LEVER I SKJUL: «Mette» har levd på hemmelig adresse i mange år. Hun har akseptert at hun ikke får tilbake et normalt liv. Foto: Privat
LEVER I SKJUL: «Mette» har levd på hemmelig adresse i mange år. Hun har akseptert at hun ikke får tilbake et normalt liv. Foto: Privat

«Mette» lever på flukt og er i skjul: – Vi er fanger

De kan ikke ha eget telefonabonnement, blir ikke tildelt fastlege og har vanskelig for å finne bolig.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 fortalte tidligere om kvinnen som lever på skjult adresse, såkalt Kode 6, av frykt for at hennes eks-kjæreste skal finne henne.

Trusselen mot henne er så alvorlig at vi ikke kan oppgi hvor i landet hun bor. «Mette» er ikke hennes egentlige navn.

Hun ble hundre prosent ufør etter omfattende mishandling. Mannen som utsatte henne for volden soner i dag en forvaringsdom. Han var dømt for drap før han møtte «Mette».

Lever som en fange

Selv lever hun under Kode 6, som det strengeste nivået av beskyttelse. Hun er ikke mulig å søke opp i folkeregisteret, der hun står oppført som «utflyttet».

Men selv om det høres trygt ut, føler hun at det er hun som lever som en fange, og ikke gjerningsmannen.

– Jeg er en fighter, men har sloss og flyttet på langs og tvers i åtte år. Jeg har vært under Kode 6 over ett år. Jeg har en sønn som trenger et stabilt liv, og det er vanskelig med alt det fæle hengende over oss, sier hun.

Enkle og hverdagslige ting blir vanskelig for henne. Ingen må vite hvem hun er. Hun er uføretrygdet, men kan ikke oppsøke Nav-kontoret uten å informere en Kripos-ansatt først. 

– Man kan ikke jobbe, og må til Nav for å slåss for penger til det man trenger, sier «Mette» til TV 2.

– Livredd

Men på Nav-kontoret, hos husverten eller andre steder på det nye bostedet kan ikke fortelle hvem hun er, eller forklare sin forhistorie. Frykten er at rykter om hvor hun befinner seg skal finne frem til personen som truer henne.

Hun forteller at angsten styrer det meste og at hun ikke tør bli kjent med nye mennesker. 

FRYKT: «Mette» og barna lever med frykten hver eneste dag.
FRYKT: «Mette» og barna lever med frykten hver eneste dag.

– Dette er ikke noe liv. Vi er fanger. Jeg er livredd og spør meg hele tiden om jeg gjør rett, om jeg tør bo her og om det er trygt, sier hun.

– Offeret er på flukt og i skjul

Hun har flyttet rundt i landet i åtte år. For ett år siden kom hun inn under Kode 6, men hun vurderer å gå tilbake til Kode 7 med besøksforbud. Det betyr at hun igjen vil være oppført i folkeregisteret, med hemmelig adresse. Men hun kan spores opp i offentlige registre, og risikoen for å bli funnet vil bli større. 

– Det skal ikke være slik at det er kvinnen som er utsatt for overgrep som skal være på flukt og i skjul. Det må være bedre å påvirke hvor gjerningspersonen kan bevege seg, for eksempel ved bruk av fotlenke som varsler hvis man kommer innenfor en radius av hvor kvinnen befinner seg, sier «Mette».

Tok Kode 6-sak til Høyesterett

Stine Sofie Stiftelse har engasjert seg i arbeidet for mennesker som lever under Kode 6. De hjalp en kvinne med å gå til sak mot staten for brudd på menneskerettighetene. Saken gikk helt til Høyesterett, som ga kvinnen medhold. 

– Resultatet var at riksadvokat Tor-Aksel Busch sendte beskjed til alle påtaleansvarlige landet rundt om at de måtte stramme inn der det er brudd på besøksforbud, sier Ada Sofie Austegard, leder ved stiftelsen.

– Men det er sikkert mange som lever på skjult adresse, som ikke en gang kjenner til denne saken. Det er sikkert mange som sitter i samme situasjon, som kan frigjøres fra å leve i frykt, sier Austegard.

– Ingen skal leve på flukt fra kjent trussel

Hun understreker at det er behov for en ordning der man kan gå i skjul, men ønsker andre løsninger der mennesker er truet av én bestemt person.

– Noen vil skjule seg fra hele slekten eller fra en kriminell organisasjon. Men ingen skal leve på flukt hvis det er én person som står for truslene. Om det innebærer 24 timers vakthold eller frihetsberøvelse er opp til påtalemakten, sier Austegard.

Avskåret fra rettigheter

Kriminolog Solgunn Eidheim ved Politihøgskolen har forsket på mennesker som lever på skjult adresse. Hun sier det er en vanskelig situasjon for dem det gjelder. 

KJEMPER FOR KODE 6: Leder av Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, kjemper for bedre liv for mennesker - og spesielt barn - som lever på skjult adresse. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
KJEMPER FOR KODE 6: Leder av Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, kjemper for bedre liv for mennesker - og spesielt barn - som lever på skjult adresse. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

– De må for eksempel ha noen andre til å abonnere på telefon for seg, og de kan ikke ha sin egen bankkonto. De får ikke tildelt fastlege og de får ikke tilsendt valgkort. Det er en del rettigheter de ikke får som vi andre tar for gitt, sier hun.

Opprettet som nødløsning

Kode 6 ble opprettet som en nødløsning der andre tiltak ikke fungerer, som som straff, mobile voldsalarmer eller krisesentere.

– Bakgrunnen for at Kode 6 ble opprettet er at det ikke fantes noen måte å beskytte ofrene. Det var ment som en nødløsning. Staten kan ikke bare gå inn og ta friheten til en person som er truet, men ville samtidig gi en anledning til å skjule seg, sier Eidheim.

Hun sier det jobbes på flere hold med å få til bedre ordninger for folk som ønsker å skjule seg, og slår fast at dagens ordning ikke er god nok. 

– En bedre løsning ville ikke inneholde bare straff for den som truer eller utøver vold. Det virker som det er en fordel å gripe tak i problematikken tidlig, sier Eidheim.