Det er en tydelig økning i jenter som ikke er fornøyd med sin egen kropp, ifølge en fersk undersøkelse utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ( NOVA).

12 prosent av de unge jentene som har deltatt i undersøkelsen, har et negativt selvbilde. Dette er en nesten en dobling på tre år. I 2010 var tallet 7 prosent.

Ungdomsundersøkelsen i Stavanger, som ble gjennomført i 2013 viser også at 17 prosent av jentene har et negativt kroppsbilde, mot 12 prosent i 2010. Tallene er basert på besvarelsen til nærmere 5000 ungdommer. 

Dømmer ut i fra utseende

Christina Tandrevold (16) og Gitte Krohn-Pettersen (15) er begge elever ved Austbø skole i Stavanger. De tror jenter på deres alder påvirkes av tilbakemeldingene de får gjennom sosiale medier.

STAVANGERUNGDOM: Christina Tandrevold (16) og Gitte Krohn-Pettersen (15).
STAVANGERUNGDOM: Christina Tandrevold (16) og Gitte Krohn-Pettersen (15).
PROSJEKTLEDER: Kristinn Hegna, forsker ved NOVA.
PROSJEKTLEDER: Kristinn Hegna, forsker ved NOVA.

– Gjennom Instagram ser man hvor fine andre er. Når man ikke føler seg like vellykket selv mister man fort selvtilliten, sier Tandrevold. 

Hun opplever at ungdom som får få «likes» gjennom sosiale medier blir sett ned på. 

FORFATTER: Silje Hartberg er forsker ved NOVA og medforfatter av rapporten.
FORFATTER: Silje Hartberg er forsker ved NOVA og medforfatter av rapporten.

– Ungdom ønsker å legge ut vellykkede bilder av seg selv fordi man blir dømt ut i fra utseende av andre. Det er veldig enkelt å skrive stygge kommentarer til hverandre anonymt på internett i dag. Om noen skriver at bilder av deg er stygge er det lett å la seg påvirke, sier Krohn-Pettersen. 

Økt trykk utenfra

Forskerne bak rapporten mener økningen skyldes høye krav til skoleprestasjoner, fritidsaktiviteter og utseende.

– Tallene sier noe om hvordan jentene har det og hvilke plager de går rundt med. Det viser også at de unge jentene måler sin verdi ut i fra utseende, sier Silje Hartberg, forsker ved NOVA til TV 2. 

Forfatterne av rapporten trekker begge frem sosiale medier som en arena hvor fokus på utseende og «det perfekte» dyrkes. 

– Nye sosiale medier har åpnet opp et nytt landskap hvor ungdommene kan hente innspill til sin egen identitetsutvikling. Problemet er at de sosiale mediene ikke viser bredden av livet, men heller understreker det vellykkede, sier Kristin Hegna, forsker ved NOVA og prosjektleder for undersøkelsen. 

Hegna trekker frem at ungdom har mobilen i hånden «hele tiden» og dermed mottar dette innholdet konstant.

PROFESSOR: Willy-Thore Mørch er professor i barn og unges psykiske helse.
PROFESSOR: Willy-Thore Mørch er professor i barn og unges psykiske helse.

 Klarer ikke å matche kvinneidealet

– Økningen henger trolig sammen med hvordan media fremstiller kvinnekroppen. I dagspressen florerer det halvnakne kvinner på forsidene og overfladiske budskap om hvordan man kan få et perfekt liv og utseende, sier Hartberg. 

– Selvbilde utvikler seg som følge av de forestillingene man har om egen kropp i forhold til idealene. Unges selvbilde blir knekt fordi de aldri klarer å matche det urealistiske kvinneidealet media presenterer, sier Willy-Thore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitet i Tromsø. 

Professoren hevder at det har vært et økende press i unges skolegang.

– Flere faller ut av skolesystemet fordi de ikke når opp til kravene som stilles. For mange er det for høy grad av teoretiske fag. Når unge mislykkes på skolen bidrar også det til at man mister selvbilde, sier Mørch. 

Foreldre må ta ansvar
– Dette er et problem som må håndteres på individnivå. Jeg tror det er viktig at foreldre snakker med barna sine om verdier. Et eksempel er å fokusere på personlige egenskaper fremfor utseende når man skal gi barna komplimenter, sier Hartberg.

Forskeren mener at samfunnet har et kollektivt ansvar for å beskytte unge jenter mot press som går på utseende og vellykkethet. 

– For at denne utviklingen skal stoppe trenger vi en stor offentlig debatt rundt problemet. Vi er nødt til å få mediene og programmer som dyrker idealet til å bremse. 

Han påpeker at dyrkingen av dagens  kvinneideal er «big buisness» og at det krever mye for å stoppe det. 

Andelen gutter med neagtivt selvbilde ligger på kun tre prosent, og dette har holdt seg stabilt de siste årene. 

– Guttenes idealer er annerledes og lettere å oppnå. Gutter har gjerne idealer innen trening eller musikk som driver med noe de selv kan lære seg. Interessene deres er dermed oppnåelig, mener Mørch. 

Oppsiktsvekkende
– Selv om tallene baserer seg på Stavangerungdommens besvarelse har vi ikke grunn til å tro at dette er en økende tendens bare i Stavanger, slår Hegna fast. 

Forskerne forteller at det er oppsiktsvekkende at det er en såpass stor økning på bare tre år. Hartberg påpeker at ungdommer har svart på akkurat den samme undersøkelsen tidligere år. 

Dagens ungdom beskrives som en «CV-generasjon» hvor det de presterer nå får betydning i en ukjent fremtid, trekker Hegna frem.

– Ungdommene har et press på seg i skolehverdagen og i fritiden hvor det de presterer i økende grad gis betydning fordi det er viktig fremtiden. Denne fremtidsdisiplineringen skaper en usikkerhet og et press som kan være vanskelig å håndtere, sier Hegna. 

Viktig med relasjoner
Undersøkelsen viser at hele 19 prosent av jentene har depressive plager. 44 prosent av de unge jentene i det siste har følt at «alt er et slit». Halvparten av jentene svarer at de er ganske eller veldig mye plaget av at de bekymrer seg mye over ting. 

– Vi vet at psykisk helse henger sammen med ensomhet. For å hindre dette er det viktig at ungdommene har gode, sosiale nettverk rundt seg. Det er avgjørende å ha gode relasjoner til jevnaldrende, sier Hegna.