spesielt den militære etterretningen GRU som er aktive i Norge.

Tyskland: – En av tre har etterretningsbakgrunn

I april sa ledelsen i den tyske kontraspionasjen til ukeavisen Die Welt am Sonntag at russisk spionasje i Tyskland nå er på et nivå de ikke har sett siden den kalde krigen. En av tre russiske ambassadeansatte har etterretningsbakgrunn, ifølge den tyske føderale sikkerhetstjenesten BfV.  

Og i mars advarte den britiske sikkerhetstjenesten MI5 offentlige tjenestemenn som jobber i Russland mot «honningfeller» sendt ut av russiske FSB eller SVR. MI5 rekrutterer nå russiskspråklig etterretningspersonell for å motvirke trusselen.