KJØPER MER: Ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener de ekstra lave prisene på godteri i påsken, gjør at vi kjøper og spiser for mye sukker. Foto: Anita Sælø / TV 2
KJØPER MER: Ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener de ekstra lave prisene på godteri i påsken, gjør at vi kjøper og spiser for mye sukker. Foto: Anita Sælø / TV 2

Billigere godteri enn noen gang: – Det å nyte går over i fråtsing

Ernæringsfysiolog Tine Sundfør reagerer på den massive markedsføringen og priskrigen på påskegodt. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nordmenn assosierer påsken med sol, skiføre, lammelår, skirenn - og godteri. Tradisjonen med påskeegg på påskeaften står sterkt i mange norske hjem. 

I alle landets dagligvarebutikker står tilbudene om godteri på rekke og rad, til tjeneste for å fylle opp tusenvis av påskeegg.

Priskrigen på smågodt er spesielt fremtredende, og nordmenn sikrer seg kilovis med smågodt til under førti kroner kiloen. 

– Helt ekstremt

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør reagerer sterkt på den massive markedsføringen. 

– I år har det vært helt ekstremt med tanke på godteri-tilbudene. Folk blir lokket til å kjøpe så mye de kan for så lite penger som mulig. Og folk tror de har gjort et røverkjøp, fordi de har fått med seg så mye. Det burde heller vært priskrig på appelsiner og lammelår, sier Sundfør. 

Hun er ikke i tvil om at det store omfanget av godteri er skadelig for folkehelsen. 

– Markedskreftene sier hele tiden at vi skal kjøpe det usunne, og da blir det vanskelig å ta riktige helsevalg. Veldig mange kjøper mer enn de skal i påsken. Og når det først er i hus skal det jo spises opp, sier Sundfør. 

Hun frykter kosen med påskeegg og litt «Kvikk lunsj» på skituren er byttet ut med fråtsing. 

– Kosen og nytelsen går over til å det bli liggende med vondt i magen på sofaen, sier ernæringsfysiologen. 

Hun sier det å spise mye godteri hver dag gir mindre glede og mer dårlig samvittighet. 

Verst for barna

Nordmenn spiser hele 14 kilo godteri og sjokolade i løpet av et år. Det er dobbelt så mye som gjennomsnittet i Europa, som ligger rundt syv kilo. I påsken fortæres både smågodt, sjokolade og marsipan. 

Barn er noen av de som spiser mest. 

– Dette får helsekonsekvenser for barna. Når det blir så mye sukker i kostholdet blir det ikke plass til matvarer med vitaminer og proteiner. I tillegg gir det barna dårlige vaner for resten av livet, sier Sundfør.  

I et normalt kosthold er det anbefalt at sukker utgjør under ti prosent av energikilden. I Norge får barn i seg mellom 11 og 18 prosent av energien fra sukker. Verst er det for tenåringsgutter rundt 13 år. Sundfør sier det ikke bare er helseskadelig med mye godteri, men at gleden til barna blir borte.

– Det å glede seg til det ene, spennende påskeegget er jo blitt borte. Nå spiser vi jo hele påskeuka. Sånn sett var nok størrelsen på det gamle påskeegget bedre før, sier hun. 

Sundfør sier de massive tilbudene, og at det er plassert godteri rundt i alle butikker gjør det vanskelig å begrense seg. 

– Det beste rådet er å tenke på hva som havner i handlekurven. Kjøp mindre kvanta og ikke benytt alle tilbud, sier hun.