COCKPIT: Slik ser arbeidsplassen til pilotene om bord i en Boeing 777 ut. Foto: Wikimedia Commons
COCKPIT: Slik ser arbeidsplassen til pilotene om bord i en Boeing 777 ut. Foto: Wikimedia Commons

Flyekspert : – Flyene burde selv kunne melde fra hvor de er til enhver tid

Din smarttelefon har større datakraft enn utstyret som kontinuerlig lagrer og tar vare på et moderne passasjerflys data- og kommunikasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Et av de viktigste forslagene til forbedringer i flysikkerheten etter Air France-ulykken over Atlanterhavet i 2009 var å utstyre moderne passasjerfly slik at de kunne kommunisere med satelittutstyr.

På den måten ville en eliminere de såkalte blindsonene, områder over store havområder hvor flyene er uten dekning når de passerer.

Fire år senere har lite eller ingenting forandret seg for pilotene i cockpit på langdistanseruter. Den største forandringen har istedet funnet sted bak i flyene, der passasjerene kan surfe på nett med mobil eller nettbrett mens de flyr i 12.000 meters høyde.

Flyet burde varsle selv

Det er ennå ikke funnet noen vrakrester etter Boeing 777-flyet til Malaysian Airlines i Sør-Kina havet og letemannskaper søker i blinde i et havområde som er på størrelse med Belgia.

I tillegg er leteområdet utvidet til nå også å gjelde deler av Malakkastredet.

Hvorfor kunne ikke flyet selv ha sendt ut melding om at noe uventet skjedde, og hvor det trolig styrtet?, spør flyeksperten Stephen Trimble fra Flightglobal.

Han peker på at moderne fly, til tross for å tilhøre en multimilliardindustri, er utstyrt med gammeldags kommunikasjonsutstyr etter hans oppfatning.

«Selv biler har bredbåndstilkobling i dag, mens det mest teknologiske transportsystemet vi har fremdeles befinner seg i radioens tidsalder», skriver Trimble.

Ikke utstyrt for datatrafikken

Mens flypassasjerer kan surfe på nettet mens de flyr, chatte med venner på Facebook eller teoretisk streame en film, sitter flypiloter og snakker med bakkekontrollene via radiosignaler.

Flyene er rett og slett ikke utstyrt til å handle store nok datatrafikkmengder hvis disse skulle streames over satelittnett kontinuerlig.

«Resultatet er en farlig stillhet når vi minst trenger det, i det som synes å være den største flykatastrofen på ti år», skriver Trimble.

– Vil bli dyrt

Flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet, Frode Lennyng, var inntil i fjor aktiv pilot på de største Boeing-maskinene. Han mener det er et spørsmål om kostnader.

– Flyoperatørene regner på kostnad og behov, og i den sammenheng vil det bli dyrt å skulle sende datatrafikk via satelitt kontinuerlig, sier Lennyng til TV 2.

Han poengterer at det finnes et system, ADSB, som gjør det mulig for piloter i dag å kommunisere via satelitt. Men dette er ikke obligatorisk, og heller ikke tilgjengelig på alle fly eller alle blindsonene.

– Man må også huske at alt utstyr som skal modifiseres må gå gjennom nitidige godkjenningsprosedyrer for å bli sertifisert av myndighetene. Det er en av årsakene til at det tar så lang tid å modernisere fly, sier han. 

SAVNET: Natt til søndag forsvant Boeing 777-maskinen. Foto: Wikimedia Commons
SAVNET: Natt til søndag forsvant Boeing 777-maskinen. Foto: Wikimedia Commons

Ikke dypt hav

Det tok nesten to år for den internasjonale leteoperasjonen etter Air France-ulykken å finne flyvraket på 4.700 meters dyp. Først da man klarte å innhente dataene fra flyets svarte bokser forstod man hvordan ulykken kunne skje.

Havdybden i Sør-Kina havet eller Malakkastredet er langt grunnere, store områder er kun 100 meter dypt. Det betyr at søk med miniubåt har større sjanse for å lokalisere et flyvrak eller svarte bokser som sender ut nødsignal.

Vil ha streaming

Skulle boksene befinne seg på havets dyp er det likevel ikke sikkert at de har klart seg, at datainnholdet er intakt. Det er også et argument for å få til en løsning med kontinuerlig streaming av flyets metadata, mener Trimble.

«Vi burde ikke trenge å vente i det hele tatt, det finnes teknologi som kan løse dette i dag», skriver han.