Ida (19) fra Sogn og Fjordane er huleboer

I snart ett år har Ida Beate Løken bodd i en hule i Aurland under en stor stein.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er jo mye kjekkere å bo ute, sier 19-åringen med den største selvfølgelighet når Lørdagsmagasinet kommer på besøk.

Da en av Idas venninner sa hun ville tipse lokalavisa «Firda» om hulen slik at Ida da kunne havne på førstesiden, veddet Ida imot. Veddemålet tapte Ida, i dag pryder huleboeren forsiden.

– Følte meg som miljøsvin

– Det er liksom ikke sosialt akseptert å leve helt i takt med naturen, men det er helt sosialt akseptert å leve med et skyhøyt forbruk – jeg synes det er et litt rart samfunn, sier Ida som er fylkessekretær i Miljøpartiet De Grønne.

UR: Hver dag etter skolen trekker Ida opp i uren et steinkast unna, og kryper inn i hulen sin. Foto: Jan Magne Ytreeide Hanssen
UR: Hver dag etter skolen trekker Ida opp i uren et steinkast unna, og kryper inn i hulen sin. Foto: Jan Magne Ytreeide Hanssen

Se reportasjen om Ida øverst i saken!

Hun stiftet Grønn Ungdom i Sogn og Fjordane, og har vært medlem i Natur og Ungdom siden hun var barn. Det var først da hun begynte i 2. klasse på Sogn Jord- og Hagebruksskule som underviser i økologisk landbruk, at hun for alvor begynte å redusere forbruket sitt.

– Jeg følte meg som det miljøsvinet da jeg kom her, og skjønte hvor viktig alt jeg gjør er for miljøet rundt meg. 

Ida samler regnvann i en balje, og tapper bjørkesaft på en flaske.

– Det smaker litt som vann du får kjøpt med smak, sier hun. Hun spiser forskjellige urter og vekster hun finner i naturen, når Lørdagsmagsinet følger henne oppover uren plukker hun opp en sisselrot. 

– Roten til denne greien her, den smaker veldig lakris. Sjukt godt!

Edderkoppegg og smådyr

SKOLEN: Her på Sogn jord- og hagebrukskole er Ida russ i år. Foto: Jan Magne Ytreeide Hanssen
SKOLEN: Her på Sogn jord- og hagebrukskole er Ida russ i år. Foto: Jan Magne Ytreeide Hanssen

Det meste av maten hun spiser lager hun på internatet på skolen der hun leier kjøkken og dusj til halv pris av hva det koster å bo på et rom. Miljøverneren understreker at det ikke er for å spare penger, men strøm, hun bor ute.

– Sitter jeg nede i undervisningsbygget litt sent på kvelden og jobber med en oppgave, og skal jeg legge meg, da må jeg opp i hulen gjennom uren. Når det regner lurer jeg på hvor jeg gjør dette. Når jeg da kommer opp så kan jeg sitte her inne og det er helt lunt. Da kommer jeg på hvorfor jeg gjør det, sier hun.

Hun sover i en sovepose som tåler ned mot 30 kuldegrader, på en seng av halm dekket av et liggeunderlag og et ullteppe. En mus  har spist litt av liggeunderlaget, og det hender Ida får selskap av smådyr. 

– Innunder disse sprekkene som danner seg i taket, disse flakene, så er det ofte sånne edderkoppegg og sånt, men det er jo bare trivelig, sier Førde-jenta med et smil.

Drømmer om gårdsbruk

Ida sier alle må gjøre det vi kan for at unngå skadelige klimaendringer. De som ikke tror endringene er menneskeskapet, vil Ida sende til ekvator. 

– Jeg synes det er så vanvittig urettferdig at her oppe så merker vi ingenting, men det er rundt ekvator de merker det hardest. Når det gjerne er der de som er minst skyldige bor.

Hun finner mat i butikkers søppelspann, går mest med ull som sjelden trenger vask, fyrer med ved og sykler dit hun skal. Alt monner, mener hun. Hun drømmer om å drive et lite veiløst gårdsbruk og leve av det jorden gir.

– Den dagen jeg forlater jordkloden så har jeg tilført den mer enn det jeg tok fra den. Det hjelper ikke å si nei, det er ikke vits i at jeg ikke gjør noe - for du er jo en, du og, en av mange.