STÅR VED GRENSA: Russiske soldater på pansret kjøretøy ved utkanten av Belgorod, fire mil fra grensen til Ukraina. Foto: Alexander Mikhailov / REUTERS / NTB scanpix
STÅR VED GRENSA: Russiske soldater på pansret kjøretøy ved utkanten av Belgorod, fire mil fra grensen til Ukraina. Foto: Alexander Mikhailov / REUTERS / NTB scanpix

– Kan føre til at russiske tanks ruller inn over grensa

– Det er vanskelig å snu når du har satt i gang propagandamaskinene, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Nupi om den svært spente situasjonen mellom Russland og Ukraina.  

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Konflikten i Ukraina fortsetter å eskalere. Russland holder øvelse langs Ukrainas grense og NATO sender båter og fly til de baltiske landene. 

IKKE BARE RUSSLAND: Julie Wilhelmsen er seniorforsker ved NUPI og mener det er viktig å se på begge sider ved Ukraina-konflikten. Foto: NUPI
IKKE BARE RUSSLAND: Julie Wilhelmsen er seniorforsker ved NUPI og mener det er viktig å se på begge sider ved Ukraina-konflikten. Foto: NUPI

Ukrainas fungerende statsminister Arsenij Jatsenjuk sier fredag at Russland ønsker å starte en tredje verdenskrig.

– Forsøk på en militær konflikt i Ukraina vil forårsake en militær konflikt i Europa. Verden har ennå ikke glemt andre verdenskrig, men Russland ønsker allerede å starte tredje verdenskrig, sier Jatsenjuk.

Den fungerende statsministeren sier at Russland ønsker å okkupere Ukraina «både militært og politisk».

Ukrainas fungerende president Oleksandr Turtsjynov kaller de prorussiske separatistene for terrorister. Russlands president Vladimir Putin sier det er fascister som herjer i Ukraina.

– Dette er ikke bare russisk aggresjon. Ukraina har i dag en del nasjonalistiske elementer som har fått en kraftig røst. Gjensidigheten i konflikten så langt kan få konflikten til å eskalere raskt, sier Wilhelmsen til TV 2.

Wilhelmsen har blant annet forsket på russisk krigføring i Tsjetsjenia og disputerte nylig med sin doktoravhandling om temaet.

– Blir det flere episoder der prorussiske separatister blir drept kan det føre til at russerne ruller tanks inn over grensa. Da gjerne med den gjenkjennelige begrunnelsen om å opprette ro og orden, som Putin blant annet brukte i den andre Tsjetsjeniakrigen. Han kalte det ikke en krig, men en operasjon for å skape ro, orden og stabilitet for å unngå kaos.

Fredag uttalte Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin at Russland allerede har gitt seg selv tillatelse til å sette inn sine militære styrker i Ukraina, men at man helst vil unngå det.

– Dersom utviklingen i Ukraina tar en dårlig vending i den sørøstlige delen av Ukraina, har det russiske føderasjonsrådet allerede gitt sin tillatelse til å sette inn militære styrker, sa Tsjurkin ifølge det russiske nyhetsbyrået Itar-Tass.

Han sa samtidig at Russland ikke ønsker en slik situasjon.

Vestlige ledere påvirker

Natt til fredag gikk USAs utenriksminister, John Kerry, hardt ut mot Russland og sa kun én part jobber for å løse den spente situasjonen.

– Det er nedbrytende på se hvor lite forsiktig vestlige politikere er med ordvalget sitt. Konflikten trappes opp med retorikken som brukes. Man ser med kritiske briller på fienden, men glemmer å se med de samme kritiske brillene på sine venner. Dette øker konfliktnivået, sier Wilhelmsen og viser til Ukraina hvor en del nasjonalistiske elementer har fått en kraftig røst den siste tiden. 

Bruk av tvang

Russland har viktige interesser i Ukraina som de ikke vil gi slipp på. Blant annet går nær halvparten av den russiske gassen fra Russland til EU gjennom Ukraina.

– Ser man på hva Russland har å rutte med, så har det vist seg et mønster hvor Putin-regimet løser flere utfordringer ved bruk av tvang. Russland ønsker sine interesser ivaretatt, og når Putin anser at så ikke skjer, sørger han for landets interesser med våpen.    

Dialog løsningen

Bruken av ord som fascister og terrorister bekymrer Nupi-forskeren.

– De har skapt ekstremt skarpe bilder av hverandre som fascister og terrorister og hvordan skal man forhandle med hverandre da? 

– Begge sider må trappe ned demoniseringen av motparten og de må komme over på et spor hvor man kan snakke sammen om konkrete problemstillinger.  

(TV 2/NTB)