PRESENTERTE REGNSKAPET:  Inge Andersen, Børre Rognlien, president i Norges idrettsforbund, og Jorodd Asphjell kommenterte tallene knyttet til søknaden til vinter-OL i 2022.
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
PRESENTERTE REGNSKAPET:  Inge Andersen, Børre Rognlien, president i Norges idrettsforbund, og Jorodd Asphjell kommenterte tallene knyttet til søknaden til vinter-OL i 2022. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Så mye kostet Oslo 2022-søknaden i fjor 

– Det er allment kjent at det koster å søke om et OL, sier idrettspresidenten.

Ullevaal Stadion (TV 2): Norges idrettsforbund (NIF) presenterte onsdag kveld regnskapet for 2013. Spesielt midlene som er blitt brukt inn mot den norske søknaden om OL i Oslo i 2022 vekket interesse.

Generalsekretær Inge Andersen og idrettspresident Børre Rognlien presenterte ikke sjokkerende tall, men summene viser likevel at det koster å være med på den olympiske søknadsleken.

Totalkostnaden rundt OL-søknaden i fjor var 12,5 millioner kroner.

Pengene fordeler seg slik:

  • 6,8 millioner kroner til folkeavstemningen i Oslo høsten 2013
  • 2,3 millioner kroner til innleid kompetanse
  • 1,4 millioner kroner til egne ansatte
  • 0,8 millioner kroner til møte- og reisekostnader
  • 0,7 millioner kroner til juridisk bistand i forbindelse med folkeavstemningen
  • 0,4 millioner kroner NIFs andel av avgifter til IOC (refundert i 2014)

– Det er allment kjent at det koster å søke om et OL og Paralympics. Det har heller ikke vært noen overraskelse for norsk idrett, sier Rognlien.

– Det er gitt informasjon om utfordringene og forventede kostnader på ledermøtet i 2013, herunder muligheten for at man måtte trekke på NIFs egenkapital. NIFs reviderte regnskap viser nå at belastningen på den frie egenkapitalen er begrenset til 4,9 milloner, hvorav 0,5 millioner er refundert i 2014. NIFs samlede egenkapital er ved årsskiftet 50,6 millioner, sier han.

I forkant av pressekonferansen hadde NIF-toppene møte med alle særforbundene der regnskapet - og spesielt pengebruken til 2022-søknaden - ble tatt opp.

Særforbundene kritiske til informasjonsflyten

Flere av særforbundene var kritiske til at de ikke hadde blitt informert tidligere om pengebruken. Ifølge Rognlien er det likevel ikke snakk om en gryende misnøye mot det sittende styret.

– De ga styret full tillit og ba oss om å fortsette med uforminsket styrke for å få OL i 2022 til Norge. De ba meg om å være mer rampete og ga meg fullmakt til å gå ut i media raskere, før jeg informerte dem. De hadde full tillit til at de ville få den informasjonen uansett. Det var en hyggelig beskjed, egentlig, sier han til TV 2.

– Det er viktig at vi svarer så tidlig at vi kan. Men jeg håper også på forståelse for at det regnskapet vi nå har presentert er en formidabel jobb for økonomiavdelingen vår. Det er ikke slik at vi har disse tallene når avisene ringer. Vi må bruke til på å finne frem til disse tallene, sier Rognlien.

Andersen informert også om NIFs totalregnskap. NIF hadde i fjor lønnskostnader på totalt 122 millioner, herunder også ansatte i Olympiatoppen. I tillegg var det konsulentkostnader på 34,9 millioner kroner, fordelt på 240 forskjellige leverandører. Det gir en totalramme på kostnadene på 156,9 millioner kroner.

– Men pengestrømmen innen norsk idrett var i fjor på 1,3 milliarder kroner, opplyste Andersen om.