STRAMMER INN:  Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, her under sin tale under FrP sitt landsmøte på Gardermoen lørdag.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
STRAMMER INN:  Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, her under sin tale under FrP sitt landsmøte på Gardermoen lørdag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Listhaugs tilbud bare en tidel av bøndenes krav

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug varsler kutt i overføringene til bøndene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bøndens krav til årets jordbruksoppgjør var på drøyt 1,5 milliard kroner.

De tilbys kun en tidel av kravet. 

Landbruksdepartementet under Frp og Sylvi Listhaugs ledelse vil nemlig redusere overføringene med 250 millioner kroner sammenlignet med 2013. Likevel mener departementet at norske bønder får en inntektsøkning på linje med resten av samfunnet. Og oppgjøret gir aller mest til heltidsbøndene.

Det er første gang på ti år at staten tilbyr bøndene et kutt i jordbruksoverføringene, sammenlignet med året før.

Men Listhaugs kutt er ingenting sammenlignet med kuttene Gunhild Øyangen (Ap) foreslo i 1994. Den gangen var kuttforslaget over ti ganger så stort som Listhaugs tilbud i dag, mer enn 2,3 milliarder etter dagens kroneverdi.

Tilbudet fra staten vil sikre en inntektsøkning på 3,5 prosent i gjennomsnitt, til tross for kutt i overføringene, mener landbruksdepartementet. Dette er mulig fordi 60 millioner kroner overføres fra årets budsjett, samtidig som staten øker målprisene på melk og kjøtt med til sammen 340 millioner kroner.

Listhaug kutter i sine egne overføringer til bøndene, men tillater dem å ta høyere pris for mat fra forbrukerne.

Prisøkning

For norske forbrukere vil dette gi en matprisøkning på 140 kroner i året for en gjennomsnittsfamilie. Prisøkningen er omkring halvparten av hva den rødgrønne regjeringen la inn i fjorårets oppgjør, men lavere en hva landbrukets organisasjoner la inn i sitt krav i år. 

I tillegg til rene økonomiske tiltak inneholder statens tilbud også et 30-talls forenklinger i overføringssystemet, med sikte på å gjøre det mer lønnsomt å drive stort og på heltid. Kvotetaket på melk blir 1,2 millioner liter både for enkeltbønder og samdrift.

– Mer forutsigbarhet

Dette tilsvarer volumet to melkeroboter kan produsere, og vil gi mer forutsigbare produksjonseffektive vilkår for bonden, mener statens forhandlere. Grensene for samdrift fjernes. I dag kan maksimalt fem bønder slå seg sammen og de må bo ikke mer enn 17 km fra hverandre. 

Åtte tilskuddsordninger og en rekke øvrige produksjonstak fjernes. Departementet mener mange bønder formelt skriver deler av produksjonen over på andre familiemedlemmer for å trekke ut mest mulig av tilskuddsordningene. Dette vil staten nå rydde opp i og la tilskuddet gå direkte til den som faktisk driver gården.  

I dag får ingen melkebønder tilskudd for kyr over nr. 50. Dette taket fjernes også. Nå skal melkebønder få 800 kroner i året for alle kyr over 50

Sauebønder vil få mindre støtte for å ha sauen, men mer for selve slaktet. Det er også et tiltakt ment å stimulere til litt større gårdsbruk. 

Kraftforprisen økes ikke slik bøndene har krevd, men forblir uendret. Dette vil gi litt lavere utgifter i melk- og kjøttproduksjon, men litt lavere inntekter for kornbøndene. 

– Vil stimulere til økt matproduksjon

Statens tilbud kan fort bli det endelige resultatet av årets jordbruksoppgjør. Dersom bøndene bryter forhandlingene, pleier Stortinget å legge statens tilbud til grunn.

Statens forhandlere mener at deres tilbud i år vil stimulere til økt matproduksjon, et sunnere og sterkere distriktslandbruk, og flere heltidsbønder – alt sammen mål det er bred politisk enighet om i Stortinget. 

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug gikk allerede før forhandlingene med bøndene ut og sa at det er utelukket å øke de direkte overføringene til landbruket, som for 2014 utgjør rundt 13,5 milliarder kroner.