Fra hønsehus til lite hus

Ønsket seg et sted å nyte sommeren i finvær og uvær.  

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var en gang et hønsehus...

Der det ikke lenger bodde noen høner. For hønene var borte, så også de som eide dem, nå hadde neste generasjon tatt over eiendommen. Og neste generasjon ønsket seg et sted å nyte sommeren, i finvær og i uvær, et sted å holde gjestebud til langt på natt, et sted som kunne gjøre eiendommen enda mer elsket.

HØNSEHUS: Slik så det gamle hønsehuset ut før «Tid for hjem» tok på seg oppdraget om å gjøre det om til et uthus.
HØNSEHUS: Slik så det gamle hønsehuset ut før «Tid for hjem» tok på seg oppdraget om å gjøre det om til et uthus.

Hva skjer om man gir denne oppgaven til et arkitektkontor?

Det er det det har handlet om i denne fortellingen. For arkitektkontoret En til En elsket oppgaven selv om utfordringene skulle vise seg å bli mange. Fristelsen med å rive og bygge et helt nytt lite hus ble så stor at tegninger på det ble utarbeidet. Et lite hus som nesten måtte tenkes på som et møbel, med innside og utside, og bruk på alle sider, ble etterhvert klart til å betraktes - på papiret.

Og så gikk tegningene til myndighetene med søknad om tillatelse til å både rive og å bygge nytt. Og det nydelige stedet lå både nære havet og med en gammel bevaringsverdig steinmur i front, så søknaden måtte sendes helt til fylkesmannen med ønske om dispensasjon fra en rekke punkter i bygningsloven.

Tiden gikk og lite hørte vi før nesten et år var gått, men så plutselig en dag var tillatelsen gitt og prosjektet klart til å realiseres. Og alt dette skjedde uten at de som eide stedet hadde sett en eneste tegning, selv om det sikkert hadde vært mulig for dem å ta en titt i byggesakspapirene, de stod i mot den fristelsen.

ARKITEKTENE: En til En-arkitekter på opptak
ARKITEKTENE: En til En-arkitekter på opptak
OPPMÅLING: Nøyaktighet er viktig.
OPPMÅLING: Nøyaktighet er viktig.

Litt vann over hodet…

Det viste seg at dette var et langt større prosjekt enn det Tid for hjem er vant til å håndtere. Her måtte vi inn med oppmålingsfolk, og vi hadde ganske strenge arkitekttegninger å forholde oss til.

Å rive det gamle hønsehuset klarte vi ganske bra selv, men så måtte vi få hjelp av både tid og entreprenør for grunnarbeid. Masser måtte graves ut, nye masser måtte fylles på, og et større støpearbeid måtte gjennomføres. Våren var kald og telen hard og betongen trengte tid for å herde.

Så når vi endelig kunne gå i gang med selve byggingen hadde det gått ca halvannet år fra vi satte i gang med denne ville ideen.

En spent gjeng

Det var en spent Tid for hjem gjeng som møtte på byggeplassen tidlig en morgen og som visste at vi hadde satt oss fore å bygge et helt hus på 4 døgn. Byggmester Andreas hadde ikke hatt god nattesøvn på lange tider, Einar maler stilte med snekkerutstyr, Gunnar elektriker med spade og Kjersti hadde lenge tenkt at går dette, så går alt. Utallige byggemøter hadde funnet sted, og det første kritiske vi ville møte på var om vi hadde tenkt riktig omkring stålkonstruksjonen som skulle bære hele bygget. Den var laget på mål, måtte plasseres nøyaktig og alle delene måtte passe 100% sammen. Og jammen gjorde de ikke det.

MALMFURU: Einar kler veggen med malmfuru
MALMFURU: Einar kler veggen med malmfuru
TAK: Tekking av tak.
TAK: Tekking av tak.

Malmfuru

Med stålkonstruksjonen oppe startet arbeidet med å kle bygget, legge tak og skru terrassegolv.

Materialene vi brukte var såkalt malmfuru, rett og slett kjerneved som fra naturens side er impregnert med harpiks. Dette følger gamle norske byggetradisjoner. Å hugge de rette furuene, og å så skjære ut planker og konstruksjonsvirke slik at de skal være spesielt holdbare. Om du ser på snittet av en furustamme som er felt så vil du se at midten har mørkere farge. Det er kun denne midten som er i plankene vi bruker, trevirke som altså er impregnert fra naturens side. Alvdal Skurlast som leverte dette til oss ble håndplukket av arkitektene, treverket skal få gråne naturlig over tid og det var altså viktig å finne det rette materialet.

Taket ble platet med kryssfiner og deretter tekket med Isola mestertekk.

Det høres så enkelt ut, men det var mye jobb, spesielt byggmester Andreas sin innsats med å få til et vakkert takutspring i hele fronten. Og litt ekstrahjelp hadde vi også,- Sokrates og Craig gjorde en kjempejobb med å legge store deler av terrassegulvet, vakkert krabbet mot alle berg det møtte på.

Glass

Hele fronten i huset er i glass. Det består av to faste felt i hver ende, og så en gigantisk (synes vi) foldedør på midten. Dette var spesialbestilt lang tid i forveien. De enkelte dørelementene henger i hovedsak fra en skinne i taket og følger et styrespor i gulvet. Hele affæren kan trekkes til siden og foldes som et trekkspill. Eller det kan være helt lukket eller bittelitt åpent. Flott system flott montert av Hole glass.

UTSIKT: Foldedører av glass.
UTSIKT: Foldedører av glass.

Utekjøkken

UTEKJØKKEN: Kjøkkenvask og benk.
UTEKJØKKEN: Kjøkkenvask og benk.

Familien hadde ønsket seg litt «kjøkkenløsning» og arkitektenes valg var å lage kjøkkenbenken ute i spissen på huset. Som en svevende avslutning av husmøbelet. Her ligger en Sensa granitt plate med en nedfelt stålvask. Vanntilførselen er ment å kobles av om vinteren.

Peis

Peisinnsats ble satt inn i den ene murveggen vi hadde støpt, innsatsen er i rustftitt stål og beregnet på utebruk under tak. Rundt peisinnsatsen limte vi skiferstein, fine biter jeg hadde liggende etter et tidligere hageprosjekt. Mener det var skifer type Offerdal.

PEIS: Peisinnsats i murvegg.
PEIS: Peisinnsats i murvegg.

Inne i huset

Vi hadde diskutert oss fram til at det var smart å bygge faste benker langs to av veggene. Benker som gir sitteplass til mange og som er dype nok til at man også kan legge sen «nedpå». Møbeltapetsereren har sydd sitteputer og rygger i mørkegrått stoff. For å gjøre det hele komfortabelt og avslappet syr jeg en haug med løse puter i vakkert stoff, plukket for å minne om utseendet på det gamle hønsehuset. Spissen under skråtaket får en større benk og enda flere puter, perfekt» hemmelig huleaktig» sted!

Vi snekrer et par småbord som også kan fungere som benker dersom man vi rigge til langbord. Faste og løse benker er i slik høyde at man også kan benytte dem dersom man vil sitte komfortabelt ved spisebord.

Bakvegg og tak blir kledd med finerplater, såkalte OSB plater. Disse er sammenpressete fliser som man tydelig ser i overflatestrukturen. Og så var spørsmålet: Skulle man la alt innvendig være ubehandlet og lyst? Eller skulle man beise tak og vegger i em mørk farge? Vi kom fram til et kompromiss der all stående kledning forble ubehandlet mens all OSB ble beiset i mørkbrun farge, tynnet med litt vann. En vellykket avgjørelse! Skikkelig fint ble det!

Benker og bord.
Benker og bord.
Kroken  med mørkbeiset osb.
Kroken  med mørkbeiset osb.

Lampethrilleren

Gunnars utelampe.
Gunnars utelampe.

Vår særdeles kreative elektriker Gunnar hadde ambisjoner (det har han stort sett alltid!) Og denne gangen hadde han tenkt ut noen skikkelig sære lamper syntes jeg.  Støpte skulle de være, noen små som skulle bli til pendler inne og noen større som skulle stå ute. Og utelampene,- det var de som var diskusjonstema, de skulle støpes i form av soilrør…

Men hvor gøy er det ikke å skifte mening? Å se at Gunnars iver og stå- på- mot resulterte i unike utelamper? Bøyer meg i hatten Gunnar! Og innependelene i betong er rasende flotte. Gratulerer.

Puh! Ferdig

Det skjer hver gang. Man jobber og jobber, gjør unna den ene arbeidsoppgaven etter den andre, og så kommer tidspunktet der alt er gjort og man starter med å rydde bort verktøy. Så kommer solen og en frisk og fin morgen, alt er ferdig, kostet, pyntet og fotograferingsklart. Og borte i veien venter to spente mennesker som er blitt eiere av et lite hus de ikke har sett ennå. Ikke fritt for at hjertet slår litt raskere enn ellers. Og det var kjekt å vise dem huset. Og man blir så glad når man ser at folk blir glade. Og det er bittelitt trist å kjøre fra stedet for siste gang, selv om det skal bli deilig å komme hjem og hvile ut.

Med det,- tusen takk for oss,- takk for en kjekk sesong og TUSEN takk til alle flinke folk som har hjulpet oss. Takk til alle kjekke handymanner, leverandører, sjåfører, mennesker på telefonen og ellers alle som har strukket seg det lille ekstra (ganske mye ekstra faktisk) for at Tid for hjem skulle få i mål denne tiende sesongen også. Vel blåst!

Kommer sterkt tilbake neste år!

Hilsen Kjersti

UTHUS: Ferdig hus!
UTHUS: Ferdig hus!
VELFORTJENT: Lunsj med «Tid for hjem»-gjengen.
VELFORTJENT: Lunsj med «Tid for hjem»-gjengen.