Lars Lillo: – Alt var uvirkelig den første tiden etter mor døde

Lars Lillo-Stenberg skrev en av sine mest kjente låter mens han sørget over moren.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Hver gang vi møtes»-aktuelle Lars Lillo-Stenberg forteller i lørdagens program den sterke historien om hvorfor han skrev «Hjernen er alene».

Preget av morens dødsfall

Som 18-åring i mai 1981 mistet han moren sin, Mette Lange-Nielsen.

– Alt var uvirkelig den første tiden etter mor døde. Det siste jeg husker er at jeg sto i døren og hun sa «ha det bra, min prins» og så dro hun av gårde og jeg så henne ikke mer.

Familien reiste til deres familiehytte i Kjerringvik utenfor Sandefjord for å fordøye sorgen etter dødsfallet.

– Jeg så utover svabergene som jeg kjente så godt, og alt ble på en måte upersonlig geologi som oppstod lenge før menneskeheten eksisterte og skal antageligvis være der lenge etter at menneskeheten har forsvunnet. Sånn opplevde jeg plutselig alt sammen, sier Lillo-Stenberg i programmet.

Han snakket verken med familie eller venner om hva han følte rundt morens bortgang.

– Og da kom de tre ordene «Hjernen er alene», sier Lars Lillo-Stenberg som skrev låta samme sommer.

4. plass på VG-lista

«Hjernen er alene» ble tittelsporet på deLillos' tredje album, som ble gitt ut åtte år etter sangen ble skrevet. Albumet kapret en fjerdeplass på VG-lista, og «Hjernen er alene» har blant annet blitt covret av Tønsberg-bandet Seigmen i 1994.

I lørdagens «Hver gang vi møtes» er det Øivind «ELG» Elgenes som fremfører sangen.