ANMELDER: MGP-profilen Jostein Pedersen, her ved en annen anledning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
ANMELDER: MGP-profilen Jostein Pedersen, her ved en annen anledning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Kjendisene reagerer sterkt på Pedersens Utøya-utspill

Anmeldte årets finalelåter.

Jostein Pedersen, tidligere MGP-programleder, skrev lørdag anmeldelser av alle kveldens finaleopptredener for blant annet Helgeland Arbeiderblad. 

Det var særlig en av anmeldelsene som har vakt sterke reaksjoner på sosiale medier i ettertid. 

«Nå må Mo til pers. Dette er et makkverk av en sang som har stjålet mer enn godt er fra Russlands vinner i 2008, «Believe» med Dima Bilan. Mo synger overdrevent og pretensiøst uten hensyn til tekst og melodi. Han har profilert seg som Utøya-overlevende. Derfor er hva som ligner maskingeværlyd i refrengene særdeles kynisk og vulgært. Fy Mo! Fy NRK!

Terningkast 1.»

Reagerer

Anmeldelsen vakte reaksjoner hos flere kjendiser på Twitter.

– Grøss og gru. Uverdig skrevet av #josteinpedersen om #mo#mgpnrk, skriver musiker Askil Holm på sin Twitter-konto.

 – Skam deg! Dette er bare smakløst og uten respekt. Fy faan, skriver Pernille Torp-Holte, daglig leder i Hartbeat managment.

Også TV2-profil Klaus Sonstad går ut mot Pedersen på sosiale medier.

«Jostein Pedersen skriver at mo har «profilert seg som Utøya-overlevende». Ikke et slag under beltestedet, mer som en kniv i hjertet». 

– Ikke hensikten

Jostein Pedersen har ikke besvart mediehenvendelser lørdag kveld, men Petter Stocke-Nicolaisen, sjefredaktør i Helgeland Arbeiderblad, sier det ikke var hensikten å støte noen.

– Hvis noen føler seg støtt av anmeldelsen, så beklager jeg det. Det tror jeg heller ikke var Josteins hensikt. Han har markert seg, og markerer seg fremdeles, som en tydelig kulturkommentator, med MGP som et av sine spesialfelt. Helgeland Arbeiderblad er stolt av å ha en slik medarbeider i huset, sier han til Dagbladet.

 Han understreker også at det ikke var Pedersens hensikt å kommentere Utøya, men musikken. Han forklarer at musikken ble opplevd som vulgær, og at det da er en musikkanmelders oppgave, og privilegium, å sette låtene inn i en kontekst slik Pedersen her har gjort.