DRØMMETYDERE: Plaget av vonde drømmer? Det kan henge sammen med både psykiske og fysiske sykdommer. Illustrasjonsfoto: Colourbox
DRØMMETYDERE: Plaget av vonde drømmer? Det kan henge sammen med både psykiske og fysiske sykdommer. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Mareritt kan si noe om dine sykdommer

Å nevne mareritt og merkelige drømmer for legen, kan være lurt. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskerne bak en ny søvnstudie, mener å ha bevist at gjentakende mareritt og andre vonde drømmer kan være symptomer på sykdommer, skriver avisen Daily Mail

Studien ble publisert i publikasjonen «Sleep». I løpet av forskningsarbeidet er 6800 barn overvåket i flere år. Funnene viser at barna som hadde mareritt minst to eller tre ganger per uke i alderen to til sju år, hadde større sjanser for å utvikle psykiske lidelser som tenåringer.

Misbruk og mobbing

Lidelsene kunne være hallusinasjoner eller at de hørte stemmer. Forskerne sier hyppige mareritt kan tyde på emosjonelle påkjenninger, som misbruk eller mobbing. 

Voldsomme spill eller filmer like før leggetid, kan også virke inn på søvnen. 

Professor Patrick McNamara ved Harvard Medical School sier mennesker antakelig gjenopplever negative opplevelser i drømme, for å øve på å håndtere dem i våken tilstand. 

VOLDELIG: Parkinson's-pasienter har oftere voldelige mareritt, der de blir forfulgt eller jaget. Illustrasjonsfoto: Colourbox
VOLDELIG: Parkinson's-pasienter har oftere voldelige mareritt, der de blir forfulgt eller jaget. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Fysiske tilstander

Men mareritt kan også henge sammen med sykdommer av en mer fysisk art, ifølge studien.

Det er under søvnstadiet REM (rapid eye movement) vi drømmer. Dette er den lette søvnen, som kjennetegnes av at den som sover gjør raske bevegelser med øynene.

I gjennomsnitt opplever et menneske REM-søvn fire eller fem ganger per natt. Flere medisinske tilstander forårsaker mareritt, som får deg til å våkne under REM-fasen. Det sier søvnforsker og hjertespesialist Nicholas Oscroft ved Papworth Hospital i Cambridge.

Slutter å puste

Mareritt kan for eksempel skyldes søvnapné, som gjør at den som sover, slutter å puste midlertidig. Pasienter med søvnapné oppgir ofte at de har mareritt.

Under en studie ved universitetet i Swansea hadde prøvepersonene med de mest alvorlige symptomene også de mest ubehagelige marerittene.

En annen studie viste at 91 prosent av pasientene sluttet å ha mareritt da de fikk på seg en maske som presset luft inn i lungene deres mens de sov.

Dr Oscroft ved Cambridge-universitetet sier til Daily Mail at også hjerteproblemer kan knyttes til mareritt. Trolig er årsaken at mennesker med hjertefeil ofte opplever pusteproblemer om natten. 

Pusteproblemene kan få den som sover til å våkne om natten under REM-stadiet, og dermed huske hva han eller hun har drømt. 

Voldelige drømmer

Voldelige mareritt settes i sammenheng med sykdommen Parkinson's. Dette er en nevrologisk sykdom som fører til skjelving, samt stivhet og svake muskler og ledd. 

Innholdet i disse pasientenes drømmer er ofte svært likt.

– De blir jaget eller angrepet, og blir svært fysiske mens de drømmer. De sparker og slår, og skader ofte seg selv eller den de deler seng med, sier nevrolog Robert Brenner ved Spire Bushey Hospital i Watford til Daily Mail. 

Årsaken er ifølge Brenner at mennesker med Parkinson's, i motsetning til andre, ikke kobler ut musklene sine under REM-søvn. Dermed er de i stand til å sparke og slå når de plages av et realt mareritt. 

Overgangsalderen

Kvinner opplever ofte mareritt når de kommer i overgangsalderen. Når østrogennivået faller, frigir kroppen serotonin, som forårsaker hetebyger og humørsvingninger. Denne prosessen settes også i sammenheng med at kvinner opplever mareritt og søvnforstyrrelser i overgangsalderen.

Menstruasjon skaper også søvnforstyrrelser hos kvinner. Den britiske forskeren Jennie Parker mener det er kroppens temperaturøkninger som skaper mareritt under menstruasjon og i overgangsalderen.