GIR SEG MENS LEKEN ER GOD: Gabriel Rasch er lettet for at han slipper å bruke spisse albuer for å kjempe for gode posisjoner i feltet.
GIR SEG MENS LEKEN ER GOD: Gabriel Rasch er lettet for at han slipper å bruke spisse albuer for å kjempe for gode posisjoner i feltet.

– Man må være villig til å havne på sykehus

Gabriel Rasch var ikke lenger villig til å ta risikoen, og får støtte av Bradley Wiggins.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kortrijk (TV 2): Gabriel Rasch gir seg som sykkelrytter etter søndagens Paris-Roubaix. 38-åringen blir sportsdirektør i Team Sky, og allerede i Romandiet rundt sitter Rasch i bil i stedet for på sykkelsetet.

Rasch fikk tilbudet om å bli sportsdirektør i september i fjor. Han er glad for at han får muligheten til å sykle Paris-Roubaix før han gir seg. I sitt siste ritt skal Rasch beskytte Edvald Boasson Hagen og sørge for at Sky-kapteinen får en så behagelig reise som mulig frem til det skal avgjøres.

Se Paris-Roubaix på TV 2 og tv2sumo.no søndag kl. 12.30

– Risikerer alt
Nettopp den rollen har Rasch hatt i hele sin profesjonelle karriere. Han innrømmer at det har blitt tøffere med årene. Redselen for å havne i ulykker er en viktig grunn for å han gir seg mens leken fortsatt er god.

– For meg er det ikke noe problem å trene og forberede meg til rittene. Problemet er det konstante kampen i rittene. Man risikerer alt for å være først rundt neste hjørne.  

– Blir det skumlere for hvert år som går?

Bradley Wiggins på pressekonferanse før søndagens Paris-Roubaix.
Bradley Wiggins på pressekonferanse før søndagens Paris-Roubaix.

– Ja, definitivt. Det ble skumlere og skumlere. Jeg vet ikke om det er flere velt nå enn det pleide å være, men gjennomsnittsnivået i klassikerne er høyere enn det pleide å være. Det er flere lag og ryttere som forbereder seg bedre. Det gjør det farligere å kjempe om posisjonene når alle vet at det er en venstresving før den smale veien. De yngre rytterne risikerer mer, sier Rasch.

Blir kalt «fucking wanker»
Nordmannen får støtte av Bradley Wiggins. Tour-vinneren fra 2012 er skremt over hva folk er villige til å risikere.

– Det føles som det blir farligere. Jeg vet ikke om jeg blir eldre, men jeg husker da jeg kjørte Flandern rundt for første gang i 2003. Alle sportsdirektørene sier at man må være først inn i Molenberg. På den tiden var fronten av feltet 20. plass for meg. Jeg turde ikke blande meg inn i topp ti. Der satt folk som Museeuw, Bortolami, Ballerini, Tafi, Van Petegem og Planckaert. Det eksisterer ikke mer, sier Wiggins, som blir en av Edvald Boasson Hagens viktigste hjelperyttere på søndag. 

Han er forberedt på en beintøff posisjonskamp hele den siste halvdelen av løpet. 

– Det ideelle scenariet er hvis man kunne slippe seg selv ut av et helikopter 30 eller 40 kilometer fra mål og ligge på Cancellaras hjul. Men dessverre er det 220 kilometer før det tidspunktet der små franskmenn kommer under og forbi deg, stjeler posisjonen din og kaller deg «fucking wanker». Det er realiteten, sier 33-åringen.

– Må være villig til å havne på sykehus
På onsdag fikk Wiggins oppleve anarkiet som hersker i feltet. 

– I Scheldeprijs stoppet vi ved en jernbaneovergang. Alle rytterne kjørte rundt bilen som var i front. Vi måtte slippe bilen frem igjen. Bernhard Eisel sa til meg at hvis han hadde spurt en av yngre rytterne om hvorfor de gjorde det, ville de kalt ham «fucking asshole». Hadde man gjort det for ti år siden ville en fyr som Cipollini gitt deg en på trynet, sier Wiggins.

Han mener at det også kan være en bra ting at unge ryttere ikke har overdreven respekt for eldre ryttere.

– Men hvis alle rytterne tenker slik blir det mange velt, sier han.

Wiggins er villig til å legge helsen sin i potten før søndagens ritt. Da har han tenkt å ofre liv og lemmer for å henge med i teten. 

– Det er ikke som et landeveisritt der man kan tisse, posere for kamera og andre de andre små tingene. I Flandern var jeg bare glad at jeg holdt meg på sykkelen. Jeg tok ingen risiko. Da det ble uoversiktlig beveget jeg meg bare bakover i feltet. Det er da man blir imponert av de som er med i teten. De legger hodet på blokken og tar risikoen. Det er det søndag handler om. Man må legge alt til side og være villig til å ende opp på sykehus.