LØSTE GÅTEN: Historieprofessor Margarita Torres mener å ha løst gåten om den hellige gral. Det er begeret som står i León. Foto: AFP/Privat
LØSTE GÅTEN: Historieprofessor Margarita Torres mener å ha løst gåten om den hellige gral. Det er begeret som står i León. Foto: AFP/Privat

Professor til TV 2: – Ja, dette er Kristi beger, den hellige gral

Historieprofessor Margareta Torres er sikker på at hun har løst gåten om den hellige gral. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Historien om at gåten rundt den hellige gral er løst skaper oppsikt verden over.

To spanske historikere har funnet hittil ukjente pergamenter som kaster nytt lys over hva som skjedde med drikkebegeret som ble brukt under det siste måltidet mellom Jesus og hans disipler.

Margarita Torres og Jose Ortiza del Rio har publisert funnene i en helt fersk bok, «Los Reyes del Grial», gralens konger. De er overbevist om at begeret som befinner seg i San Isodoro-kirken i León i Spania faktisk er den hellige gral.

– Ja, dette begeret er Kristi beger, den hellige gral, sier Margarita Torres til TV 2. Historieprofessoren ved Universitetet i León har sammen med del Rio forsket på heltid i tre år for å finne sannheten om begeret som befinner seg i San Isidoro-kirken i León, nord i Spania.

Der har det vært i tusen år.

– Begrepet den hellige gral oppstod først rundt 1200-tallet. Før det var det kun snakk om en skål, kopp eller kalk som ble brukt av Jesus og disiplene, forteller Torres.

SPANIA: I år 1030 var mesteparten av dagens Spania og Portugal styrt av muslimer. Den langvarige kristne gjenerobringen hadde startet med kongedømmene León i nordvest og Navarra i nord. KART: Wikimedia Commons
SPANIA: I år 1030 var mesteparten av dagens Spania og Portugal styrt av muslimer. Den langvarige kristne gjenerobringen hadde startet med kongedømmene León i nordvest og Navarra i nord. KART: Wikimedia Commons

– Vi vet at dette begeret ankom León rundt år 1050. På den tiden var León et uavhengig kongerike, mens store deler av Spania var styrt av maurerne, de muslimske innbyggerne. Begeret var en fredsgave til Kong Fernando I av León fra Emiren av Cordoba. Han fikk fraktet begeret fra Kairo, forteller Torres.

Tidfestet av karbonmålinger

Via tilfeldigheter og med god hjelp fra historikere i Egypt fant de i 2011 to egyptiske pergamentruller på arabisk ved al-Azhar Universitetet i Kairo. Dette var starten på deres tre år lange jakt på gralen.

– Det ble kalt Kristi beger og var blitt tatt vare på av det kristne samfunnet i Jerusalem i mange hundre år etter Kristus. Ifølge pergamentene ble begeret stjålet rundt år 500 av muslimer som bragte det videre til det kristne samfunnet i Egypt, sier Torres.

Karbonmålinger av begeret i León viser at treverket stammer fra et sted mellom 200 år før og 100 år etter Kristus.

EN SKÅL: De eldste freskemaleriene fremstiller det siste måltid med at det ble servert drikke i små skåler uten stett. Skjermdump fra «Los Reyes del Grial».
EN SKÅL: De eldste freskemaleriene fremstiller det siste måltid med at det ble servert drikke i små skåler uten stett. Skjermdump fra «Los Reyes del Grial».

– Mange tror at Jesus og disiplene kun hadde et simpelt drikkebeger i tre eller keramikk. Det er en misforståelse, Jesus hadde også mange velstående tilhengere. Ifølge overleveringene fant det siste måltidet sted hos Josef av Arimatea. Han var en rik og nobel mann og hadde trolig flere drikkebegre av hardt tre, noe som var vanlig blant de velstående, forteller professoren.

Satt sammen av to drikkebegre

Hun har sett flere freskemalerier som fremstiller drikkebegrene slik.

– Treverket i begeret i León er av hardt tre, det er derfor det har holdt seg så godt i 2000 år. Sammenligner du øverste del av begeret i León med freskemalerier av det siste måltid ser du at de ligner. Det er et drikkebeger uten stett, som et lite drikkefat, sier hun.

– Begeret i León er satt sammen av to drikkebegre, det nederste er snudd opp ned. Trolig ble det brukt flere drikkebegre under det siste måltid, det var ihvertfall ikke unormalt hos velstående i Jerusalem på den tiden, forteller Torres.

Begeret i León er innsatt med gull og dekket med agater, perler, smaragder, ametyster og safirer, slik datidens egyptiske konger pleide å utsmykke gaver for å hedre andre.

– Ifølge overleveringene var de to begrene allerede satt sammen til ett da det ankom det kristne samfunn i Kairo. Trolig har begeret blitt ekstra utsmykket før det ble sendt til León, sier den engasjerte professoren. 

– I de arabiske pergamentene er det i tillegg godt beskrevet hvordan begeret så ut, at det manglet en bit i toppen. Beskrivelsen stemmer nøyaktig med begeret vi kan se i León, poengterer hun.

Fikk forespørsel om Kristi beger

Kong Fernando I av León styrte ett av de rikeste kongedømmene på den tiden. Historieprofessoren sier de er helt sikre på at han visste at begeret stammet fra Jerusalem og det siste måltidet til Jesus.

– Nå må man huske på at dette skjer 1000 år etter Jesus, men det står faktisk i pergamentene at kalifen i Kairo forespurte via Emiren i Cordoba om kong Fernando I var interessert i Kristi beger, poengterer Torres.

Men er dere sikre på at dette begeret ble brukt av Jesus?

– Nei, det kan vi ikke være sikre på. Men vi er sikre på at dette begeret ble kalt Kristi beger av de kristne i Jerusalem i århundrene etter Jesus. De skjulte det og oppbevarte det som en helligdom. Jeg er sikker på at det er dette begeret som kristenheten opp gjennom historien har omtalt som Kristi beger, sier Torres.

LES TV2.NO lørdag: Hvordan begeret i León ble til den hellige gral