For Ågot er isklatring medisin

Om vinteren er fossene i Telemark frosset til majestetiske skulpturer. Isen glasserer klippene, fyller kløftene, og står som loddrette søyler oppe i fjellsiden.

Isen er en uimotståelig utfordring for isklatrene, som valfarter til Rjukan vinterstid.

Ny erfaring

Den andre helgen i mars dro Ågot Caroline Nilssen til Rjukan, sammen med Odd Magne Øgreid og Stig Anton Hordvik. De er ivrige klatrere, og ville kombinere årsmøtet i DNT Fjellsport med noen loddrette timer på isen.

Ågot har klatret i fjell i mange år. Det startet med at datteren hadde lyst til å begynne å klatre. Hun var ikke gammel nok til å gå på klatrekurs, så mamma måtte lære seg kunsten først. Nå klatrer Ågot mer enn datteren …

Mye vondt

Klatring er en tøff sport, både mentalt og fysisk. Hva er det som får en snart 50 år gammel dame til å slite seg opp loddrette fjellvegger og kald is?

– Jeg har en revmatisk sykdom, og har mye vondt i muskler og ledd. De vanlige medisinene mot dette har såpass store bivirkninger hos meg at jeg ikke kan bruke dem, svarer hun.

– Det eneste som demper smertene er å være i aktivitet som krever mye over lang tid. Da skiller kroppen ut adrenalin og endorfiner. 

Adrenalin er det som får kroppen til å yte ekstra, endorfiner er kroppens egen smertestillende medisin. Ågot har mindre vondt når klatringen står på, og effekten kan vare lenge.

– Noen ganger i mange timer etter at jeg er nede igjen. Da er det bare godt å være til!

Først opp

De tre klatrerne velger seg Sabotørfossen i Rjukan den første dagen. Fra en gammel kraftstasjon oppe i fjellsiden kaster den seg 120 meter utfor klippene, og ender inne i et juv nederst i dalbunnen. 

Været ikke er det beste. Det snødde, og er så mildt at det rant vann oppå isen her og der. Men Sabotørfossen er populær, det er allerede klatrere på vei opp isen.

– Vi måtte vente litt før vi kom i gang, forteller Ågot.

Ågot har klatret litt is tidligere, men det er erfarne Odd Magne som klatrer først når de endelig kommer i gang.

Hans jobb er å feste isskruene som tauet festes i. Faller Odd Magne før han har fått inn den første skruen, og fått klipset tauet inn på slyngen som er festet i skruen - da går han i bakken

Når Ågot og Stig Anton legger i vei oppover har de alltid tau over seg. Men å falle bør de uansett unngå. I hendene har de isøkser, på støvlene er det festet stegjern med kraftige brodder, og rundt livet henger det isskruer.

Selv om fallet stoppes fort er det derfor lett å skade seg selv eller en kompis, og de holder god avstand mellom seg.

Enkelt

Sabotørfossen er gradert til WI 5, noe som betyr at isveggene er 80-90 grader bratte. Denne gangen var fossen enkel og grei siden så mange hadde klatret den før dem.

– Isen var full av trappetrinn og mengder av hull å sette øksene i, forteller Ågot.

Tauene er 60 meter lange, og rekker altså ikke hele veien opp. For hver taulengde må de finne en trygg plass, feste seg i isen, trekke opp tauet, og så klatre videre.

På den andre taulengden var det Stig Anton som klatret først. Han hadde en stri tørn.

– Den andre taulengden var brattere, og det rant litt vann oppå isen, så det ble temmelig vått, forteller Ågot.

Ågot klatret med kamera på hjelmen. I videoen øverst kan du bli med henne hele veien opp en av fossene på Krokan, litt lenger oppe i Rjukan-juvet. Først langs den ene siden, så opp langs den andre. 

Skapt av fossene

Det er fossene som har skapt Rjukan. På begynnelsen av 1900-tallet ble elven Måna lagt i rør, og Norsk Hydro etablerte salpeterfabrikk på stedet. Byen har navn etter Rjukanfossen - den rykende fossen.

Sabotørfossen ble klatret første gang i 1993. Den har fått navnet sitt etter sabotørgruppen som sprengte tungtvannsfabrikken på Vemork i 1943. Etter aksjonen tok de norske soldatene seg ned i juvet ved fossen, og siden krigen har den hatt dette navnet.

Fjellene rundt Rjukan er så høye at byen er uten sol fem måneder i året. Det var så deprimerende å stå der nede i skyggen og se solen skinne på fjellsiden, at det ble montert to store speil oppe i fjellet i oktober 2013.

Speilene følger solens bevegelse, og lyser opp Torget i Rjukan.