Kunnskapsministeren vil ha heltene inn i klasserommet


For få norske elever fordyper seg i realfag, viser tall fra PISA. Nå vil kunnskapsministeren ha flere realfagshelter inn i klasserommet, for å vise at man kan redde verden med matte og naturfag. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Matte og naturfag er kjedelig, og det er ikke alltid like lett å se hvorfor man bør lære det man lærer. Det er dommen fra flere av 10. klasseelevene ved Ringstabekk skole i Bærum.

– Det er ikke yndlingsfagene mine. Det er jo litt kjedelig, sier Amanda Schøyen.

– Nei, jeg syns det blir litt kjedelig i lengden. Men hvis du ser at det er tilbud på noe i butikken eller noe sånt, så er det jo greit å kunne regne med prosent og sånn, sier Didrik Kielland. 

– Men jeg blir ganske oppgitt når det er algebra for eksempel. Mattelæreren kan jo ikke akkurat si at jeg får bruk for det i dagliglivet, legger Amanda til.

Slik tenker mange skoleelever.Kanskje er det derfor så få velger å fordype seg i realfag på videregående og Norge har færre elever på høyt nivå sammenlignet med de andre landene i OECD.

Det vil kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen gjøre noe med. Han vil ha realfagshelter inn i klasserommet. De som har en jobb hvor de bruker matte og naturfag daglig. Helst til å redde verden. Det tror han kan føre til at flere elever får lyst til å fordype seg i fagene. 

Redder verden med matte og naturfag

– Radiusen ganger to ganger pi. Det blir arealet, ikke sant? Spør Julie Holthe prosjektgruppen sin.

Sammen med resten av 10. klassingene på Ringstabekk skole holder hun på å lage en vindmølle. Selv om den skal være mindre en som er ekte, må målestokken være riktig.  

– Denne uka her så jobber de med å bygge vindmøller og ser på problematikk vi har i vindfartbransjen. Som synlighet i landskapet, støy og å hindre at fugler flyr inn i vindmøllene, forklarer Stine Moen Al-Kasim.

Hun er rådgiver for vindkraft i miljø- og teknikkselskapet Sweco som også holder til i Bærum. Denne uka er Sweco på besøk på skolen for å vise hvordan de bruker matte og naturfag i sin jobb.  

Prosjektet er en del av ordningen Lektor2, hvor bedrifter samarbeider med skolene om undervisningen.  Det faller i smak hos elevene.

– Jeg syns egentlig det er litt morsomt. At vi kan regne ut om det stemmer og se om vindmøllene fungerer og sånt, sier Julie.

 Gir det lyst til å fordype seg i matte og naturfag på videregående?

 – Ja, kanskje jeg skal gjøre det? svarer Julie. 

– Dette er en kjempefin mulighet til å vise elevene at både matematikk og realfag kan være noe annet enn bare kjedelige ligninger, sier Tove Risberg som også er vindkraftrådgiver i Sweco. 

Hun mener Lektor2 er en ypperlig sjanse for elevene å se hva man kan bruke realfag til.  Bedriftene kan komme på besøk til skolen eller elevene kan reise ut til bedriftene og se hvordan ting fungerer der. Meningen er at elvene skal få se hvordan realfag kan brukes i det virkelige liv, i tillegg til å ha mindre tavleundervisning. 

Vil ha med flere skoler

200 skoler er foreløpig med på ordningen, men kunnskapsministeren vil ha enda flere med.

– Dette er en billig og enkel ordning. Ambisjonen vår er å få det enda høyere opp, jeg tror ordningen kan bli enda mer kjent og så trenger vi selvfølgelig å putte penger inn. Vi skal ikke kutte i ordningen, sier Isaksen. 

Han påpeker at nåværende regjering har økt budsjettet for ordningen med 500 000 i år, slik at flere skoler kan søke om støtte til å være med. Selv om ikke det er mye, er det mer enn forrige regjering ville gi, ettersom de foreslo å halvere budsjettet som nå er på 4 millioner. 

Isaksen tror det skyldes at grunnen til at ikke flere skoler og bedrifter allerede er med på ordningen skyldes at mange ikke har hørt om den enda. 

Søknadsfristen for kommende skoleår gikk ut 15. april, men han oppfordrer alle skoler til å sette seg inn i ordningen så de rekker fristen neste år.