TOPPSJEF: Snart skal de russiske kravene om kontinentalsokkelen i Arktis presenteres - krav som kan skape konflikt mellom flere av landene i Arktisk råd. AFP PHOTO / MAXIM MARMUR
TOPPSJEF: Snart skal de russiske kravene om kontinentalsokkelen i Arktis presenteres - krav som kan skape konflikt mellom flere av landene i Arktisk råd. AFP PHOTO / MAXIM MARMUR

Slik kan Putins Arktis-krav skape konflikt i nord

Den russiske presidenten vil prioritere grensesikkerhet og infrastruktur i nordområdene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I en tale til ledelsen i den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB), skisserte Vladimir Putin tidligere i april hva framtiden skal bringe: 

– Vi må fortsette å prioritere grenseinfrastrukturen i den arktiske regionen, så vel som i den sørlige, strategiske retningen, sa presidenten. 

FSB er den russiske avdelingen i statsapparatet som har ansvaret for bevoktningen og overvåkningen av Russlands grenser mot Norge, Finland og det arktiske hav.

Putin skal ha beordret FSB-grensevakten om å samarbeide tettere med andre etater for å sikre grensene til Norge. Spørsmålet er om dette kun er politikk, eller strammere holdninger etter Ukraina.

Fortsatt samarbeid

– At russerne styrker sin tilstedeværelse i Arktis er ikke noe nytt. Det som er nytt er retorikken vi nå hører, sier Per Erik Solli, senior militærrådgiver ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), til TV 2. 

Han understreker at Russlands aktivitet i nordområdene ikke bør knyttes opp mot det som har skjedd, og skjer, i Ukraina og på Krim.

– Det er viktig å poengtere at det kun er det militære samarbeidet som har stoppet opp i nordområdene, sier Solli. 

FELLES FRONT: De tidligere utenriksministrene Hillary Clinton og Jonas Gahr Støre under et besøk til Tromsø i 2012. Foto: Saul Loeb / AFP / NTB scanpix
FELLES FRONT: De tidligere utenriksministrene Hillary Clinton og Jonas Gahr Støre under et besøk til Tromsø i 2012. Foto: Saul Loeb / AFP / NTB scanpix

Han understreker at selv om militære øvelser mellom landene som grenser til Arktis er avlyst eller utsatt, så går alt sivilt og kommersielt samarbeid i hovedsak som normalt.

Ifølge den kanadiske kringkasteren CBC skal samarbeidet om Arktis fortsette som før, tross en trykket stemning i lys av Ukraina-konflikten. 

Det er Canada som leder Arktisk råd fram til 2015, da USA overtar. 

Clinton vil ha kanadisk front

I mars blåste den tidligere amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton en kald vind over den til nå relativt fredelige stemningen blant de arktiske landene da hun på en konferanse i Montreal, Canada oppfordret til en felles amerikansk-kanadisk front mot Putins ekspansjonsvilje.

Clinton sa at situasjonen på Krim vil påvirke øst-vest-relasjonene i nord, og at Russland ønsker å trekke opp grenser som vil ligne verdensbildet etter andre verdenskrig. 

Det ble også nylig bekreftet av Sergej Donskoj, den russiske ministeren for naturressurser og miljø, at det russiske kravet om tilegnelse av arktiske territorier vil foreligge i løpet av høsten. Kravene vil bli presentert for FNs kontinentalsokkelkommisjon våren 2015. 

Kravene kan komme i direkte konflikt med danske og kanadiske ønsker – ettersom alle tre landene ønsker å bevise at sin landmasse strekker seg helt til Nordpolen, ifølge Bloomberg. 

OPPTATT AV ARKTIS: Russlands president Vladimir Putin. Foto: Alexei Panov / NTB scanpix
OPPTATT AV ARKTIS: Russlands president Vladimir Putin. Foto: Alexei Panov / NTB scanpix

I 2007 prøvde russerne å plante flagget sitt under Nordpolen – noe de fikk kraftig kritikk for av andre land.

– De fleste drar nok på smilebåndet av det framstøtet i dag. Både fordi man ikke lenger gjør krav på områder på den måten og fordi det ikke har noen som helst internasjonal juridisk betydning, sier Solli.

Etter Warszawa-pakten og restene etter Sovjet smuldret opp har den russiske selvfølelsen nok vært på en liten retrett, tror Solli: 

– Det er ikke snakk om at Russland vil presse inn på andre staters territorium. Det handler nok mer om at Russland trenger en territorial seier.

ANSVARSOMRÅDER: Denne illustrasjonen viser hvordan ansvaret for søk og redning og oljesøl i de arktiske områdene er fordelt i dag. Foto: Northern Sea Route Information Office
ANSVARSOMRÅDER: Denne illustrasjonen viser hvordan ansvaret for søk og redning og oljesøl i de arktiske områdene er fordelt i dag. Foto: Northern Sea Route Information Office

Russland har over tid økt sin militære tilstedeværelse i nordområdene, og har utplassert en arktisk innsatsbrigade med spesialsoldater i Norges nærområde på Kola-halvøya og reetablert en base på Kotelnijøya i Arktis som ikke har vært i bruk siden Sovjetunionens fall. Det skal i dag både være militære luft- og sjøressurser disponible i de arktiske områdene.

En kilde i den russiske generalstaben har uttalt til avisen Kommersant at basen skal bistå i beskyttelsen av landets oljeressurser.

– Russland har siden 2011 sagt at de kommer til å åpne baser langs kysten for å ivareta sin suverenitet, noe vi også gjør. Slik at de effektivt kan drive søk og redning på sitt territorium og i de nordlige havområdene de har ansvar for, forklarer Solli.

ISLAGT: Den røde ruten på bildet viser den delen av nordøstpassasjen som det er vanskelig å gjennomføre effektive skipsruter. Foto: Northern Sea Route Information Office
ISLAGT: Den røde ruten på bildet viser den delen av nordøstpassasjen som det er vanskelig å gjennomføre effektive skipsruter. Foto: Northern Sea Route Information Office

Økonomisk gunstig område

I Russlands ansvarsområde ligger den såkalte Nordøstpassasjen. Den arktiske isen i dette området er på historisk lave nivåer. Dette kan medføre at Nordøstpassasjen en gang i fremtiden kan bli en lønnsom skipsrute. 

I 2013 var det 70 transportskip av forskjellig slag som gikk gjennom nordøstpassasjen. Da er ikke Barentshavet medregnet, heller ikke transport til og fra Murmansk.

I 2012 var det 64 skip. Til sammenligning gikk det rundt 13. 000 skip gjennom Suez-kanalen samme år, opplyser Det Norske Veritas Germanischer Lloyd (DNV GL).

– Det har vært en veldig stor prosentvis økning de siste fem årene, men vi snakker om veldig små volumer, sier Tore Høifødt, mediadirektør i DNV GL. 

PLANER OM ARKTIS: Exxon Mobil-sjef Rex W. Tillerson under et møte med Putin i april 2012. Foto: NTB scanpix
PLANER OM ARKTIS: Exxon Mobil-sjef Rex W. Tillerson under et møte med Putin i april 2012. Foto: NTB scanpix

Han tror det er langt fram i tid før den ruten vil kunne konkurrere med passasjen fra Øst-Asia via Indiahavet og Suez-kanalen eller sør for Afrika. 

– For å kunne bruke nordøstpassasjen vil skipene trenge isforsterking, mer avansert utstyr og høyt utdannet mannskap for å gjennomføre den arktiske overfarten, sier Høifødt.

Isnivået åpner samtidig for tilgang til de arktiske naturressursene. Den russiske, atomdrevne, isbryteren «Yamal» er nå på tokt i det russiske Arktis med 33 forskere om bord.

Rosneft, verdens største oljeselskap med aksjemajoritet hos den russiske stat, har lenge hatt et samarbeid med det amerikanske oljeselskapet Exxon Mobil om utforsking og utvinning i det russiske Arktis. 

Ekspedisjonen er på vei for å studere is- og værforhold i området for å undersøke mulighetene for framtidige olje- og gassprosjekt.