DSB skal granske telenett-kollaps i Møre og Romsdal

Flere tusen kunder mistet telenettet i Møre og Romsdal, og AMK-sentralen har ingen reserveløsning.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag skjedde det som ikke skulle skje. Klokka ett på natten ble Telenors sambandssentral i Ålesund rammet av et massivt strømbrudd. Telenettet i Møre og Romsdal falt ned - og i ti timer var flere tusen abonnenter ute av stand til å ringe nødnummeret 113 dersom liv eller helse var i fare.

Denne gangen lå svikten hos Telenor, men til tross for avdekking av alvorlige svakheter ved landets 19 AMK-sentraler etter 22. juli - er beredskapen fremdeles ikke oppgradert tilstrekkelig. 

– Det mest alvorlige var at vi ikke hadde oversikt. Vi visste ikke hvor alvorlig og omfattende problemet var, så vi visste heller ikke hvor mange som prøvde å få kontakt med oss og ikke fikk kontakt med oss, sier Helge Ristesund assisterende direktør i Helse Møre og Romsdal.

– Det er klart du får noen tanker når du oppdager at samfunnet, og i alle fall vår del av samfunnet blir så fort rammet, det er litt skremmende, sier Ristesund.

DSB gransker

Per Brekke, avdelingsdirekør ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), mener det er uakseptabelt dersom en enkelt feil kan få så store konsekvenser. 

– Skulle det skje noe, en brann eller annet der man trenger nødetatene, så sier det seg selv at dette kunne forårsaket at mennesker ble syke og enda verre, sier Brekke.

Nå skal direktoratet nå i stand en rapport som beskrive hendelsesforløpet.

– Det virker som at det er en feil som har forårsaket at mange mistet telefon og bredbånd i mange timer, og det er ikke akseptabelt, sier han.

For liten utvikling siden 22. juli

Men både hendelsene 22. juli og bussdrapene i Årdal har vist hvor sårbare landets AMK sentraler er. 

For lite har skjedd for å sikre beredskapen ved AMK-sentralene. Og den 18. desember i fjor sendte Helsedirektoratet et brev til Helse- og omsorgsdepartementet der de identifiserer flere alvorlige svakheter.

«De fleste AMK-sentralene mangler fullverdige og testede reserve AMK-løsninger som kan fungere over tid. Dette anses som kritisk i forhold til hendelser der en AMK-sentral må evakueres på grunn av brann, bortfall av strøm, terrorhandlinger eller andre forhold.»

«Det bør snarest etableres robuste og testede reserve AMK-løsninger for alle landets AMK-sentraler.» står det blant annet i brevet. 

Ingen gode rutiner for nødsituasjoner

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Kristin Cordt-Hansen, som var med å forfatte brevet mener det er bekymringsverdig at det ikke finnes noe reserveløsning eller rutiner for sårbare situasjoner.

– Det som bekymrer oss er hvis en AMK-sentral skulle ha en brann eller en annen hendelse som gjøre at de faller ut, da må de ha et system hvor en annen AMK-sentral overtar og den bør være stor nok til å kunne håndtere det som kommer fra AMK-sentralene som har brutt sammen og de må ha trent på dette på forhånd, sier Kristin Cordt-Hansen, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. 

– Det er skremmende

Helseministeren bekrefter at situasjonen er alvorlig. 

– Jeg kan ikke svare for hva den forrige regjering har gjort på dette området med det brevet direktoratet sendte meg fulgte jeg opp umiddelbart i foretaksmøtet i begynnelsen av januar og ga klar beskjed om at halsregionen må prioritere å følge opp de forslagene som direktoratet der kom med, sier Bent Høie til TV 2.